Mange er kjent med det faktum at om man begår en straffbar handling som er litt for alvorlig til å kunne straffes med bot, men ikke alvorlig nok til noen lengre fengselsstraff, kan man endre opp med å tilbringe noen dager eller uker på en åpen soningsanstalt med spikring av paller som straffearbeid.
Vazelina Bilopphøggers gjør et humoristisk poeng av dette i låta “Spikre Paller”, hvor de etter råkjøring mottar denne straffen som en belønning, og hvor det å stå og spikre paller ute i sola sammen med kompiser er en hyggelig ferie fra hverdagens mas.
Dette paradokset setter søkelyset på hvilken status manuelt arbeid har i samfunnet vårt, når det uten at det stilles særlig mange spørsmål rundt det, enkelt kan kategoriseres som en straff. Når straffesystemet anser manuelt arbeid som noe det er passende å sette lovbrytere til i almennpreventive henseender, hva sier det om synet på den store delen av befolkningen som har dette som sitt daglige virke?
I deler av forskningsaktiviteten min, har jeg sett på hva som motiverer ingeniørstudenter til sine studievalg. Mange av studentene kommer fra yrkesfaglig bakgrunn og/eller manuelt arbeid, og som de fleste av oss som har drevet med manuelt arbeid vet, er det absolutt slitsomme ting med det. Mange studenter velger å ta utdanning som ingeniører fordi de vil bort fra sitt nåværende manuelle yrke. Det er kjedelig og repetitivt, det er hardt for kroppen, og ikke noe de ser for seg å kunne stå i til pensjonsalder, det er slitsomt å jobbe utendørs i all slags vær, og det er ofte dårlig betalt. Slik sett er det elementer ved det manuelle arbeidet det er rasjonelt å ønske seg bort fra.
Men vi trenger arbeidere i dette samfunnet. Synet på manuelt arbeid som en straff for de som har begått mindre alvorlige lovbrudd, eller de som ikke har tatt den rette utdannelsen, gjør at det ikke tas så store grep som det burde gjort, både med tanke på lønnsnivå, og å gjøre arbeidshverdagen mer variert og mindre fysisk krevende.
Men som Vazelina Bilopphøggers får fram så effektivt, kan det også være mye positivt med manuelt arbeid: Kameratskapen i arbeiderfellesskapet, frisk luft når sola skinner, det å rett og slett se de fysiske og konkrete fruktene av arbeidet ditt, og kunne ta kvelden vel vitende om at du har gjort et godt dagsverk. Det kan være ålreit å ha slike jobber, om vi som samfunn legger til rette for at det skal være det.
Om vi betaler folk skikkelig. Om vi gjør det mulig for folk å gå av med en anstendig pensjon om kroppen sier stopp, selv om du ikke er fylt søtti. Om vi gir folk mer varierte arbeidsoppgaver og mer autonomi i jobben. For eksempel.
Men skal vi få til det, må vi ikke se på manuelt arbeid som en straff. Gi fyllekjørerne i oppgave å føre regnskap i stedet.