Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined property: stdClass::$theme in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\theme.inc on line 45
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 553
Notice: Undefined offset: 8192 in C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc on line 560 venstresida.net - Ymse
http://localhost/drupal7/?q=taxonomy/term/14/0
noMot nostalgien!
http://localhost/drupal7/?q=node/4243
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/FstEf3E.jpeg"/><br />
<b>I dag er det tydeligere enn de fleste andre dager at det nye året fødes ut av det gamle.</p>
<p>Det er et godt tidspunkt til å ta et oppgjør med nostalgien. I min egen generasjon merker jeg f.eks. en god del nittitallsnostalgi. Men problemene i vårt årtusen følger av feilene som ble gjort på nittitallet.</b></p>
<p><b>En triumfalistisk ide om frihandel, avreguleringer og privatkapitalistisk vekstideologi etter den kalde krigen skapte både kaoset under Jeltsin i Russland som gav oss Putin, det hindret virksomme grep mot klimaendringer og det skapte avindustrialisering og sosiale ulikheter i vesten som beredte grunnen for ytre høyres tilbakekomst og Trumpismen.</p>
<p>Fortiden er ikke svaret. Det var fortiden som fødte nåtiden. Det er framtiden som er svaret, og den skaper vi sammen!</p>
<p>GODT NYTTÅR!</b></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4243#commentsPolitikkYmseSun, 31 Dec 2023 20:45:19 +0100ronny4243 at http://localhost/drupal7Julehefteroundup 2023: Årets beste julehefte(r)!
http://localhost/drupal7/?q=node/4235
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/uZ1I4qj.jpg"/></p>
<p><b>Som i etter hvert mange år nå har Venstresida.net også i år begått julehefteanmeldelser. Det har vært en prosess over flere uker i mange ulike kategorier. I denne samleposten gir vi en oversitk over kategoriene, presenterer (på nytt) vinnerne i de enkelte kategoriene, og til sist: Vi kårer årets beste julehefte!</b></p>
<p><!--break--></p>
<h2 ALIGN=center>Årets kategorier og vinnere!</h2>
<div class="tabla-con-imagenes">
<table width=600 cellspacing="0" cellpadding="0">
<tr>
<td>
<img width=250 src="https://i.imgur.com/nVaws7H.jpg/" alt="Dunce"><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4226"><b>Pulje 1: Nye humorserier, Vinner: Dunce!</b></a>
</td>
<td>
<img width=250 src="https://i.imgur.com/kAuaBij.jpg" alt="Donald"><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4227"><b>Pulje 2: Disney, Vinner: Donald (Norsktegnet)!</b></a>
</td>
</tr>
<tr>
<td>
<img width=250 src="https://i.imgur.com/EJLx6dN.jpg" alt="Flåklypa"><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4228"><b>Pulje 3: Norske humorklassikere, Vinner: Flåklypa!</b></a>
</td>
<td>
<img width=250 src="https://i.imgur.com/ErUSrqG.jpg" alt="Fiinbeck"><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4231"><b>Pulje 4: Gammel amerikaner, Vinner: Fiinbeck & Fia!</b></a>
</td>
</tr>
</table>
<p> <aside></p>
<p ALIGN=right></p>
<p> </aside>
</div>
<p><center><img width=250 src="https://i.imgur.com/rGTgQR0.jpg" alt="Dunce"><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4233"><b>Pulje 5: Kombiklasse - Europas beste julehefter og juleaction, Vinner: Asterix!</b></a></center></p>
<p>Så er turen kommet til å </p>
<p>...trommelommelomm....</p>
<p>kåre...</p>
<p><font size=5 color=red>ÅRETS BESTE JULEHEFTE!</FONT></p>
<p>Så har vi kommet fram til førjulsseansen alle gutter og jenter har gledet seg til helt siden tjuanddagen: Kåringen av årets beste julehefte. Men hvordan skal det skje? Skal jeg bare se på terningkastene? Skal jeg gjøre en reevaluering av de beste heftene? Det viser seg at en kombinasjon er nødvendig! </p>
<p>Det er nemlig to hefter som har fått årets toppskår, 6-, Dunce og Norsktegnet Donald! Begge har altså ekstremt høy kvalitet - og begge er endog norskproduserte. De tilhører noe ulike sjangre så for å skille dem er det beste å forsøke å benytte seg av sjangeruavhengige, objektive kriterier. Donald gir deg en hel, nytegnet historie som fyller hele albumet. Dunce har også en flott nytegnet historie, men sper på med striper. På den andre siden er Dunce betydelig tykkere enn Donald (52 s mot 36 s) med bare marginalt høyere pris (99 mot 89 kr), noe som gir en pris på 1,90 kr/side for Dunce, mot 2,47 kr/side for Donald!. Dette er sannelig ikke lett. Også de objektive kriteriene peker i hver sin retning!</p>
<p>Jeg gir opp! Det blir delt førsteplass!</p>
<p> <img width=250 src="https://i.imgur.com/nVaws7H.jpg/" alt="Dunce"><img width=250 src="https://i.imgur.com/kAuaBij.jpg" alt="Donald"><br />
<i>DONALD DUNCE: Mot enkelte dilemma må selv julens strengeste anmelder gi opp! Du må kjøpe begge!</i></p>
<p><font size=5 COLOR=RED>HONORABLE MENTIONS:</FONT><br />
Som en tilleggsservice til dere som vil kjøpe en passe bunke hefter av god kvalitet, gir vi her en oppsummering av alle (de 2) heftene som ikke er nevnt over som fikk en femmer eller mer. Disse bør alle koste på seg til jul, selv om det er dyrtid. Dropp ribba i stedet!<br />
<font size=5><br />
Ingeniør Knut Berg<br />
Nr. 91 Stomperud</font></p>
<p>Kjøper du inn disse to i tillegg til puljevinnerne, har du en lekker og variert liten bunke med 7 julehefter å kose deg med til jul!</p>
<p><b>Oppsummering av generelle tendenser i juleheftebunken:<br />
Årets opptur:</b> Svært mange norske serieskapere viser seg fra sin beste side. De beste Donaldserieskaperne i verden i dag er faktisk norske! Den nye norske humortradisjonen er livskraftig. Flåklypa overlever forfatterbyttet fint, en klassiker som Stomperud hever seg på manussida og nyskapende bidrag som nye Knut Berg gjør seriejula til en sann glede!</p>
<p><b>Årets nedtur:</b>Slett redaksjonelt arbeid! Litt for ofte legger redaksjonene litt for lite arbeid i juleheftene, og velger minste motstands vei, noe som gir oss dårlig tekstgjenkjenning i Bustenskjold, for lav digital oppløsning i flere Disney-hefter, dårlige komprimerte bilder i Kapteinens jul, forvridde serieruter i Sølvpilen og opptrykk av de få seriene vi allerede har fått i slikt format i Modesty Blaise.</p>
<p>Mye er bra, men det finnes forbedringspotensiale!</p>
<p><B>God jul!</b></p>
<p><b>Les også andre julehefterelaterte oppslag:</b><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4234">Bustenskjold-indeks</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4225">Den store julehefteskandalen!</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4185">Årets julehefter 2022</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4187">Julehefteanmeldelser på NRK 2022</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4135">Årets julehefter 2021</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4137">Julehefteanmeldelser på NRK 2021</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4094">Årets julehefter 2020</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4095">Julehefteanmeldelser på NRK 2020</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4018">Årets julehefter 2019</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/4023">Julehefteanmeldelser på NRK 2019</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3938">Årets julehefter 2018</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3939">Julehefteanmeldelser på NRK 2018</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3896">Årets julehefter 2017</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3831">Årets julehefter 2016</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3769">Årets julehefter 2015</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3666">Årets julehefter 2014</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3564">Årets julehefter 2013</a><br />
<a href="http://venstresida.net/?q=node/3421">Juleheftenes politiske økonomi</a></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4235#commentsKulturHumorYmseWed, 22 Nov 2023 10:56:34 +0100ronny4235 at http://localhost/drupal7Årets julehefter 2023 - Pulje 5: Kombiklasse - Europas beste julehefter og juleaction!
http://localhost/drupal7/?q=node/4233
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/uZ1I4qj.jpg"/></p>
<p><B>Siste pulje ut er en blandingskategori hvor vi kombinerer et knippe europeiske serier, som ikke har en like stor juleheftetradisjon, med noen actionserier som heller ikke passer så bra i andre kategorier.</b></p>
<p><b>Idefix</b></p>
<p>I år som i fjor får vi et Idefix-album i klassisk fransk-belgisk stil basert på tegnefilmserien som går på Rikskringkastingen. Jevnt over har albumet bra kvalitet. Det inneholder tre korte historier, med litt varierende nivå på manus, fra OK til bra. Tegningene er derimot svært gode. Særlig den siste historien løfter albumet med fiffige populærkulturen referanser til både King Kong og Terminator 2.</p>
<p>Det holder nok ikke helt helt Asterixnivå og er kanskje mer beregnet på den litt yngre målgruppen til TV-serien, men fungerer fint.</p>
<p><b>Terningkast: 5 -</p>
<p>Asterix</b><br />
Ny Asterix - samme tegner, ny forfatter. Tegningene er som tidligere album OK, men Conrad når ikke opp til Uderzos strek og blikk for detaljer. De er liksom litt slappere. Særlig synes jeg hakepartiet til Cæsar bærer preg av dette. Det er et bittelite irritasjonsmoment, men ikke noe stort problem.</p>
<p>Men hvordan er det så på manussiden? Vil den nye forfatteren, Caro, løfte serien, eller er franske tegneseriers flaggskip på samme vei som sjørøverne når de ser gallere nærme seg? </p>
<p>Her vil jeg si jeg er positivt overrasket. Historien er klassisk Goscinnysk med en romersk luring som fører gallerne på ville veier. Den er gjennomgående godt gjennomført selv om hovedgrepet kanskje ikke er så originalt, men jeg mistenker det er noen litt interne franske franske referanser jeg ikke tar. Et tydelig løft er derimot at Caro bidrar med mer smågags underveis enn vi har fått de siste albumene, noe som gir litt mer klassisk Goscinny-følelse! Og å gi en blasert gubbe som har slitt seg gjennom Uderzos siste manus håp om at serien skal nå gamle høyder er ikke verst!</p>
<p><b>Terningkast: 5+</p>
<p>Sølvpilen</b><br />
Fortsatt er Sølvpilen-juleheftet basert på faksimiler av gamle blader. Fortsatt er det tilfeller hvor bilder blir "dradd" (forvrengt "aspect ratio" som det heter på TV'en) for å passe det nye formatet, men jeg synes det er litt bedre enn i fjor i det minste. Det er da noe.</p>
<p>Frank Sels var kjent som westerntegneren som tegnet raskere enn sin egen skygge, og det synes jo delvis på tegningene. Det er ikke den store detaljrikdommen, men åpenbar masseproduksjon. </p>
<p>Historiene i år er ikke så verst. Særlig den andre historien om slavehandel er actionfylt. Det eneste problemet er at det virker som den starter midt i, og er del to av en fortsettelseshistorie. Om ikke det stemmer er det er merkelig manusgrep. Om det stemmer burde de byttet ut den første historien med del en. </p>
<p><b>Terningkast: 3</p>
<p>Fantomet</b><br />
Nå som de legger ned bokserien med klassiske årganger av Fantomet, er dette årsalbumet den eneste norske utgivelsen som er igjen av det engang så stolte flaggskipet blant norske tegneserieutgivelser (etter Donald). </p>
<p>Er det verdt å ta vare på? Jeg synes valget med å ta en nyere søndagsserie, en klassisk Falk/Barry samt en gammel naivistisk McCoy funker bra. Gjengivelsene og fargene er flotte. Den første historien er litt søt, med en ung detektiv som avslører dyresmuglere. Jeg begynne rogså å venne meg til streken til Jeff Weigel. Han har en detaljrikdom og tydelighet i streken som er bedre enn det meste av nyere avisserier. Barry-episoden er av de klassiske og gode og jeg tror ikke (uten å ha sjekket) at den er overpublisert. Jeg synes også McCoy-serien gir et fint nostalgisk tilbakeblikk på svunne tider. Flere julehefter burde gjøre sånn - gi oss blikk fra de ulike epokene i en series lange liv.</p>
<p><b>Terningkast: 4+</p>
<p>Modesty Blaise</b><br />
Alle historier om Modesty Blaise er trykt opp på norsk - mange ganger. Hva er så poenget med å trykke opp en historie en gang til? </p>
<p>Jo det er et godt poeng - for noen år siden skaffet Egmont tilgang på trykkeoriginaler av betydelig bedre kvalitet enn det vi hadde fått tidligere. Det liggende formatet med to avisstriper på hver side, lar virkelig disse komme til sin rett. </p>
<p>Før vi fikk disse "Årsalbumene" var det faktisk bare noen veldig få Modesty Blaisehistorier som var publisert i dette formatet, og det var de som kom i de såkalte "Agent X9 Gull"-bøkene: dessverre er de Modesty-historiene vi har fått i årsalbum så langt vært nøyaktig de samme historiene vi fikk i "Gull". Dermed lukter dette svært mye av "trykk opp noe gammelt som krever minimalt med redaksjonelt arbeid for kjapp profitt". *sukk* </p>
<p>Ekstra trist blir det siden Romero, selv om han er en habil tegner, kanskje er det minst interessante av Modesty-tegnerne og dermed den man får minst ut av å ha i et så stort format. </p>
<p>Historien er i og for seg spennende nok og ganske klassisk Modesty, med en rik og gal mann som leker blodige middelalderleker i en gammel borg. </p>
<p>Min utgave manglet de siste sidene av historien, (og hadde side 4 på nytt der den burde hatt s 6) men jeg har fått høre at andre har fått hele historien, så det gjelder forhåpentligvis bare noen få eksemplarer så jeg skal ikke trekke for det.</p>
<p>Men det var altså litt å trekke for ellers.</p>
<p><b>Terningkast: 3+</p>
<p>Ingeniør Knut Berg</b><br />
Denne serien fortsetter historien fra i fjor og Øyvind Lauvdahl holder den samme høye kvaliteten og den særegne stilen som smelter sammen gammelt og nytt med å gi moderne historier i en tradisjonell tofargesetting med tekst under bildene. </p>
<p>Av de to forsøkene på å lage nye Knut Berg-historier (Den forrige med legendene Bing & Bringsværd og Knut Westad), er dette den klart mest vellykkede.</p>
<p>Tegningene er stilsikre, og historien medrivende og spennende, uten dødpunkter. Er det noe å trekke? Tja - personlig synes jeg kanskje Lovecraftreferanser er litt overbrukte i samtidens populærkultur, men jeg vet av mange som vil være veldig, veldig uenig med meg i det.</p>
<p><b>Terningkast: 5</b></p>
<p><font color=red size=5>PULJEVINNER BLIR DAA …. IKKE OVERRASKENDE - ASTERIX!</font></p>
<p><img align=center widtn=500 src="https://i.imgur.com/rGTgQR0.jpg"/></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4233#commentsKulturYmseTue, 21 Nov 2023 09:52:48 +0100ronny4233 at http://localhost/drupal7Årets julehefter 2023 - Pulje 4: Gammel amerikaner!
http://localhost/drupal7/?q=node/4231
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/uZ1I4qj.jpg"/></p>
<p><b>"De første skal bli de siste, står det i skriften" hadde jeg tenkt å innlede denne puljen med. </p>
<p>Ikke bare juleheftene, men tegneseriene selv stammer jo opprinnelig fra amerikanske avisserer, og fortsatt er det en livskraftig nok tradisjon til at de fortjener et knippe egne julehefter.</p>
<p>Så tenkte jeg de kunne få bli den siste puljen jeg anmeldte, men siden Fantomet og Modesty Blaise lar vente på seg, må jeg ta den siste planlagte runden med "Europas beste julehefter + juleaction" til slutt. </b></p>
<p>Menmen - her får dere uansett anmeldt et knippe klassiske amerikanske avisserier.</p>
<p><b>Juleklassikere</b><br />
I år som før, har man samlet tre julehefter som nok slet litt med salget til et tjukkere hefte med juleklassikere, og i år som tidligere funker det bedre enn enkeltheftene. Der 32 søndagssider på rad med Skippern' kan bli litt kjedelig, funker det bedre med litt avveksling etter halvparten. OG vi får litt mer serier for pengene også, siden sidetallet øker mer enn prisen. Så til de enkelte seriene: Hårek gir oss klassisk Dik Browne (noe som er bra, siden arvtageren ikke holder samme kvalitet). Historiene er bra, men som mangeårig serieleser kjenner jeg igjen en del av disse sidene fra 1974 fra før-</p>
<p>Snøfte Smith er litt mer up to date og gir oss sider fra 2009, men jeg må nok innrømme at det er litt middelmådige vitser ute og går her. Selv om serien nok gir et bedre sosialrealistisk blikk på livet i Appalachene enn den nedlatende "Hillbilly elegi".</p>
<p>For Skippern's del er det fortsatt godt å slippe reproduksjon av de samme Sagendorfsidene. Hy Eisman er svakere tegneteknisk, men vitsene er ok og avveksling er grei. Men hva med å finne litt Bobby London eller EC Segar til oss? Skippern-historien har jo så mye å ta av? Og jeg må si jeg personlig er nysgjerrig på den nyeste tegneren - Randy Milholland. Det lille jeg har sett av ham har vært ganske bra.</p>
<p><b>Terningkast: 4 -</p>
<p>Billy</b><br />
Også i år får vi to nytegnede historier. Åpningshistorien er en åpenbart skandinaviaflørt hvor gjengen fra Sumpleiren drar Skandinavia rundt for å forsøke å feire jul. Det er jo morsomt med noe nytt, men resultatet blir bare midt på treet.</p>
<p>I tillegg får vi noen gamle klassikere. Det er et fint grep å plassere tematiske striper sammen. I år har man har samlet Sjantens drømmesekvenser over flere år. Det funker ok og gir et morsomt innblikk i Sjantens underbevissthet.</p>
<p><b>Terningkast: 3+</p>
<p>Juleduell: Knoll og Tott vs Kapteinens jul</b><br />
Også i år blir det knallhard fighting mellom de to Knoll- og Tottheftene!</p>
<p>Knoll og Tott-sidene er fra 1950 og er preget av mye vitser og hyss med dyr. De er av Doc Winner, og ikke Knerr, som kanskje er best kjent, men Winner holder en bra tegnestil i disse sidene. Dene r detaljrik og med god komisk timing. Noe av problemet er kanskej at vitsene blir litt repetitive. Det blir et fint avbrekk å få en litt lengre sekvens over flere sider med Fredrik som smørsanger. Det er et hederlig unntak som løfter heftet.</p>
<p>Kapteinens jul er nyere - så sent som fra 1964 faktisk. Det har litt enklere streker, men en del mer variasjon på manussiden og flere sider som danner lengre historier. Som bonus får vi også en faksimile av en side fra 1911, med litt informasjon rundt. Det var interesant. På minussiden kommer sidene tydeligvis fra bildefiler med for høy komprimering, slik at fargene forvrenges i kantene. Det var unødvendig.</p>
<p>De to heftene har ulike styrker og svakheter. K&T er bedre tegnet og bedre på teknisk gjengivelse, KJ er bedre på manussiden og har et spennende ekstramateriale. </p>
<p>Totalt sett blir det jevnt, men KJ vinner på ekstramaterialet.</p>
<p><b>Terningkast: Knoll og Tott: 4, Kapteinens jul: 4+</p>
<p>Fiinbeck & Fia</b><br />
Du vet hva du får med Fiinbeck & Fia. Det er (og jeg har sikkert dratt denne vitsen et år før, men når heftene er like blir anmeldelsene det også, lev med det) ironisk at serieskaperen heter McManus, for det er slett ikke manus, men streken som er seriens sterkeste side. Det er en klassisk Art Deco-stil og en ligne claire før Hergé.</p>
<p>Årets søndagssider er fra 1953-54. På manussida går det meste etter tradisjonen fra det gamle norske folkeeventyret "Dumme menn og troll til kjerringer". Slik sett, kan det som Knoll og Tott bli litt repetetivt.</p>
<p><b>Terningkast: 4+</p>
<p>Blondie</b><br />
Blondie er en svært tradisjonell serie og årets hefte er som Fiinbeck & Fia fra midten av 50-tallet. Dermed er det også bra tegnet. Der Fiinbeck parodierer den nyrike familiens liv, er Blondie en familieserie om den tradisjonelle amerikanske middelklassen, med enebolig i forstaden, kontorjobb til mannen og hjemmeværende kone, og to barn i passe alder.</p>
<p>Slik var livet aldri for et flertall av amerikanere, men i dag framstår det i hvert fall som fri fantasi. Slik sett danner serien en interessant, men akk så forutsigbar kontrast mot vår samtid. Dette er tiden Trump-velgerne ønsker seg tilbake til, samtidig som det er en verden helt uten rom for Trump. Konfliktene er i de små hverdagslige forviklingene, gjerne med Dagobert (som systematisk bare blir kalt "Dag" i heftet, fy for skam) som den som dummer seg ut. </p>
<p>Det er på det jevne, men ikke mer.</p>
<p><b>Terningkast: 3+</b></p>
<p><font color=red size=5>PULJEVINNER BLIR ... Hjelp - det er to som har fått 4+: Fiinbeck & Fia og Kapteinens jul.</font></p>
<p><b>Det betyr ekstrarunde! Med brutal sjefsavgjørelse fra anmelderen - og der vinner F&F knock out på den visuelle siden med McManus sin nydelige strek opp mot de dårlige digitale filene KJ er basert på i år!</b></p>
<p><font color=red size=5>PULJEVINNER BLIR FIINBECK & FIA!</font><br />
<img width=600 src="https://i.imgur.com/ErUSrqG.jpg"/></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4231#commentsKulturHumorYmseWed, 15 Nov 2023 14:06:37 +0100ronny4231 at http://localhost/drupal7Julehefteanmeldelser 2022 - del 1: Humor, opptrykk og krympflasjon
http://localhost/drupal7/?q=node/4177
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/lIV7TvF.png"/></p>
<p><b>Her kommer årets julehefteanmeldelser for julen 2022. Strengt tatt julen 2022/23, for julen starter jo på julaften og varer til trettendedagen eller tjuanddagen alt etter som, og da er vi langt ut i 2023. Men av en eller annen mystisk grunn begynner butikkene å selge juleheftene flere måneder før jul, og så slutter de å selge dem lenge før jula er over… Så for juleheftene blir det "julen 2022".</b></p>
<p><b>I år har jeg tenkt</b> å gjøre noen grep. De siste årene har jeg brukt et utførlig karaktersystem med delterningkast for alt mulig rart som så blir summert opp til slutt. Vel - nå er jeg lei, så i år slutter jeg med det. Det har noen fordeler, men det har også som ulemper at det stort sett er noe positivt med de fleste heftene, så jeg får ikke brukt hele karakterskalaen. Min abnorme irritasjon over ett stort problem, ville aldri telle mer enn en femdel av karakteren uansett. Så i år slipper jeg subjektiviteten fri, og ender nok opp med å bli litt strengere. </p>
<p>I tillegg dukker heftene opp til litt ulike tider, så jeg vil rett og slett publisere anmeldelsene fortløpende etter hvert som jeg leser dem. Så vil jeg ta en oppsummerende runde og kåre beste hefte til slutt.</p>
<p>Noen generelle ord om utviklingen: Jeg har noen pet peeves, som det heter på engelsk, samtidig synes jeg forlagene på noen områder har gjort noen positive grep i de senere årene. Det virker generelt til å være litt mindre av "hastily cobbled together for a quick buck" som Monty Python navnga et album, og at forlagene har blitt flinkere til å kvalitetssikre utgivelsene og faktisk redigere, noe som har gitt et økende karaktersnitt de senere årene. Men det finnes selvsagt unntakt.</p>
<p><b>En ting jeg ikke</b> har sett noe bedring i er juleheftevarianten av den nå mye omtalte "krympflasjonen". Dette gjelder særlig de nyere humorseriene. Ikke sjelden blir en vitsetegning eller en avvisstripe på fire ruter, som normalt burde tatt opp en kvart side i et julehefte, trykket over en hel side. Dermed får vi kanskje helt ned mot bare en fjerdedel av det lesestoffet vi burde kunne forvente på 32 sider. De spesialtegnede historiene er noe bedre, men også de har ofte et antall ruter per side/detaljrikdom i tegningene som ville passe bedre i et vanlig hefteformat a la Donald eller Pondus, og ikke albumformatet juleheftene oftest kommer i. Kombinert med den faktiske inflasjonen som gjør at er 32 siders julehefte nå gjerne er nærmere hundrelappen enn femtilappen i pris, kan man fort føle seg litt snytt.</p>
<p>Vi starter med et par "juksehefter". </p>
<p><b>Fantomet</b></p>
<p>De kaller det årsalbum, men det har samme format som juleheften og publiseres til jul, så vi tar det med.</p>
<p>Fantomet var en skinnende stjerne på den norske tegneseriehimmelen i mange tiår. Alle barn visse hvem Mr. Walker, Sala Palmer, Guran, Ulv og Hero var. Fantometklubben hadde titusener av medlemmer. Så gikk det sakte men sikkert nedover, og nå er dette årsalbumet samt utgivelsen av faksimiler av de gamle bladene kronologisk alt vi får. I dette albumet får vi amerikanske avisserier fra ulike epoker. Det sterkeste kortet her er nok Sy Barry-historien om kjærlighetsstranden Kela Wee. Den moderne avishistorien som følger har noen gode ansatser, men blir episodisk, og jeg synes tegneren skaper litt stive karakterer. Den siste nostalgitrippen av Wilson Mccoy er nok først og fremst av historisk interesse. Men fin fargelegging og gjengivelse. Alt i alt bestått, men heftet kunne hevet seg med et annet utvalg av serier. Mer fra moderne tid, og ikke bare amerikansk. Det er mere bra å ta av som vi ikke får på norsk om dagen enn dette.</p>
<p><b>Terningkast: 3</p>
<p>Modesty Blaise</b><br />
Samme type utgivelse som Fantis. Har du lest Agent X9 i oppveksten, har du lest historien før, men trykkekvaliteten er en helt annen her enn i de gamle utgivelsene. Det som er litt trist er at de bruker en så flott gjengivelse av tegninger på den minst interessante Modesty Blaise-tegneren, Romero. Det mest interessante her er kanskje at det er en av Romeros tidligste historier, så stilen har ikke satt seg like mye som i de senere.</p>
<p>Historien framstår nok en smule datert og går ganske langt i å forsvare og unnskylde de tradisjonelle høyre-diktaturene i Latin-Amerika som var vanlige på tiden historien ble skrevet. Rent spenningsmessig holder historien derimot godt mål, med lange jungelmarsjer og interessante, lett karikerte bifigurer. </p>
<p>Redaktørene kunne ha fått pluss for å oppgi hvor og når den er publisert før, så kan du selv kunne vurdere om du skal kjøpe heftet eller om du skal bla deg ned i bunken av gamle Agent X9. Dessverre har de gjort noen grove utelatelser og sier ikke at denne historien ble utgitt så sent som 2016 i de store Agent X9-gullbøkene som det kom fire av det året, i samme format og med samme svært gode billedgjengivelse.</p>
<p>Det er ingenting med denne historien som tilsier at den må gjenutgis allerede nå foran en lang rekke andre. Her *kunne* vi fått en Modestyhistorie av en mer interessant tegner, med et mer interessant manus og som vi ikke tidligere har kunnet lese i en så detaljert og fin utgivelse. Men det får vi ikke. Dermed framstår utgivelsen som et svært enkelt og billig gjennopptrykk for å maksimere inntekt og minimere utgift.</p>
<p>Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet.</p>
<p><b>Terningkast: 2</p>
<p>Zelda</b><br />
Juhuu! Et Zelda-julehefte!. Zelda har vært en favoritt i mange år. På sitt beste er serien en slags nordisk avisstripevariant av en oppdatert Lauzier. Samfunnssatiren slår i alle retninger, både mot ymse mørkemenn og mot hykleriet i en urban kulturmiddelklasse. Holder årets album mål?</p>
<p>Ja, er det korte svaret. Serien har noen år på baken, men kjennes fortsatt frisk ut. Det hjelper nok at figurene har fått bli eldre og utviklet seg i takt med årenes gang. I likhet med en del andre julehefter gjør heftet den dødssynden det er å smelle en enkelt avisstripe utover en helside, noe som gir lite lesestoff for pengene. Når jeg likevel synes det gjør noe mindre for Zelda er det nok fordi Linda Neidestams tegninger faktisk er et hakk mer detaljerte og forseggjorte enn de fleste humortegneres. Biseriene Tegnehanne og Lille Berlin passer tematisk inn og tar ikke opp for mye plass. Det jeg kan se er det også nye striper vi får (men jeg har ikke fulgt opp publiseringen av Zelda som biserie).</p>
<p><b>Terningkast: 5</p>
<p>Dunce</b><br />
Dunce kommer med julehefte i år også. En litt episodisk lang og ny historie som flettes fint sammen mot slutten som har den blandingen av lett samfunnssatire, sårhet, mørke men også litt lun varme serien er kjent for. Du har ikke så mye gapskratt, men mange små smil i munnviken og et og annet å tenke på gir serien også. Stripene vi få presentert til slutt er som seg hør og bør - fire striper per side! Ikke noe juks!</p>
<p>Dunce holder formen greit. Og jeg gjetter den vil lande blant de øverste også i år. Jeg vakler litt mellom 4 og 5, men gjetter på at det kommer mye ræl etter hvert så jeg trenger plassen under femmern til det.</p>
<p><b>Terningkast: 5</p>
<p>Intet nytt fra Hjemmefronten</b><br />
Mesteparten fylles av en nytegnet historie. Den hadde vært relativt forutsigbar om ikke det var for et par bifigurer som gav litt ekstra spenning og løftet historien noe, men jeg sitter igjen med følelsen av at det er mye uutnyttet i dynamikken med de to bifigurene, for historien penses fort inn på sporet igjen. Stripene vi får i tillegg fyller i hvert fall det normale 4 per side. Et hefte på det jevne her, men ett fiffig innslag løftet det litt: Et par sider med parodier av andre julehefter. Jevnt over godt håndtverk, men ikke stor kunst.</p>
<p><b>Terningkast: 4</p>
<p>Pondus</b><br />
Noen ganger synes jeg det er litt vanskelig å gi en skikkelig slakt. Jeg tenker på den stakkars underbetalte serietegneren som slaver og strever og så bare skal få utakk igjen. Derfor hadde jeg jeg gledet meg til å slakte Pondus-juleheftet som i en del år har bestått av opptrykk av striper med en stripe per side og vært utlest på 3-4 minutter. Øverli ler nemlig hele veien til banken samme hva jeg skriver. Å trykke Pondus-julehefter er vel omtrent som å trykke penger. </p>
<p>Men, dessverre. Misbruket av papir er fortsatt der, men i år gir Øverli oss en nytegnet julehistorie sentrert rundt bifiguren Eddie som videreutvikler hans familiebakgrunn (med en Gangster-mor). Det er selvsagt en nødvendighet å utvikle Pondus-universet for at serien ikke skal gå på tomgang. Er det morsomt? Jo, litt, men det virker i større grad som dette er en utviklingsfase for å legge til rette for mer humor senere i serien (Noe Øverli mer eller mindre sier i et intervju i heftet). Det er jo fint og bra, men det hjelper jo ikke for dette heftet isolert. Om du ikke følger serien fast kan dermed denne historien bli litt som å se en episode midt i Ted Lasso uten å se resten, så er du advart. Likevel et steg opp for Pondus i år. Biserier har et par sider hver: Skavlan og Bestis. Jeg syntes bestis hadde en god korthistorie selv om jeg er ravende uenig i konklusjonen. Jeg ville sagt: go for it! Alt i alt får jeg ikke til en skikkelig slakt, det blir midt på treet.</p>
<p><b>Terningkast: 3</p>
<p>Storefri</b><br />
En gang i tida var læreren en del av øvrigheta. Sammen med presten og lensmannen var læreren en man så opp til i bygd og by over det ganske land. Slik er det tydeligvis ikke lenger, når lærerne kan få en streik avblåst med tvungen lønnsnemnd av en rødgrønn regjering. Da er det ikke mye respekt igjen. Og om Storefri på noe vis er være en indikasjon på hvordan man ser på lærere i Norge i dag, skjønner man fort hvorfor. Makan til stereotyp gjeng skal man lete lenge etter, og hovedkarakteren i år er jo den verste av alle, den rølpete Vidar. Men vi får i hvert fall en nytegnet julehistorie. Det ser ut som at det er i ferd med å feste seg som en standard og det er bra.</p>
<p>Har du vokst opp med Pyton og ønsker en litt mer neddempet og sosialt akseptabel kanal å få utløp for rølpehumoren, så kan dette være noe for deg. Ellers ikke. Serien sliter som mange andre humorserier også med papirmisbruk, men her er det ekstra ille siden tegningene på ingen måte er detaljerte nok til å forsvare å blåses opp så stort. Stripene vi får i tillegg her har de av en mystisk grunn lagt inn bare tre av på hver side, med store hvite felt imellom. Er det satt av plass til å tegne selv? Gi oss heller fire striper per side neste år. Biseriene Pappa og Hurtigmat passer nok heftet, for de har lignende humor. </p>
<p>I sum: Det er sikkert noe å glede seg over her for den som liker slikt, men under ett blir dette for tynt.</p>
<p><b>Terningkast: 3</p>
<p>Pondus - klassiske julehistorier</b><br />
jeg er jo tidvis kritisk til opptrykk av gamle repriser som vi har fått ganske nylig til jul. Unntaket er når man er åpen og ærlig på det. Her har Pondus kastet sammen noen klassiske julehistorier fra for noen år tilbake, og så lenge du ikke har lest dem før, eller har glemt dem og ikke vet hvor de gamle heftene dine har blitt av er det nok en velkommen utgivelse for mange. </p>
<p>Jeg vil si denne, om man ser bort fra at det er opptrykk, er det beste av årets to Pondusjulehefter. Du får til og med ganske mye serier for pengene. Det er et tykt hefte slik at prisen per side blir mindre enn de fleste andre, samt at "krympflasjonen" ikke er like utpreget.</p>
<p><b>Terningkast: 4</p>
<p>Jens von Bustenskjold</b><br />
Årets hefte begynner bra. En klassisk Anders Bjørgaard-forside, i duse farger. Rammen rundt er kanskje litt glorete, men det får gå. Så kommer en sides faktainformasjon om nettopp Bjørgaard og hans liv og virke. Også interessant og et fint pluss. Så kommer den klassiske Bustenskjold-historien Isfesten. Romantikk og svermeri i den kalde vinterstid, med en god dose dramatikk attpåtil. Etter å ha laget meg en liten Bustenskjold-indeks, kan jeg også avsløre at denne historien aldri har vært utgitt i noe Bustenskjold-hefte tidligere. For den som ikke har Thule forlags samlede verker som kom ut for en 20 års tid siden, er dette altså første mulighet siden den gikk i Magasinet for Alle i nr 5-10 1968 (som opptrykk, først publisert i nummer 21-26 1943). </p>
<p>Den andre tegneseriehistorien, Navarhaugparet på tur, ble opprinnemlig utgitt noen uker før den første historien i nr 11-16, 1943 med opptrykk 46-51/52 1968. Heller ikke den er utgitt i noe hefte tidligere. Her synes jeg forlaget har gjort en god jobb med å lete opp gode historier som vi ikke har fått servert for bare få år siden! (Historien som kom mellom de to i årets hefte, Plassbakk-kallens sengehygge kom nemlig i julehefte i både 2004 og 2015, vi trenger ingen reprise på den på en stund.) Her får vi se de mest destruktive sidene av Navarhaugparets samspill, spille seg ut i full blomst. Det er en tragedie, og man ender nesten opp litt nedstemt til slutt, på tross av fernisset av humor som ligger over. Akk ja. Få kan som Lybeck pakke strømmer av Weltschmertz inn i florlett bygdahumor.</p>
<p>Novellen vi får med er svært tidlig Lybeck, uten noen av de kjente figurene, og er nesten ikke en komedie i det hele tatt, men en hyggelig liten påminnelse om å ikke skue hunden på hårene, full av menneskelig varme.</p>
<p>Jeg har tidligere mast litt på trykkekvaliteten. Den gikk dramatisk ned etter Bladkompaniet tok over for Forlaget for alle i 1985, men har tatt seg opp de siste årene, selv om faksimiler fra Magasinet for alle fortsatt tidvis gir et bedre resultat enn juleheftene. Nå er det vel først og fremst de opprinnelige duse fargene fra tofargetrykket serien opprinnelig kom i jeg savner. Men det er mulig det er så lenge siden noen har sett det (altså, pre 1985) at jeg er en av få.</p>
<p>Alt i alt er dette en utgivelse som består med glans!</p>
<p><b>Terningkast: 5</p>
<p>Kapteinens jul</b><br />
I årets hefte fortsetter forlaget med å gi oss søndagssider fra da Dirks jr. tok over serien fra sr. Jeg tenker det er et bedre valg enn å trykke de samme historiene om og om igjen, selv om jeg nok foretrekker Dirks sr. sin litt mer rufsete tegnestil foran den noe enklere stilen til sønnen.</p>
<p>Det er selvsagt umulig å lese dette uten å sammenligne med den i norsk sammenheng mer etablerte Knoll og Tott-utgivelsen av Harold Knerr, og jeg har ikke lest årets K&T-hefte enda, men generelt bruker Kapteinens Jul å være litt svakere på detaljrikdom og finurlighet både i tegning og manus, men tar det tidvis igjen ved å tørre å eksperimentere litt mer, f.eks. ved å la historier løpe over flere sider og, som i årets hefte, bryte "den fjerde veggen".</p>
<p>Rasismen må jo alltid nevnes i denne serien, i begge versjoner. Tegningene av urbefolkningen på øya bygger selvsagt på tradisjonelle, karikerte rasistiske troper av afrikanere, noe som har hengt ved en del vitsetegningstradisjoner helt til vår tid. På den andre siden er det ikke så mye rasisme å spore i manus - de innfødte karakterene som er med framstår i hovedsak som likemenn i handlingen. Det hjelper forhåpentligvis at seriene er fra sekstitallet og ikke førtitallet. Vi har sett det verre enn dette, for å si det slik, og det blir da også kommentert i forordet.</p>
<p>Generelt: Årets hefte har relativt enkle vitser og tegningene er likeså, men eksprimenteringen løfter det litt og vi får altså lese noe nytt også, så det løfter det fra godt under middels, til middels.</p>
<p><b>Terningkast: 3</b></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4177#commentsKulturHumorYmseSat, 05 Nov 2022 20:10:41 +0100ronny4177 at http://localhost/drupal7Subjekt: en radikaliseringshistorie
http://localhost/drupal7/?q=node/4176
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/KJoqnUo.png"/><br />
<i>Nye dybder: Hemali+Subjekt+Steigan=sant?</i></p>
<p><b>Gunnar Tjomlid publiserte nettopp en grundig kritikk av et antivaksine-innlegg i nettavisen Subjekt: <a href="https://tjomlid.com/2022/10/29/absolutt-vs-relativ-risikoreduksjon-et-kort-innforingskurs/" title="https://tjomlid.com/2022/10/29/absolutt-vs-relativ-risikoreduksjon-et-kort-innforingskurs/">https://tjomlid.com/2022/10/29/absolutt-vs-relativ-risikoreduksjon-et-ko...</a><br />
</b></p>
<p>Tjomlid går greit gjennom det medisinske. Han viser ikke bare hvorfor det som står i innlegget åpenbart er feil. Han viser også hvor enkelt det er å finne det ut, og hvordan en ansvarlig redaksjon ville ha avvist innlegget med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten. Jeg tenkte derfor å i stedet skrive litt om hvordan en nettavis havner i en slik nedadgående spiral.</p>
<p><b>"Kulturavisen" Subjekt</b> har over flere år vært på en tragisk reise. Det begynte med en utpreget 'anti-woke' redaksjonell profil, men så har det ballet på seg med både <a href="https://twitter.com/DidrikSoderlind/status/1504334959473053698">antisemittisme</a> og nå antivaksinepropaganda. </p>
<p><b>Subjekt er</b> en grei leksjon for andre i bransjen. Om du har en redaksjonell profil som har elementer som tiltrekker seg ekstreme miljø og samtidig en misforstått ide om ytringsfrihet som tilsier at det meste bør komme på trykk, vil publikasjonen din fort fylles opp av en del ekstremt innhold. Det gjør at mer fornuftige stemmer trekker seg unna og publikasjonen preges gradvis mer av de sprø stemmene. Om redaktøren i tillegg tenderer til å møte kritikk med å grave seg enda lenger ned i skyttergraven (se f.eks. reaksjonen på å bli felt i PFU) forsterkes gjerne tendensen og stadig sprøere ting kan komme på trykk.</p>
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/BZThTRz.png"/><br />
<i>Kulturkrig gir klikk.</i></p>
<p>Hvorfor gjør avisen dette? Min antagelse er at det er en blanding av ideologiske og kommersielle skylapper. Kulturkrig gir nemlig klikk. Om vi ser på de fire sakene som i skrivende stund er under "mest lest" er det foruten den nevnte antivaksinesaken, en sak om transdebatt, en sak om kulturkriger, interiørsosiolog og smørsanger Kjetil Rolness som raser mot NRK om hijab samt en "humorsak" om Halloweenkostymer som har sitt monn av anti-woke-humor den også.</p>
<p><b>Da jeg først</b> så denne antivax-saken tenkte jeg umiddelbart "dette kunne jo like gjerne stått hos Steigan", men hva oppdaget jeg etterpå? Jo - det samme innlegget *står* hos Steigan. </p>
<p>Om Subjekt ikke gjør noen dramatiske endringer med kvalitetskontrollen sin frykter jeg det vil bli stadig større og flere likheter med publikasjoner som Steigan, Resett, Document mm over tid.</p>
<p><b>Er det for sent å snu?</b> Det kommer vel an på om Choi er i stand til å ta innover seg bl.a. det Gunnar Tjomlid skriver i den øverste lenken over her, eller om han i stedet for fortsetter å grave skyttergraven så dyp at den ender opp med å bli et kaninhull.</p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4176#commentsPolitikkKulturYmseSun, 30 Oct 2022 12:50:26 +0100ronny4176 at http://localhost/drupal7Mine dannelsesagenter
http://localhost/drupal7/?q=node/4142
<p><b>Siden det er populært å skrive litt om sine dannelsesagenter om dagen, tenkte jeg å gi et lite bidrag, eller mitt besyv som vi sa i gamle dager. Jeg har jo vokst opp langt utpå bygda i forrige århundre, i en litt rølpe-harry machokultur. Det er derfor ikke til å unngå at en og annen agent har vært sentral i formingen av den harrytappen jeg etter hvert utviklet meg til å bli.</b></p>
<p><b>Agent OSS 117</b><br />
<img width=600 src="https://i.imgur.com/J7ixujB.jpg"/><br />
Den første agenten jeg kan huske å ha kommet i kontakt med, kom jeg likevel borti ved noe som må kalles en tilfeldighet. Tidvis ramlet det nemlig ned noen kasserte bøker til meg, relativt tilfeldig, fra mer og mindre nære og fjerne slektninger og bekjente av familien eller som jeg fant hist og her i kott, på loft eller uthus. Alt uten noe kvalitetskontroll eller kontroll av om dette nå egentlig passet seg for barn. </p>
<p>Dermed fikk jeg den avbildede dobbeltagent-boka, i dobbeltbetydning, fra den franske bokserien om Agent OSS 117, Hubert Bonisseur de La Bath. Med grove voldsscener og tilsvarende ømme sexscener, bidro Hubert til å innprente en grunnleggende moral: Hard mot de harde, myk mot de myke, som jeg har forsøkt å ta med meg videre i livet (selvsagt også forsterket av Fantomet), om enn i en noe mer overført betydning enn vår kjære hemmelige agent. </p>
<p>Jeg dumpet ellers over agenten igjen på 2000-tallet i form av to herlige franske agentparodier som jeg absolutt kan anbefale.</p>
<p><b>Agent 007</b><br />
<img align=left hspace=10 width=250 src="https://i.imgur.com/L0PIWfQ.jpg"/>Man slipper selvsagt ikke unna den allestedsnærværende James Bond i en oppvekst på 80-tallet. Det hendte i barndommen vi var på besøk hos slekt som hadde VHS-spiller ganske tidlig, og opptak av noen av de tidlige filmene med Sean Connery, som jeg dermed fikk sett. Den godeste Bond dukket også opp igjen da jeg begynte å ha vokst fra Hardy-guttene og måtte finne meg en ny bokserie å lese. Problemet var jo at Fleming skrev relativt få Bond-romaner (sammenlignet med produktiviteten til "Franklin W. Dixon"), så jeg måtte jo fortsette letingen etter en liten stund, men de ble jo pløyd gjennom. Det samme med de få Johan Gardner-romanene som kom på norsk.</p>
<p>Men hovedmediet for å la seg underholde med Bond, som med det meste annet var selvsagt tegneserien. I tiden før man kunne kjøpe filmer var tegneserien dominerende som underholdningsmedium for barn og unge, og James Bond kom med et eget tegneserieblad som gikk kontinuerlig fra 1979 til 1994, noe som samsvarer godt med min egen oppvekst.</p>
<p>James Bond-bladet lærte meg flere ting. En ting er at en merkevare er fullstendig ubrukelig til å si noe om kvaliteten på noe som helst. James Bond-historiene ble produsert av en lang rekke forfattere og tegnere og kvaliteten varierte deretter. Ti år før Naomi Klein ga ut No Logo, hadde en hemmelig agent lært meg at brands er bullshit. I tillegg var det ofte biseriene som slo til med innhold av virkelig høy kvalitet, som serien om krigsreporteren Frank Cappa, skapt av Manfred Sommer, eller den legendariske gangster-satiren Torpedo 1936 av Abuli og Bernet. Det lærte meg også at det slett ikke var slik at det mest populære alltid var det beste. Innimellom må man lete litt for å finne de spennende og interessante tingene i livet, og ikke bare plukke opp det som ligger lettest tilgjengelig og er mest synlig.</p>
<p><b>Agent X9</b><br />
<img width=290 src="https://i.imgur.com/4TZxV0r.png"/><img width=250 src="https://i.imgur.com/SjtYYIQ.png"/><br />
Agenten bak navnet Agent X9, er i Norge blitt mest kjent som Agent Corrigan, mens tittelen Agent X9 i all hovedsak er blitt forbundet ned tegneseriebladet som ble gitt ut mellom 1974 og 2019, og hvis mest kjente serie nok ikke var Corrigan, men heller Peter O'Donnells Modesty Blaise. </p>
<p>Agent X9 lærte meg nok en del av det samme som James Bond-bladet. Når det gjelder variasjon i kvalitet og uttrykk er vel Agent X9/Corrigan en av de mest ekstreme serien som finnes. Variasjonen var så stor at seriene fra en periode ble omdøpt til Agent Kelly, siden det i realiteten var en helt annen serie enn de mer moderne (og også de eldste) Corrigan-historiene.</p>
<p>Men Agent X9 lærte meg noe mer - nemlig verdien av å ikke gi opp, og holde ut selv om oddsene virker små. For om oddsene virker små, vil de øke jo lenger du holder på. Så etter å ha svart på ymse leseravstemminger i både X9 og Fantomet i mange år, ramlet storgevinsten inn i 2013, da jeg vant den Jugoslaviske seriekunstnerens Boro Pavlovics originale forsidetegning til Agent X9 nr 1/1999.</p>
<p><b>Agent 327</b><br />
<img align=left hspace=10 width=250 src="https://i.imgur.com/6Abp426.png"/>Men prikken over i'en, rosinen i pølsa, villsvinet i gallerfesten i denne korte historien om dannelsesagenter er selvsagt Otto Eisenbrot - hemmelig agent i den nederlandske etterretningstjenesten, hvis bravader er beskrevet i mange bind av Martin Lodevijk. Som barn klarte jeg nemlig å mase til meg et abonnement på Hjemmets storsatsing på 80-tallet,Tegneseriebokklubben, og der var Agent 327 en av de absolutte høydepunktene.</p>
<p>Mens serien for et barn byr på en blanding av humor og spenning, framstår den for en voksen leser som en ren humorserie, og den fungerer vel så bra for og virker nok i realiteten mer skrevet for et voksent publikum. Den parodierer selvsagt agentsjangeren, men har også en lang rekke intrikate plot som fungerer på plan langt utover parodien.</p>
<p>Agent 327 lærte meg at livet går så mye lettere om man lar være å være så selvhøytidelig, og åpner opp for humoren og skråblikket. Ikke minst litt galgenhumor når det ser som mørkest ut. (Den sveitsiske super- og dobbeltagenten Olga Lawina kommer jo sikkert og redder deg.)</p>
<p>---<br />
<b>Man blir jo</b> formet av det man leser, men det meste man leser åpner for tolkninger og man kan trekke ut svært ulike ting av det. Jeg vil slå (inn åpne dører og) et slag for populærkulturen, den som nytes av de store massene. Det finnes selvsagt søppel der som det finnes i filosofihistorien, men populærkulturen som får folk til å engasjere seg, gråte og le gjør det fordi den treffer noe i oss, og dette noe, er det ofte noe å lære av. Derfor vil jeg anbefale alle å lese tegneserieblader, se B-filmer og lese kiosklitteratur. De som klarer å skape bra ting innenfor de rammene som settes i de mediene har gjerne lykkes med å treffe noe dobbelt. Du lærer bort noe om viktig livet, og du når inn til mange. Så som så mye annet er denne korte bloggposten ikke bare humor, men også litt alvor. (Den som kun tar ditt som datt osv…)</p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4142#commentsKulturHumorYmseThu, 27 Jan 2022 22:21:53 +0100ronny4142 at http://localhost/drupal7Carl Barks and Floyd Gottfredsson in conversation
http://localhost/drupal7/?q=node/4141
<p><b>In 1989 I was 12 years old, and I was on a vacation with my family to the USA. I naturally bought some comic books while there, one of which was a Gladstone Mickey Mouse magazine, containing a classic Floyd Gottfredsson-story.</b> </p>
<p>I read it a few times, but then it was filed in a box alongside other comic books for many years, until I picked it out last year. The story was still good, but what grasped my eye then was a full 2-page ad for a luxury edition Micke Muse book (see below):</p>
<p><a href="https://i.imgur.com/YAoyMTF.jpg"><img width=600 src="https://i.imgur.com/YAoyMTF.jpg"></a><br />
<i>Ad from late eighties Disney comic books. Click for bigger image.</i></p>
<p>I went on ebay, and found at least one book that was a bit less pricy than most of them, and am now the owner om book no. 1892 of a total of 3000 published. Hand signed by Gottfredsson and Barks. </p>
<p><a href="https://i.imgur.com/KrV26P8.jpg"><img width=600 src="https://i.imgur.com/KrV26P8.jpg"></a></p>
<p><a href="https://i.imgur.com/F8X8KWx.jpg"><img width=600 src="https://i.imgur.com/F8X8KWx.jpg"></a></p>
<p>A special feature of the book, one which I would like to share with the readers of this blog, was a small vinyl disk, containing a few minutes of a conversation between Gottfredsson and Barks. </p>
<p>The audio quality of my digital rendition is not great, but I believe it is audible. Klick the youtube video below to hear them discuss their own favourite Mouse/Duck stories.</p>
<p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/rchJwDfhPnQ" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></p>
<p><a href="https://i.imgur.com/5Uxpzdd.jpg"><img width=280 src="https://i.imgur.com/5Uxpzdd.jpg"></a><a href="https://i.imgur.com/E6mg6w1.jpg"><img width=280 src="https://i.imgur.com/E6mg6w1.jpg"></a></p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4141#commentsKulturYmseMultimediaMon, 10 Jan 2022 09:40:58 +0100ronny4141 at http://localhost/drupal7Selektivt hetsbegrep
http://localhost/drupal7/?q=node/4112
<p><img width=600 src="https://i.imgur.com/DnNfCwr.png"/></p>
<p><b>Palestinadebatten engasjerer - det er ikke noe nytt. Men det som skjedde etter at MDG's Lan Marie Nguyen Berg la ut et innlegg som sympatiserte med Gaza var likevel spesielt. </b></p>
<p><a href="https://www.facebook.com/lanmarieberg/posts/1952843564880721" title="https://www.facebook.com/lanmarieberg/posts/1952843564880721">https://www.facebook.com/lanmarieberg/posts/1952843564880721</a></p>
<p>I skrivende stund har innlegget over 30 000 kommentarer. Svært mange ganske likelydende med fordømmelser av Berg og forsvar for Israel på engelsk eller hebraisk. Dette gjorde at VG laget et oppslag med overskriften "Lan Marie Nguyen Berg drukner i Facebook-hets etter Gaza-innlegg". <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x3La5p/lan-marie-nguyen-berg-drukner-i-facebook-hets-etter-gaza-innlegg" title="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x3La5p/lan-marie-nguyen-berg-drukner-i-facebook-hets-etter-gaza-innlegg">https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x3La5p/lan-marie-nguyen-berg-drukn...</a></p>
<p>Dette igjen provoserte tydeligvis tidligere Palestinaaktivist, men nå stort sett engasjert i amerikanskimportert konservativ kulturkrig, Espen Goffeng, som i et Nettavisenpublisert Facebookinnlegg går ut mot at dette kan kalles "hets", selv om han åpenbart ikke har lest alle kommentarene. Han sier til og med at han selv ville blitt "ledd ut av rommet" om han hadde påstått å bli hetset etter tilsvarende Israeldebatt han har vært med på i mange år.<br />
<a href="https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nei-vg-lan-marie-drukner-ikke-i-hets/o/5-95-234768" title="https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nei-vg-lan-marie-drukner-ikke-i-hets/o/5-95-234768">https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nei-vg-lan-marie-drukner-ikke-i-h...</a></p>
<p><b>Nå finnes</b> det åpenbart ikke noen tydelig og entydig definisjon på ordet "hets". Det kan jo også handle om kontekst. Et åpenbart koordinert "brute force"-angrep som umuliggjør å svare ut alle påstander som kommer har jo en litt annen effekt enn enkeltkommentarer som er en del av en løpende, spiss debatt. Et av VGs få eksempler sa ellers at Berg stod på terroristenes side. Om åpenbart grunnløse påstander om terrorstøtte skal gå under "hets" eller ikke skal ikke jeg si, men det er i hvert fall ille nok til at en justisminister måtte gå av på grunn av det. Men om ikke det var hets, har i hvertfall Goffengs innlegg avfødt kommentarer som "Mediehyenene tjener masse penger på dette krapylet (spyfjes)" og "Går det egentlig an å hetse noen som har minus mellom ørene", blant annet. Så om ikke Berg ble hetset før, kan kanskje også Goffeng være enig i at han har fått avhjulpet det problemet med sitt kommentarfelt.</p>
<p><b>Men tilbake</b> til Palestinadebatt. Berg har åpenbart blitt utsatt for et enormt koordinert angrep av pro-israelske krefter. Om de nå er direkte finansiert av israelske myndigheter eller om det er uavhengige grupper skal jeg ikke si, men både mengden og bruk av hebraisk og engelsk på siden til en norsk bystyrepolitiker tyder på det. </p>
<p>Slike nettverk har selvsagt operert tidligere. Jeg har selv vært utsatt for koordinerte kampanjer fra ytterliggående israelvenner, og det har også Goffeng. Den gangen laget Klassekampen et oppslag om bl.a. oss med tittelen "Hetses på nettet" (se faksimile under).</p>
<p> <img width=500 src="https://farm6.static.flickr.com/5061/5862272685_cb74e30fe5_b.jpg"/></p>
<p><b>Jeg kan ikke</b> huske at Goffeng protesterte på overskriften den gangen. Men det er mulig han opplevde å bli "ledd ut av rommet" på grunn av den? Det ble ikke jeg og jeg så ingen forsøke å latterliggjøre den heller. </p>
<p>Så kan det være at enkelte lettere tåler så inderlig vel, den hets som ikke rammer en selv?</p>
<p>Mitt kall er kun at spørge...</p>
http://localhost/drupal7/?q=node/4112#commentsPolitikkHumorYmseThu, 20 May 2021 14:57:58 +0200ronny4112 at http://localhost/drupal7Dugnad vs. velferdsstat under pandemien
http://localhost/drupal7/?q=node/4104
<p><meta property="og:image" content="https://i.imgur.com/UlkB8Sp.png" /><br />
<img width=150 align=left hspace=10 src="https://i.imgur.com/UlkB8Sp.png"/></p>
<div id="fb-root"></div>
<script async defer crossorigin="anonymous" src="https://connect.facebook.net/en_US/sdk.js#xfbml=1&version=v9.0" nonce="hiW88mNg"></script><p>
<b>Fagforeninga ba om å få noen tanker om arbeidet under dagens koronasituasjon til bruk på sosiale medier, og det måtte jeg forsøke å få til selv om jeg er i permisjon akkurat nå. </b></p>
<p>Les saken på Facebook her: <a href="https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727" title="https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727">https://www.facebook.com/ntlntnu/posts/3689456544484727</a></p>
<p>Jeg legger uansett ut teksten under: </p>
<blockquote><p>
Den pågående pandemien har vært en utfordring for både ansatte og studenter. Selv har jeg nok vært relativt heldig i jobbsammenheng. Høsten 2020 underviste jeg et emne hvor jeg allerede hadde gjort en jobb med å lage undervisningsvideoer, og jeg hadde allerede brukt digitale quiz-verktøy til tilbakemeldinger. </p>
<p>Jeg husker hvor mye arbeid det var å utvikle det emnet, jeg forsøkte å lage gode undervisningsvideoer og digitalt opplegg, og selvsagt oppstod det noen tekniske utfordringer underveis. Jeg misunner ingen av kollegene mine som ble nødt til å gjøre alt dette på svært kort varsel. </p>
<p><!--break--><br />
Jeg liker ordet «dugnad», men jeg synes ikke alltid det passer på hvordan denne pandemien har blitt håndtert. Mens helsepersonell har blitt belønnet med applaus har enkelte aktører i privat sektor kombinert millionstøtte fra staten med millioner i utbytte til eierne. Heller ikke i vår sektor er det så mange som har fått mye ekstra støtte. Også de ekstra kostnadene med hjemmekontor må ansatte i hovedsak bære selv. </p>
<p>Enkelte har sagt at vi som faktisk har jobb, ikke bør klage over slikt. Det er tross alt mange som har mistet jobben og som nå står i en mye vanskeligere situasjon. Men jeg er uenig i premisset. Det hjelper ikke arbeidsledige noe som helst at jeg kjøper meg en ekstra PC-skjerm og vifteovn for å få hjemmekontoret til å fungere i et kaldt kjellerrom. Jeg er derimot gjerne med på å bidra litt ekstra over skatteseddelen, slik at også de som er arbeidsledige kan få en trygg inntekt, inkludert feriepengene tilbake som den blåblå regjeringa stjal fra dem for noen år siden.</p>
<p>Jeg tror, i tråd med NTLs prinsipper nemlig ikke at denne pandemien løses best ved dugnad. Jeg tror den løses best med velferdsstaten, hvor alle må bidra til spleiselaget, og hvor de som tjener mest, må bidra mest. Der har vi fortsatt litt å gå på.
</p></blockquote>
http://localhost/drupal7/?q=node/4104#commentsPolitikkVitenskapUtdanningYmseTue, 23 Feb 2021 13:52:52 +0100ronny4104 at http://localhost/drupal7