Innlegg i Adresseavisen 30.7.26
Enkelte ytterst på høyresiden har antydet at venstresiden har berøringsangst med terror begått av ekstreme islamister som terroren i Tyskland for et par dager siden.
Jeg mener det er tull. Det er selvsagt åpenbart at noen vestlige høyreekstreme vil forsøke å bruke dette til å piske opp hat mot vanlige muslimer, og det er riktig å være bekymret for dette, men forsøket burde falle ganske så flatt til bakken.
For de fleste av oss er det nemlig ganske åpenbart at ytterliggående voldelig islamisme (eller mer presist salafisme som det virker å ha vært i dette tilfellet) er bare en form av nettopp høyreekstremisme. I likhet med andre høyreekstreme hater de seksuelle minoriteter, de hater feminisme, og de vil gjenopprette det de innbiller seg er tradisjonelle patriarkalske hierarkier. De vil tilbake til det de innbiller seg er en mer “ekte” og tradisjonell form for religion, og de hater selvsagt venstresiden som har som mål å rive ned sosiale hierarkier, mens de selv er svært opptatt av å (gjen)opprette dem.
Den viktigste forskjellen mellom ekstreme islamister og vestlige høyreekstreme er hva de kaller guden sin (i synet på ham og hva han befaler har de fort mer til felles med hverandre enn med normale tilbedere av kristendom eller islam), og nøyaktig hvilke grupper som skal trone på toppen av det hierarkiske samfunnet de vil etablere. Ellers er det meste likt.
De er uttrykk for det samme fenomenet, og derfor er det heller ikke så rart at de ender opp med å ty til samme metoder. Forskning har også vist at den psykologiske profilen bak vestlige høyreekstreme terrorister og østlige høyreekstreme terrorister er til forveksling lik (jf. f.eks. Gambetta og Hertogs “Engineers of Jihad”). Forskjellen er at tankegodset har vokst ut av to ulike kulturkretser.
Dermed er det heller ikke så rart at de er fiender av hverandre. Høyreekstreme har alltid slitt med internasjonalt samarbeid, siden de gjerne mener å ha rett på en bit av de andres land eller har rett på å stå over andre i et eller annet rasistisk, kulturelt og/eller religiøst hierarki. Høyreekstreme fra nabolandet/religionen vil jo gjerne ha det omvendt.
Et viktigere spørsmål er hva vi gjør med det. Det meste tyder på at terroristen fra Berlin er blitt radikalisert som ungdom. Han vokste ikke opp i noe salafistisk hjem. Dette er trekk vi kjenner igjen også fra våre lokale terrorister her hjemme. De gjennomfører kanskje handlingen alene, men hatet bak handlingen har blitt bygget opp av et fellesskap over tid, ofte på nett, men ikke bare.
Årsaken til at begrepet “pennen er mektigere enn sverdet” har fått et så langt liv er at det fanger noe viktig. Ord kan mobilisere til handling, og en penn kan reise tusen sverd om den er skarp nok. Vi lever dessverre i en tid hvor det er svært mange som forsøker å puste til hatets flamme. Vi ser det mot skeive i forbindelse med Pride hvert år, og terroren mot Pride i Norge har ikke dempet det. Det virker heller som de som hater skeive har fått blod på tann. (Også her finnes det forskning som viser at vold og hatefulle ytringer gjensidig forsterker hverandre.) Men også overfor etniske og religiøse minoriteter ser vi økt hat og radikalisering. Det meste tyder på at denne spredningen blir hjulpet av algoritmene til de store sosiale medier-plattformene. Det skremmende er radikaliseringen som skjer blant enkelte grupper unge menn, historisk er det disse som begår terrorhandlinger.
Vi kan ikke bure inn alle menn til de blir voksne i hodet og ikke bare i kroppen, men det haster å ta grep overfor dem som oppildner dem. Ett viktig grep er å ta et oppgjør med den naiviteten mange møtte ekstremismen med etter 22. juli, og hvor kontrære og ytterliggående stemmer ble løftet fram av store mediehus. Med en av de største hatsprederne globalt i det hvite hus, er det naivt å tro at de amerikanske tek-gigantene vil møte noen reguleringer der i gården, men vi andre bør kunne stille krav.
Vi må både gjennom lovverk og hver enkelt av oss, bli mindre tolerante overfor de intolerante. Om vi nå møter hatefulle ytringer av en sint onkel i et familieselskap eller en venn som har sittet litt for lenge på et tvilsomt nettforum, bør vi si ifra. Overfor AI-styrte bot’er på sosiale medier hjelper ikke slikt. Der må myndighetene trå til, og stille krav til selskaper som lar seg bruke i ondsinnede påvirkningskampanjer av kjente og ukjente aktører som vil så splid og hat i våre samfunn.
Vær som Fantomet: Hard mot de harde.
