Det er første november – og det betyr at butikkene vil begynne å bugne over av julehefter – og at de tradisjonsrike JULEHEFTEANMELDELSENE PÅ VENSTRESIDA.NET står for døren!
Som faste lesere vil se er layouten på nettsida litt annereledes i år. Det kommer av at nettsida er under en større oppgradering, og jeg derfor midlertidig har omdirigert domenet over til denne “sidebloggen” som normalt omhandler Antonio Gramsci-relaterte tema.
Det betyr også at den som er nysgjerrig på å sammenligne med tidligere års anmeldelser, må ty til Archive.org sin Waybackmachine, men det er ikke så vanskelig, du kan f.eks. gå hit for fjorårets anmeldelser: https://web.archive.org/web/20240228183124/http://venstresida.net/?q=node%2F4235
Nytt av året er at jeg som fysiker ikke klarte å la være å falle for fristelsen til å regne på pris og sidetall og avsløre betydelig forskjell på pris/side. Dette vil bli komplisert når vi kommer til en del av de nye norske humorseriene som har tradisjon for å ha svært få tegneseriestriper per side, men vi får se om jeg legger inn en justeringsfaktor når vi kommer dit.
Nok snikk-snakk: Over til Disneyheftene!
Kategori 1: Disney
Der Disneykatalogen har gått gjennom endringer de senere årene, hvor “God gammel årgang” forsvant i fjor, er det ingen større endringer i år. Vi får et eget Askepotthefte, som vel kan sies å være i tradisjonen fra “Disneys julaften” som kom for et par år siden. Ellers er heftene vi fikk i fjor fortsatt med oss.
Nytt av året: Askepott
Nå er det ikke helt nytt at det kommer noen utgivelser knyttet til noen av Disneys tegnefilmer, men denne Askepottutgivelsen som sådan er ny.
Den ligger tett opp til filmen, som sikkeet kan være en fordel for de som har gode minner til den. Den eneste ulempen er at det er en del typisk komiske actionsekvenser (katt jager mus etc.) som ikke gjør seg like godt i et tegneseriemedium hvor du faktisk ikke ser bevegelsene når det bare blir adaptert direkte. Tegningene har også en stil som mer eller mindre virker som klippet ut av filmen.
Det store formatet er pent, men blir litt uutnyttet når man har benyttet seg av digitale originaler som har så dårlig oppløsning at det som burde vært rene streker blir pikselert. Illustrasjonsbildene til slutt i albumet, viser at tegningene kunne vært gjengitt mye bedre.
I det hele en ok utgivelse som skjemmes av litt for dårlig arbeid på den tekniske siden.
Men jentungen på 4 likte historien høytlest da. Det skal sies.
Pris 129, Sider 62, Kr/Side: 2,1
Terningkast 3
Fant
Søndagssider fra 1967-68. Litt tjukkere enn de fleste andre hefter. Vakkert tegnet. Ting var litt mer forseggjorte i gamle dager før de kunne effektivisere ved hjelp av moderne teknologi.
Jeg husker jeg klaget over kvaliteten på vitsene i fjor, men i år synes jeg de er bedre. En del gode poeng er er det – gjerne etter hovmod står for fall-tradisjonen.
Men fortsatt ganske enkelt rent humormessig.
Sider 52, Pris 99, Kr/Side: 1,9
Terningkast 4
Jeg Onkel Skrue
Også i år får vi et julehefte basert på de s.k. “Kjempebøkene” i større format enn de andre heftene. Her får vi kanskje tre av de beste, lange historiene fra Carl Barks: Det gamle slottets hemmelighet, Gøy i Alaska og selveste Fantomet i Notre Duck.
Dette er tre absolutte favoritter, som gjør seg i stort format, så her er det bare å glede seg både til en trøkk seksten og “no ser eg atter…”
Det eneste som evt er negativt er at dette selvsagt er trykt opp mange ganger før, men jeg synes heller ikke disse er av de aller oftest opptrykte (bare på magefølelsen).
Pris 129, Sider 84, Kr/Side:1,5
Terningkast: 5,5
Donald Duck & Co
Det tradisjonelle flaggskipet i Disneys julehefteflora har skiftet profil et par ganger i karrieren, men holder nå koken med en blanding av halvgamle og nye serier. Årets hefte har et par klassikere, herunder en tidlig Don Rosa, som sikrer julestemingen fra første side, så følger det på med ikke tidligere utgitte serier, som holder grei Disney-standard, verken mer eller mindre.
Pris 89, Sider 36, Kr/side: 2,5
Terningkast: 4
Donald Duck Jul på 80-tallet
Her er det nostaligkick for oss som var kids på åttitallet. Jeg skjønner jo at Egmont vil utnytte jobben de har gjort med å scanne og lage faksimiler av alle gamle Donaldhefter til bokserien “de klassiske (tidl. komplette) årgangene” til å lage andre spesialutgivelser også, og fire gamle Donaldblader fra jula 80 og 81 er ikke å kimse av (selv om jeg har dem fra før i perm i kjellern). Å få med reklamen, konkurransesider, “klaffen” og (bilder av) julekalenderen fra 81 er også stor stas.
Disney har alltid vært et selskap som har satset kraftig på familieverdier og å ikke skyve noen potensielle kunder fra seg. Det ser man f.eks. tradisjonelt av den litt absurde onkel/tante – nevø/niese-familiestrukturen i Andeby. Med skiftende tider og nye kjøpesterke grupper blir det også for Disney viktig å ta avstand fra sin egen rasistiske historie, særlig sett fra en amerikansk kontekst. Det er derfor helt OK at eldre opptrykk har en standardtekst om “negative framstillinger” av mennesker og kulturer, selv om noe av poenget blir borte med en standardtekst. Da får man ingen kritisk refleksjon over det faktiske innholdet man trykker.
Det som er litt trist i dette heftet, men som utgiver har lite skyld i, er at to halvlange historier om Langøre er tatt ut. For nordmenn er Langøre- Bamse- og Mikkel- historiene bare artige dyrefabler. I USA er de derimot uløselig knyttet til Disney-filmen “Song of the south”, med sine grover rasistiske karikaturer av afrikansk-amerikanere. Disney har derfor valgt å forby alle opptrykk av disse seriene, selv i land hvor denne koblingen ikke er der. Det er synd, men det er vel enkel bedriftsøkonomi for Disney-konsernet. De tjener ikke mye av pengene sine på tegneserier langer.
Det litt kjedelige er at disse historiene er blitt erstattet med en enkelt stripe Donald av Al Taliaferro hver. De kunne jo bydd oss litt mer synes jeg.
Men det er ingen vits i å irritre seg så mye av noen Langørehistorier. De er ikke så morsomme egentlig. Alt i alt er dette en god nostalgitripp.
Pris 169, Sider 164, Kr/Side: 1,0
Terningkast: 4
Walt Disneys jul
Dette heftet har brukt å ny på rariteter fra Disneys rikholdige kabinett, men i år var Madam Mim og Hekla Heks det mest eksotiske. Ligner mer på et vanlig Donald-julehefte enn hva WDJ har brukt å være. Savner også Mikke av Gottfredsson.
Historiene er greie de, og det virker ikke som de har vært publisert før, men litt skuffende var det å ikke se mer særpreg. Dette blir midt på treet-donald mer enn noe annet.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,5
Terningkast: 3,5
Carl Barks jul
Det andre Carl Barks-juleheftet i år (!) er nok noe mindre interensant enn “kjempeboken”. Ikke for det – hovedhistorien “Du gyldne glitrende tre” er en av mine guilty pleasures av tidlig Barks, men den har vært relativt ofte opptrykt, i likhet med de fleste av Barks’ julehistorier. En ting er at de har gått “runden” i Carl Barks’ jul, slik at den kom ut i dette heftet i 2009, men den kom sist ut på norsk så sent som i 2022 i den tematiske pocketserien Egmont kjører med Barks-historier.
Men historien er ålreit, den andre historien i heftet er også fin, og viser den hårdhjertede Skrue sitt hjerte som smelter. Så får vinet par ensidere som er sjeldnere å se opptrykt som også er fine.
Alt i alt et bra hefte, om du ikke som meg har alt i en 4-5 opptrykk fra før.
Pris 89, Sider 36, Kr/Side: 2,5
Terningkast 4,5
Donald (norsktegnet)
En gjenganger blant vinnerne denne, og den skuffer ikke i år heller. Trioen Nærum, Løkling og Midthun skuffer vel strengt tatt aldri, selv om de er enda bedre noen år enn andre. I år kommuniserer heftet også litt med det beste av Barks-heftene, siden vi drar tilbake til Skrues slektssete i Skottland. Vi får vill skattejakt, spøkelser, forkledte skurker, en barndomskjærenste som får Skrue i det romantiske hjørnet og en del morsomme småepisoder gjennom det hele.
Det er i det hele tatt lite å trekke her. Om noe må det bli en slags gnagende følelse av at trioen kanskje har levert et og annet hefte som har vært enda bedre, men dette er trygt plassert i den bedre halvdelen av en produksjon hvor ingenting er dårlig.
Det som gjør at det sniker seg knepent over det flotte “Jeg, Onkel Skrue”-heftet er at vi tross alt får en helt ny historie. Det må da være verdt noe det også i en julehefteflora fullt av gamle opptrykk?
Pris 95, Sider 36, Kr/Side: 2,6
Terningkast: 6
Donald Ducks Julehistorier
Dette er juleversjonen av Donald Pocket – i stive permer og fylt med italienske Disney-serier.
Italienske serier hr alltid fylt meg med ambivalens. Det er hjemlandet til den fantasitiske Dylan Dog og stramt komponert western i Tex Willer. Disneyhisroriene har på sin side vært mer rotete – kanskje representative for det Italia som gav oss Bud Spencer og Terence Hill og Silvio Berlusconi.
Årets hefte (bok) er derimot i øverste halvdelav den italienske Disney-floraen. Det starter knallsterkt med en historie hvor vi møter igjen terratittene og fermittene, og får en liten dose kjemiundervisning. Det følges opp med en bevisstgjørende historie om vannknapphet, mens nr. tre er en tragisk historie om liberaliseringen av postvesenet og de dårlige vilkårene til ymse pakkebud. (Nå melder avisen i dag at det blir innført nasjonale krav om minstelønn for bud, men det har neppe nådd Andeby.)
Jeg kan ikke gå i detalj om alle historiene, men det finnes også en med et viktig budskap: Den beste gaven jula kan bringe er håp! Den eneste historien jeg kan huske å ha lest før er den om Langbein som slåss den fattgie manns kamp mot en grådig eneindomsbaron, men den er jo ikke blitt mindre aktuell den heller, med et eiendomsmarked mer og mer for de få rike.
Alt i alt et løft opp fra den mer vanlige middelmådigheten.
Pris 129, Sider 256, Kr/side (her dobler jeg siden sidene er halvparten av normal størrelse): 1,0
Terningkast: 4,5
1 thought on “Julehefteanmeldelser 2024 Pulje 1: Disney”