Det er prinsipprogramdebatt i Klassekampen, og det får meg jo til å føle meg som ung og i 2014 igjen! Som vanlig må jeg kutte førsteukastet litt, men jeg limer inn det under, så finner du en nybarbert versjon hos Klassekampen.
Les hele setninga (og programmet)
Jeg vil takke RU’s Arne Eikre for å i sitt svar til meg 16.4 bli mer konkret. Med mer konkrete poenger minker muligheten for misforståelser og å snakke forbi hverandre.
Eikre påstår at siden Rødts prinsipprogram sier at Rødt ikke skal gå inn i regjering for å administrere kapitalismen, var det et eksempel på at Stortingsgruppa styrer partiet, når Rødt sin maktstrategi åpnet for å gå i regjering (om enn med enorme forbehold).
Jeg er uenig i Eikres lesning av prinsipprogrammet. Når vi leser hele setninga, hvor det nettopp står presisert å “administrere kapitalismen”, åpner dette nettopp for å gå inn i regjering, dersom man er i en politisk situasjon som gjør at man gjennom et slikt grep kan gjøre noe annet enn å administrere kapitalismen, dvs. bevege seg bort fra den. Dette kan ikke gjøres fra parlamentariske organer alene, men krever slik prinsipprogrammet også slår fast og som jeg poengterte i mitt forrige innlegg, en vekselvirkning mellom parlamentarisk og ikke-parlamentarisk arbeid.
For prinsipprogrammet er slett ikke avvisende til parlamentarisk arbeid, som det også slår fast i sosialismekapitlet er allmenn stemmerett og valg til politiske organ er en selvfølge, og kimen til sosialisme finnes allerede i dagens samfunn. Vi kan altså bygge videre på og utvide elementer ved dagens samfunn i kampen for sosialismen, og vi kan i denne kampen også gå i regjering, dersom det er formålstjenlig i nettopp denne kampen for sosialismen. Dette er noe helt annet enn å “administrere kapitalismen”.
Nå ledet jeg Rødts prinsipprogramkomite i 2014, og satt i den samme komiteen i 2019, men jeg mener ikke med det at min tolkning av prinsipprogrammet nødvendigvis skal være autoritativ, men jeg mener den i det minste er relevant.
Dersom det er behov for å klargjøre og presisere uenigheter (som vi har her) rundt hva Rødts prinsipielle standpunkter betyr i praksis, i en gitt situasjon mellom landsmøter, tilligger det nettopp landsstyret, slik Eikre påpekte i sitt innlegg, å gjøre slike beslutninger – dvs. partiorganisasjonen, og ikke stortingsgruppa. Når Rødts landsstyre vedtok at en forutsetning for regjeringsdeltagelse var “endringer som kraftfullt utfordrer eneveldige kapitalaktører, EØS-avtalen og stormaktsinteressene, og flytter makt til folk flest“, har landsstyret sagt seg enig i min tolkning av prinsipprogrammet, og ikke Eikres. Det er ikke mer mystisk enn det. Det er også viktig at maktstrategien er oppfølging av et landsmøtevedtak om avklaring av strategien før valget i 2025. Den er altså et resultat av at landsmøtevedtak følges opp, ikke omvendt.
Prossen Eikre beskriver gjennom sitt innlegg viser dermed nettopp at partidemokratiet fungerer, og bekrefter poengene i mitt opprinnelige innlegg.