“Gammel amerikaner” er en kategori som spiller på de gamle amerikanske avisstripene som dominerte norske julehefter i tiår etter tiår. De er nå på vikende front, og forbigås av det allestedsnærværende Disney-konsernet, og nyere norske humorserier. Delvis derfor, og delvis fordig tiden går, har vi nå lagt inn to hefter i denne kategorien som tidligere har vært i andre kategorier. Vi må vel bare erkjenne at verken Tommy og Tigern, eller Tom og Jerry er blodferske saker lenger.
Men er de gamle eldst? Eller hvem av de gamle er best? Det skal vi forsøke å nærme oss et svar på i dag!
Juleklassikere
Som nevnt tidligere år synes jeg det er et godt grep å bland tre ulike serier i ett.
Et helt hefte med bare Hårek, Snøfte Smith eller Skippern kunne blitt kjedelig. I litt mindre doser funker det bedre. Smith og Skippern byr på (til julehefte å være) relativt ferske striper fra 2010. Hårek er fra søttitallet. Det siste er nok klokt siden Dik Brown har betydelig morsommere vitser enn sønnen som tok over.
Snøfte Smith gir et interessant bilde av klisjeene om deler av det amerikanske samfunnet som er gitt mye oppmerksomhet av visepresidentkandidaten JD Vance. Etter hva jeg har lest, kanskje også et vel så realistisk bilde som han selv gir?
Skippern av Hy Eisman er litt stiv i streken, men fortsatt litt friskere i vitsene enn de evinnelige opprykkene av Bud Sagendorf vi fikk før. Men jeg gjentar min oppfordring om å grave dypere i det rikholdige arkivet til skippern, og kanskje også gå utenom søndagssidene. Segar eller London til jul hadde vært noe.
Begge de siste seriene har som nevnt 10-15 år gamle striper, noe som er ferskt til amerikanske julehefter å være. Det er en smule forfriskende å slippe saker fra femtitallet år etter år.
Pris 99, Sider 52, Kr/side:1,90
Terningkast: 4
Blondie
Det er klassisk Blondie fra femtitallet vi får her, med datidens kjønnsroller og standardbildet av en amerikansk middelklassefamilie. En voksen med kontorjobbinntekt finansierer to voksne, to barn, hunder og en flott enebolig. Sett sammen med Thomas Setlzers UXA-serie på Krinken, gir dette en interessant kontrast, eller et krøsskløpp som de sa i Lillelørdag.
Tegneteknisk er det fin klassisk amerikansk humorstripenivå. Vitsene er sådér, tidsvis humringsverdige, men preget av tidens tann.
Jeg savner forsåvidt et forord, samt at man ikke utnytter muligheten til å vise Blondie fra litt senere år også.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 3
Knoll og Tott
I år får vi Doc Winner-tegnede søndagssider fra 1950. Han holder en stil både på gags og tegninger som ligger ganske nært Knerrs. Heftet har en bonus gjennom er interessant forord av Kristian Hellesund. Alt i alt er heftet fylt av ganske stramt komponerte enkeltsider med en rampestrek på hver, så du vet hva du får.
Sitt velkjente rasismeproblem virker det som Knoll og Tott har løst rett og slett ved ikke å trykke striper med innfødte. Jeg synes ikke heftet taper seg særlig på det, så det er vel et greit valg.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 3
Kapteinens jul
I årets hefte får vi litt ekstramateriale i form av et gammelt femtiårsjubileum. Tegneseriesidene er hentet fra alt fra 50-70-tallet. Noen episoder går over flere sider. Denne serien er løsere i fisken både i manus og tegning og mer variert fortellermessig. Det funker bedre for ett helt hefte. Knoll og Tott blir fort repetetivt på nonogtretti sider i sammenligning. Kapteinens jul sin variasjon blir en styrke i hefteformat. Som en enkelt sønsagsside kunne vurderingen blitt annerledes.
Kapteinens jul løser rasismeproblemet sitt ved å utstyre heftet med en erklæring på siste omslagsside, men jeg vil også si at heftet er varierende i budskapet sitt. Det gjøres nemlig også narr av vestlige oppdagelsesreisende og deres leting etter og syn på innfødte, så totalen er ikke så verst for 50-70 år gamle sider.
Pris 89, Sider 34, Kr/side: 2,62
Terningkast: 4
Billy
Billy har ikke så ille hefte i år. Som i mange år nå, får vi to nytegnede historier, en av Sam Klein og en av Henrik Rehr, og resten klassiske søndagssider. Det som gjør dette litt mer interessant enn bare noen sider overpriset Billy er at de har valgt et temaheftet, konsentrert om den militære jeepen som er standardkjøretøyet i Billy, komplett med faktaartikler og ellers kuratert innhold.
Nå synes jeg ofte Billy-humoren kan bli litt banal, men om vi trekker dette litt opp fra en lav skår, kommer vi på akseptable 3,5.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 3,5
Fiinbeck og Fia
Dumme menn og troll til kjerringer i 1920-talls art deco stil har jeg vel kalt denne serien før og det står seg.
Årets historier er fra 1954, og det mest interessante er at vi får et tegnerskifte mot slutten, fra skaperen George McManus til Vernon Greene, uten at det er særlig synlig verken på tegnestil eller manus. Historiene går over en vant lest med Fia som vil dra med Fiinbeck i operaen, mens han vil spille kort med kompisene. Litt partnervold er det også. Et par sider med dette ville vært morsomt, men 36 sider på rad blir litt mye og ensformig. Men en fryd for øyet er serien. Det mest interessante er vel et par sider med noen tilbakeblikk til barndommen og livet da, sett fra 50-tallet.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 4
Tommy og Tigern
Tiden flyr. Det er på tide å innse realitetene og plassere denne med de tradisjonelle amerikanske seriene heller enn de nye humorseriene (på tross av ferske gjestespill fra bar bikkje og perler for svin). Tommy og Tigern kom bare ut i ti år, noe som betyr at utvalget av striper og sekvenser er begrenset, og at rutinerte serielesere som undertegnede, vil ha lest alt før en 2-3 ganger.
Men gitt premisset etc, framstår serien som betydelig mye mer givende og humoristisk avansert enn de 30 år eldre fiinbeck og Fie eller Blondie-stripene vi også får til jul. Så serien er bra, men overopptrykt. Gjestespillene er korte og OK, men midt på treet.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 4,5
Tom og Jerry
Ja, hvor skal jeg gjøre av denne? Det er vel strengt tatt også en gammel amerikansk serie selv om disse historiene ikke er eldgamle. Det som trekker klart ned her er at alle historiene er opptrykk av ganske nylig utgitt stoff. Åpningshistorien er småmorsom, men ville nok gjort seg bedre i tegnefilmformat, men repetisjonen/the running gag med Tom i en isblokk er jo litt småartig.
De andre historiene havner litt å samme boksen, og helheten faller litt mellom to stoler. Litt for retro for dagens småunger, men litt for barnslig til nostalgikere.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,47
Terningkast: 2
OPPDATERING:
Siden Fantomets årsalbum kom litt senere enn de andre juleheftene, og det i år er mest fornuftig å plassere det som tross alt er en gammel amerikansk avisserie, sammen med de andre gamle amerikanske avisseriene, koster vi på oss en oppdatering.
Fantomet årsalbum
Fantometbladet avgikk ved døden i 2018, men som en annen ånd som går oppstår han fra de døde med jevne mellomrom, ikke minst i årsalbumene vi har fått de siste årene. Årets utgave er en forbedring fra de senere årene. Vi får et tykkere hefte, med bare serier som ikke tidligere er utgitt på norsk. Ideen bak det er bra tenkt. Det er også utvalget – mest plass brukes på en relativt nye avisserie av DePaul og Manley, og litt kortere plass på to klassikere fra Lee Falk med hhv. Wilson McCoy og Sy Barry. Alt i friske og ferske farger.
Den tykke boken gir også en god sidepris.
Så mye for innpakningen og rammene rundt – hvordan er det med inholdet? Litt mer blandet kan jeg kanskje si. Jeg må overordnet si at hovedhistorien er svært dramatisk og inneholder mange spennende elementer. Det eneste som trekker ned er kanskje at den oppleves noe rotere og uavsluttet? Men jevnt over et positivt gjensyn med Vokteren av det østre mørke.
De to eldre historiene skjønner man kanskje litt hvorfor ikke er trykket på norsk før. McCoy-historien er litt, tja hva kaller man det – camp? og framstår mer som en parodi på “oppdagelsesreisende i den mørke jungelen”-historier enn noe annet, men den kan jo være småmorsom – også på en Scooby Doo-måte.
Barry-historien tilhører Falk og Barrys senere fase hvor humorelementer ble dratt mer inn i serien, med varierende hell. Men det er en helt OK gjenforetelling av hvordan “Stegy” ble oppdaget. (Selv om hele dette med hvordan et dinosauregg har overlevd millioner av år vil få enhver biolog til å gremmes).
Alt i alt, bra lell.
Sider 150, Pris 199, Kr/side: 1,33
Terningkast: 4.5
1 thought on “Julehefteanmeldelser 2024 Pulje 2: Gammel amerikaner”