Innlegg i Klassekampen 12.5.2025.
Når man skal på trykk i en tradisjonell papiravis, må man som kjent ofte barbere det flotte alt for lange innlegget sitt for at det skal få plass innenfor de tilgjengelige rammene. Her på denne bloggen, er det derimot fullt mulig å legge ut det uredigerte førsteutkastet til papirinnlegget over i tillegg, så here goes:
Undersøk først, skriv etterpå
I sitt svar til meg om såkalt “DEI” og vitenskapelig metode 7.5, kommer Stig Frøland med en liten strøm av invektiver og talepunkter hentet fra amerikansk ytre høyre mot meg, som kan få stå uimotsagt til allmenn beskuelse. Innemellom kommer han derimot med et par mer substansielle påstander som kan fortjene en kommentar.
Det ene er at påstanden om at økt mangfold i forskningsmiljø bidrar til å øke kvaliteten på det vitenskapelige arbeidet mangler “vitenskapelig dokumentasjon”.
Da må jeg nesten spørre meg – har Frøland forsøkt å gjøre selv det mest rudimentære litteratursøk i vitenskapelige databaser, før han satte en slik påstand på trykk? Et leserinnlegg er ikke egnet for lange oppramsinger av litteraturlister, men la meg presentere bare en av de mest omfattende av studiene, den mye siterte “The preeminence of ethnic diversity in scientific collaboration” fra Nature Communications i 2018. Her har forskerne analysert over 9 millioner forskningsartikler, og konkluderer med at selv om resultatene selvsagt varierer både mellom fagfelt og ulike former for diversitet at “Broadly, we found that diversity was positively correlated with impact”. Som tittelen sier hadde etnisk diversitet størst påvirkning. Lignende resultater kan Frøland finne også fra mange andre studier. For fremtidige påstander om hva det finnes vitenskapelig belegg for eller ikke, anbefaler jeg Frøland å f.eks. gjøre et enkelt søk i forskningsdatabaser som Scopus før han sender inn lett dokumenterbar feilinformasjon til Klassekampen.
Det andre poenget til Frøland er når han avslutningsvis mistenkeliggjør min påstand om at den amerikanske høyresiden er underrepresentert i forskningen fordi de selv har forlatt vitenskapelige tenkemåter, ikke fordi de blir diskriminert mot.
Skal man kunne si noe vettugt om dette, må man ha med seg den idehistoriske utviklingen til amerikansk høyreside, vekk fra en tradisjonell konservatisme som forholdt seg til vitenskapelig kunnskap, til en Maga-kult som preges av ville konspirasjonsteorier og en avvisning av all forskning som bryter med deres eksisterende oppfatninger, om det nå er på diversitet, klima eller vaksiner.
En svært mye siterte studie av Gordon Gauchat fra 2012 (Politicization of science in the public sphere) viser at denne utviklingen startet allerede på 70-tallet, og at amerikanske konservative gradvis har fått mindre tillit til forskning siden da. Denne perioden var ikke preget av dagens kulturkrig, men i løpet av 80-og 90-tallet var det store offentlige diskusjoner om bl.a. evolusjonsteori, og etter hvert om klimaendringer (godt dokumentert i Oreskes og Conways bok “Merchants of doubt“), hvor amerikanske konservative av ideologiske og økonomiske årsaker hadde problemer med å ta inn over seg svært solide forskningsresultater. Så har vi sett i de senere årene, hvordan ulike former for “stigmatisert kunnskap” godt hjulpet av digitale algoritmer har ført slike miljø sammen med andre former for konspirasjonsmiljø og mer klassiske høyreekstreme miljø, ikke minst under Covid-pandemien, noe som i stor grad forklarer både utviklingen av amerikansk høyreside, og at du ikke finner så mange derfra i forskningsmiljøene lenger.
Forskere må som et minimum forholde seg til helt elementære vitenskapelige prinsipper. Det gjør ikke lenger store deler av amerikansk høyreside.
Forrige innlegg i saken: https://thegramsciblog.wordpress.com/2025/04/29/mangfold-og-vitenskap/
1 thought on “Undersøk først, skriv etterpå”