Innlegg i Adresseavisen 17.10.24: https://www.adressa.no/debatt/i/0V3056/korttenkt-av-adresseavisen
Adresseavisen påstår på lederplass 10. oktober at studentene “må tåle” å betale for å ta opp igjen beståtte eksamener. Dessverre hviler avisens påstander på en del misforståelser det er nødvendig å rydde opp i.
Norsk studentorganisasjon har kommet med betimelige kommentarer fra studentperspektivet, men vi føler et behov for å si noe om dette forslaget også fra perspektivet til oss som er ansatte ved universiteter og høgskoler. Å ønske en reduksjon i gjentak av bestått eksamen er legitimt, men dette må gjøres gjennom andre virkemidler enn studentbetaling.
Dette må ses i sammenheng med at f.eks. mange masterprogrammer har karakterkrav, og at “bestått” i teorien dermed ikke er “bestått” i praksis for den som ønsker å komme seg videre i studiene. Det samme gjelder for opptak til PhD. Det å ta opp eksamener kan dermed være helt nødvendig for den videre progresjonen i studiene, samme om man har bestått. Det er ikke noe studenter gjør for moro skyld.
Et underkommunisert poeng er også at institusjonene ikke har systemer for å kreve inn dette fra studentene. Sannsynligvis vil det koste like mye å drive inn disse pengene som det man vil få inn. Å innføre individuelle betalingssystemer i det som tradisjonelt har vært vår felles velferdsstat er byråkratisk og dyrt. På lik linje som ved skolepenger legger man her opp til budsjettkutt til institusjonene basert på en høyst usikker utregning angående mulige inntekter. Sannsynligvis vil de fleste institusjonene legge seg på den linjen UiB allerede har kommet fram til: man vil ikke kreve inn pengene. Da ender forslaget bare opp som et flatt kutt til institusjonene og lite annet. Det er det siste en sektor i krise trenger.