NY AFP FRA 2010 – motmelding til LOs Informasjonshefte tariff 2008

Gjesteskribent — Fri, 18 Apr 2008 14:30:56 +0200

EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM

Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte.

Vårt hovedkrav er en AFP-ordning som forbeholdes de som faktisk ikke greier å stå til vanlig pensjonsalder og at de som må gå av tidligst får mest.

I den nye ordningen skal alle som omfattes av ordningen ha av vår AFP-pott, selv om de er ved god helse og har en jobb de kan stå i til de blir både 67 og 69 år. I dag er det bare halvparten av de som har mulighet til å gå av med AFP som faktisk
gjør det. Nå vil alle få sin del, og de som tjener best får mest. Så lenge den samlede sum som går til AFP-ordningen skal holdes uendret, må det bety at det blir under halvparten igjen til de som i dag bruker ordningen. Hver krone som gis til den opplagte 69 åringen i en lett jobb, tas fra våre slitne i tunge jobber, ikke bare rent fysisk. Den nye AFP-ordningen forsterker urettferdigheten i det nye pensjonssystemet. Meningen var at den skulle rette opp mest mulig.

Avtalens pkt 6.1 :Partene er enig om at det samlede økonomiske omfang av den nye AFP-ordningen er nåverdien av dagens AFP-ordning, regnet i faste 2007-kroner.

Lavtlønte kvinner med kort opptjening taper mest.

LOs egne tall viser nå at de som kommer best ut av det nye systemet, den enslige med jamn inntekt og 40 år eller mer i opptjening, taper 5000 kr året i pensjon fra 67 år og livet ut allerede fra 2010. For de som har ujevn inntekt og kortere
opptjening blir tapet tredoblet. De store taperne er lavtlønte i handelsnæringen, hotell, restaurant og renhold, som gjennomsnittlig har 37 års opptjening og mye deltid. Tapere er også de med lang utdanning, men ikke topplønn.

Svik mot ungdommen

De som går av de første åra får 10 000 året i kompensasjon. Dagens 45-åringer får ikke et øre i kompensasjon, og de rammes for fullt av levealdersjustering. LO anslår sjøl i sin brosjyre 20000 i tap på levealdersjustering i 2025. Så sjøl LO innrømmer at dagens 40-åringer kommer minst 30 000 dårligere ut i året enn
den som går av i 2010.

Store arbeidstakergrupper vil få en pensjon i nærheten av minstepensjon dersom de må gå av ved 62 år. Regjeringens tall viser at selv med 40 års opptjening med 262 000 årlig vil du i 2025 komme under dagens minstepensjon.

Omkamp i 2018?

Når dagens ungdom skal rette opp dette i 2018, har den nye ordningen virket i 8 år. Da har de som kan jobbe til over pensjonsalder, spart opp sin AFP-formue. Å ta fra dem denne og gi det tilbake til sliterne skal bli særs vanskelig. Alternativet er å doble AFP-potten. Det er ikke enkelt. og det blir vanskelig å forklare et krav som betyr en ny milliongevinst til de som slett ikke er slitne og jobber til de er 70.

Streik?

Streikekravet må være at vår AFP-pott skal forbeholdes de som ikke kan jobbe til de når pensjonsalderen og at de skal ha mest som går av først.

Vi tror ikke dette blir en langvarig streik. Vår egen regjering kan ikke ligge i langvarig konflikt med LO for å presse på oss en ordning vi ikke vil få. Dette handler jo ikke først og fremst om mer penger, det handler om at vår framforhandlede
AFP-pott faktisk skal forbeholdes de som trenger den. Vi kommer til å vinne opinionen for dette enkle syn og det blir politisk umulig for regjeringa å tvinge på oss en ordning som gir den uthvilte personalsjefen en milliongevinst han ikke en gang har krevd.

Får de lavtlønte lov å gå av med AFP?

På side 6 i LOs tariffhefte står det en tabell som sier at 83,2% av de kvinnene som benytter dagens AFP-ordning ville kunne gjort det også i 2010, 97,4% av mennene.

Men det betyr jo at 17%,1 av 6 kvinner, som gikk av med AFP i dagens ordning ikke ville kunne gjort det med den nye ordningen. Det er over 20 000 kvinner på AFP i dag. En fjerdepart gikk av det året de fylte 62. Om det er 3200 eller 800 av disse som
ikke ville fått gå av med ny ordning, er ikke godt å si. Men for hver eneste en som er utslitt og nektes å gå av er det en katastrofe.

I dag nektes ingen som har vært i arbeid å gå av med AFP. Det holder å ha ei gjennomsnittslønn over grunnbeløpet i Folketrygda i 40 år, over 66512 kr. Det skal det ikke mye til. Da er du iallfall sikret minstepensjon livet ut, i dag 119500, og
11400 i AFP tillegg de første 5 åra.

For i det hele tatt å få gå av med AFP ved 62 år i 2010, må du ha tjent opp en pensjon pluss AFP-tillegg som overstiger minstepensjonen ved fylte 67 år. Så vidt jeg kan se må du ha 40 år med ei jamn inntekt på over 215 000 for å greie det
i 2010. LO anslår det til 200 000 i sitt notat. Det er mer enn 70% deltidsstilling med topplønn i Butikk. Har du bare 35 opptjeningsår må du ha 240 000 (LO 225 000) i gjennomsnitt.

Her er det store arbeidstakergrupper som rett og slett mister sin rett og mulighet til en verdig alderdom. Hva gjør de dersom de rett og slett ikke greier mer og ikke oppfyller krav til uføretrygd? Ofte blir det å gå enda mer ned i deltid og tape enda mer i pensjon for å overleve. Her blir det mange skjebner.

I samme tariffhefte står det at 98, 7% av kvinnen får muligheten til å gå av i 2025. Kan LO-ledelsen virkelig stå inne for det? Departementets egne tall, offentliggjort i Dagens Næringsliv, viste jo at sjøl etter 40 år med inntekt på 262 000 så kommer en under dagens minstepensjon. Mener LO-ledelsen at 99% av norske kvinner har gjennomsnittslønn over 262 000? Finnes det ikke lavtlønte i 2025?

Ny AFP produserer instepensjonister.

Forkjemperne for pensjonsreformen er stolte over at de har ordnet opp med minstepensjonsfella. Men i dagens folketrygd med 215 000 i inntekt i 40 år kan du gå av med AFP med livsvarig pensjon på 20 000 mer enn minstepensjon. Hvis du i det hele
tatt får gå av i det nye systemet blir du så godt som minstepensjonist. Her har de laget et system som produserer minstepensjonister av lavtlønte slitere.

Min påstand er at for hvert år som går blir det mer og mer vanskelig å gå av ved 62 år for lavtlønte kvinner og at flere og flere går en pensjonisttilværelse i møte i nærheten av minstepensjonen. Dersom de ikke er blant de heldige som har god helse og en jobb å bli gammel i. Men all forskning viser at sjansen for det er liten om du har lav inntekt og lite utdanning.

LO-ledelsens påstander om at 99% kan gå av med AFP i 2025 må dokumenteres før avstemninga skjer. Det kan rett og slett ikke være sant.

Tallkrigen.

Departementet har endelig kommet med beregninger av hvordan det går i 2010, i 2017 og 2025. Riktignok har de beregnet det for gifte pensjonister, så vi har omregnet det til enslige slik LO gjør i sine beregninger. Da stemmer iallfall tallene
med LOs tall for 2010. Så for første gang har vi et felles utgangspunkt. Så de tabellene dere får framover er Arbeids og inkluderingsdepartementets tall, omgjort fra gift til enslig pensjonist, men uten de store tap vi får ved manglende lønnsregulering ( tap 12 000 årlig) og besteårsregel (tap 11 000) årlig.

AVGANG MED AFP VED 62 ÅR.
	Lønn: 327500 i 40 år
Årskull	1948	1955	1963
Dagens system før 2010
- dagens AFP før fylte 67 år	186 953	186 953	186 953
- folketrygd fra 67 år, uten levealdersjustering.	175 553	175 553	175 553
Nytt system
- ny tilpasset AFP før fylte 67 år	46 000	45 200	44 500
- ny tilpasset AFP fra 67 år	26 800	26 000	25 200
- kompensasjonstillegg (skattefritt)	10 000	9 600	0
- folketrygd med leveald.just./fleksibilitet	133 421	129 910	121 800
Sum AFP, komp.tillegg og folketrygd
- før fylte 67 år	189 421	184 710	166 300
- fra 67 år	170 221	165 510	147 000
Nytt system – dagens system før 2010
Før skatt
- før fylte 67 år	2 467	-2 244	-20 653
- fra 67 år	-5 333	-10 044	-28 553

LO har greidd det som tydeligvis har vært målet for LO-ledelsen, å få denne mønsterarbeideren som har hatt lik lønn i 40 år etter hverandre på riktig side akkurat når han fyller 62 år. Burde de ikke i det minste fått han på rett side av streken den dagen han blir 67 år? Etter vår mening er det avgjørende hva du har i livsvarig pensjon, ikke de 5 år fra 62 år. Vår mønsterarbeider taper 5000 året fra han fyller 67 år. Allerede i 2017 taper han 10 000 i året. Hvordan kan Per Østvold stå fram og si at hans transportarbeidere er skjermet for all tap de neste 10 år? Dagens 45-åring taper 2400 kr hver eneste måned. når han går av med AFP i 2025.

Og denne mønsterarbeideren finnes ikke. Når vi ser på pensjonsopptjening for de som faktisk jobber i dag, ser vi at de 20 beste år ligger 10% til 15 % over gjennomsnittet for alle år. Regner vi forsiktig med 10% blir tapet 11 000 kr større årlig.

De sier at vi ikke kan regne med tapet fordi pensjonen ikke lenger skal følge lønnsstiginga ellers i samfunnet. Men LO stilte jo faktisk krav om at minstepensjonens del av pensjon skulle følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet fram til 67 år. Det alene betyr 4000 kr i året. Hele den manglende indekseringa betyr et tap på 12 000 årlig i gjennomsnitt over hans pensjonisttid. Vi trodde faktisk at kravet om pensjon på dagens nivå, betydde at pensjonen ikke skulle gå ned i prosent av lønn.

AVGANG MED AFP VED 62 ÅR.
	Lønn 262000 i 43 år			Lønn 262000 i 35 år
Årskull	1 948	1 955	1 963	1 948	1 955	1 963
Dagens system før 2010
- dagens AFP før fylte 67 år	159 441	159 441	159 441	159 441	159 441	159 441
- folketrygd fra 67 år, uten levealdersjust.	148 041	148 041	148 041	148 041	148 041	148 041
Nytt system - folketrygd før justering				137 724	137 724
- ny tilpasset AFP før fylte 67 år	41 600	40 900	40 300	36 600	36 000	35 500
- ny tilpasset AFP fra 67 år	22 400	21 700	21 100	17 400	16 800	16 300
- kompensasjonstillegg (skattefritt)	10 000	9 600	0	10 000	9 600	0
- folketrygd med leveald.just./fleksibilitet	112 511	109 551	104 900	104 670	101 916	94 800
Sum AFP, komp.tillegg og folketrygd
- før fylte 67 år	164 111	160 051	145 200	151 270	147 516	130 300
- fra 67 år	144 911	140 851	126 000	132 070	128 316	111 100
Nytt system – dagens system før 2010
Før skatt
- før fylte 67 år	4 670	609	-14 241	-8 171	-11 926	-29 141
- fra 67 år	-3 130	-7 191	-22 041	-15 971	-19 726	-36 941

Her ser vi at sjøl om du greier å jobbe 8 flere år i 2025 enn du greier i dag så taper du allikevel. Tapet reduseres fra 3000 i måneden til 2000 i måneden og du kryper 500 kroner over dagens minstepensjon pr måned. Men det er en mager
trøst, du blir fattig.

KVINNENE TAPER STORT

Tabellen viser katastrofen for de store kvinnegruppene som får noen år med deltid og omsorg. De taper 4000 i måneden i 2025. Offisielle prognoser fra NAV forteller at gjennomsnittlig opptjeningstid ved AFP-uttak 62 år blir 37,8 år for kvinner
og 39,5 år for menn ved avgang i 2010. I disse tallene er det til og med tatt med tilbakevirkende kraft for omsorgspoeng fra 1967. Dette er ikke foreslått innført verken i 2010 eller 2017. Så virkeligheten er verre enn som så.

I 2025 kan du jobbe flere år, du tjener opp ved omsorg, du får ved arbeidsledighet, du får ved opptjening under grunnebeløpet i folketrygda og du får ved ufrivillig deltid?

Alt dette er vel og bra, men så mye økonomisk betyr det ikke. 2 ekstra år med opptjening rett under Grunnbeløpet på 66512, to år med bedre opptjening ved arbeidsledighet og du får 3000 mer i året. Det eneste som betyr mye økonomisk er omsorgsopptjening for barn. I dag er det opptjening fra 1992, det foreslås
innført med tilbakevirkende kraft samtidig med innføring av alleårsregelen. i 2010 og 2017 er det ingen slik endring. Men vår kvinne som går av med AFP var 29 år i 1992 og hun kan få med seg hjemmeværende år for barn som er født før det. Allerede i 2030 er det for barn født før du er 24 år. Så også denne ordningen blir innført slik at den får en svært begrenset virkning for noen få årskull.

På slutten av heftet kommenterer LO de beregningene LO i Trondheim har gjort . De har ikke sterke innvendinger mot beregningene de første åra, men mener vi undervurdere de positive virkningene av alleårsregelen. Vi mener det ikke er mulig
å la være å ta med virkningen av at besteårsregelen forsvinner og at pensjonen ikke skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet.

Her følger våre beregninger på to eksempler. En typisk industriarbeider og pensjonsreformens tore vinner, personalsjefen som jobber til han er 69 år

I forhold til LOs beregninger:

20 beste år 10 % bedre enn
alle år
Tap fordi pensjonen ikke følger
lønnsutviklingn
tap fordi kompensasjon er
i faste kroner

EKSEMPEL 1: Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn
Forutsetning: 40 års opptjening ved avgang 62 år,
lønn 20 beste år: 334000, lønn 300000 snitt alle år.
	Note
ALDER		62	67	77	83
Folketrygd i dag		179056	179056	179056	179056
AFP-tillegg i dag, omregnet brutto		14820
Samlet før 1.1.2010		193876	179056	179056	179056
Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010		179056
Ny tidligpensjon		136083	131056
AFP-tillegg		28699
Livsvarig AFP-tillegg (4700 brukt til 67 år)		23999	23113
AFP-tillegg fra 62 til 67 år		19200	19200
Samlet		179282	154168	142988	136673
Kompensasjon, omregnet brutto		13000	10879	7618	6152
Folketrygd + AFP i 2010		192282	165047	153078	146317
Tap med ny ordning i 2010		1594	14009	25978	32739
Månedlig tap ved ny ordning i 2010		133	1167	2165	2728
Levealdersjustering i 2017 i forhold til 2010		4038	3889	3607	3447
økning i Kompensasjonstillegg, brutto		2080	1741	1219	984
Folketrygd + AFP i 2017		190324	162899	150690	143854
Tap med ny ordning i 2017		3552	16157	28366	35202
Månedlig tap ved ny ordning i 2017		296	1346	2364	2933
Folketrygd i 2025		162353	156356
AFP-tillegg		43199	23113	21437	20490
Samlet		205552	179468	166453	159102
Folketrygd + AFP i 2025		140844	124544	115512	110411
Tap med ny ordning i 2025		53032	54512	63544	68645
Månedlig tap ved ny ordning i 2025		4419	4543	5295	5720

Dessverre er tapene store fra første dag og voldsomme for dagens 45-åringer. Like store som den milliongevinsten personalsjefen nå får fra vår AFP-pott.

EKSEMPEL 2: Handel og Kontor
Forutsetning: 35 års opptjening ved avgang 62 år,
lønn 20 beste år: 290000, lønn 261000 snitt alle år.

ALDER	62	67	77	83
Folketrygd i dag	160551	160551	160551	160551
AFP-tillegg i dag, omregnet brutto	14820
Samlet før 1.1.2010	175371	160551	160551	160551
Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010	148834
Ny tidligpensjon	113114	108935
AFP-tillegg	21800
Livsvarig AFP-tillegg (4700 brukt til 67 år)	17100	16468
AFP-tillegg fra 62 til 67 år	19200	19200
Samlet	149413	125403	116309	111172
Kompensasjon, omregnet brutto	13000	10879	7618	6152
Folketrygd + AFP i 2010	162413	136282	126399	120816
Tap med ny ordning i 2010	12958	24269	34152	39735
Månedlig tap ved ny ordning i 2010	1080	2022	2846	3311
Levealdersjustering i 2017 i forhold til 2010	3411	3285	3046	2912
økning i Kompensasjonstillegg, brutto	2080	1741	1219	984
Folketrygd + AFP i 2017	161083	134738	124571	118889
Tap med ny ordning i 2017	14288	25813	35980	41662
Månedlig tap ved ny ordning i 2017	1191	2151	2998	3472
Folketrygd i 2025	123323	118767
AFP-tillegg	36300	16468	15274	14599
Samlet	159622	135235	125428	119888
Folketrygd + AFP i 2025	109373	93848	87042	83198
Tap med ny ordning i 2025	65998	66703	73509	77353
Månedlig tap ved ny ordning i 2025	5500	5559	6126	6446

Pensjon ved forskjellig avgangsalder
Personalsjefen
Forutsetning: 47 års opptjening ved avgang 69 år,

27 år 470 000, 20 år 440000

Avgangsalder	67	69	71	73	75
Folketrygd i dag	233240	233240	233240	233240	233240
AFP-tillegg i dag	0	0	0	0	0
Samlet før 1.1.2010	233307	233309	233311	233240	233240
Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010	233307
Delingstall 2016	1,02	0,91	0,79	0,69	0,58
Pensjon Ved forskjellig avgangsalder	228699	257486	293613	339853	400386
AFP-tillegg	66146	74472	0	0	0
Samlet	294845	331958	293613	339853	400386
Kompensasjon	18890	21268	0	0	0
Personalsjefens pensjon 2016	313735	353225	293613	312886	308210
Gevinst med ny ordning i 2016	80427	119916	60302	79646	74970
Personalsjefens pensjon 2025	315168	364171	425103	502380	602619
Gevinst med ny ordning i 2025	81928	130930	191863	269139	369379

Myten om det vi ga opp i 1997.

En selsom del av årets tariffoppgjør er mytene som dannes. En av disse som gjentas og gjentas nå er at opptjening av pensjonspoeng i folketrygda i de fem AFP-år var en overgangsordning inntil folketrygda var fullt utbygd i 2007. I følge LO-ledelsen var dette avklart i 1997.

Det siktes sikkert til det berømte Jaglandbrevet som varslet en revurdering av både opptjening og skattefordelen av at AFP-tillegget var skattefritt i 2007.

Men for det første gjaldt ikke dette hele AFP-ordningen, det gjaldt utvidelsen av ordningen til å gjelde fra 62 år. Det var ingen slik midlertidighet da avtalen ble innført fra 65 år i 1988. For det andre sies det nå at LO har godtatt at denne ordningen skulle bort. Hvorfor mobiliserte da fagbevegelsen i 2006 for å få videreført opptjeningsårene?

Og det er jo faktisk slik at kostnaden for dette er lagt inn i avtalen fra statens side. Det er derfor statens bidrag har økt med nesten en milliard.

Problemet er at LO-ledelsen har godtatt en avtale som gir disse pengene til de som har lengst opptjening og kan stå lengst i jobb. Men pengene er tatt fra de som har kort opptjening, kvinner med lav lønn og kvinner med lang utdanning og middels lønn.

Arne Byrkjeflot

leder LO i Trondheim

venstresida.net - NY AFP FRA 2010 – motmelding til LOs Informasjonshefte tariff 2008 - Kommentarer