venstresida.net - Odyssevs, politikk og vitenskap - Kommentarer

Et par kjappe kommentarer.

ronny — Fri, 28 Oct 2011 11:56:30 +0200

Et par kjappe kommentarer. Jeg har som sagt i en annen tråd hat lite tid til å følge opp debattene har i det siste men jeg vil klargjøre noen punkter.

1. "reaksjonær" er et svært generelt begrep som ofte brukes på samme måte som "gammeldags" for å markere at man mener at en politikk er lite framtidsrettet. Det gir liten mening uten persisering og begrunnelse. "nyliberal" er et mye mer presist begrep som bruke i samfunnsvitenskap til å beskrive både en bestemt ideologi (den som sprang ut fra Chicago-skolen under Milton Friedman, men også den østerikske tradisjonen fra Hayek), og en bestemt økonomisk realpolitikk (med Pinochet, Thatcher og Reagan som viktige frontfigurer). Det er liten tvil om at denne politikken sterkt har påvirket deler av Arbeiderpartiet fra 80-tallet og utover jf. den lange listen med liberaliseringer og markedsrettinger som ble foretatt av Ap eller med Aps støtte i denne perioden.

2. Om regjeringsspørsmålet. Jeg synes det er svært merkelig hvordan detaljer rundt forholdet til den rødgrønne regjeringen er blitt opphøyet til en slags ideologisk merkestein for enkelte på venstresiden. Jeg mener spørsmålet er ekstremt enkelt. Vi i Rødt vil ha en annen politikk enn både den de rødgrønne fører, og enn den opposisjonen på Stortinget fører. Det er både soleklart og åpenbart.

Når det er sagt, må vi selvsagt til enhver tid når vi må gjøre valg (og det må vi i parlamentariske organer - man kan f.eks. ikke stemme "avholdende" i et kommunestyre) gjøre det valget vi mener er minst ille for innbyggerne, og det som er mest i tråd med Rødts politikk. Stort sett vil en koallisjon av SV, Sp, Ap ligge Rødt nærmere enn en koallisjon dominert av H/Frp. I Stortinget er det enda enklere. Man stemmer ikke for en regjering, men man kan selvsagt fremme mistillitsforslag. For Rødt vil det jo være idiotisk å fremme mistillitsforslag til en rødgrønn regjering. Selv om man (som meg) mener regjeringa verken er spesielt rød eller grønn, er H/Frp enda verre og det er ikke spesielt revolusjonært å bringe dem til makta. Så hva er problemet? Det er ikke nope problem. Problemet er konstruert, og løsninga sier seg selv.

@PerM: At du omtaler Venstre

Karsten Eig — Tue, 18 Oct 2011 16:41:48 +0200

@PerM:

At du omtaler Venstre som "reaksjonært" er et eksempel på rød språkbruk som virker fremmedgjørende overfor de som ikke allerde er troende.

Jeg har svart, men jeg tror

struggleforfreedom — Mon, 17 Oct 2011 17:35:18 +0200

Jeg har svart, men jeg tror ikke denne "diskusjonen om sosialisme virker eller ikke" vil ha så mye for seg siden du bruker ordet "sosialisme" for å beskrive "statssosialismen". Den er nemlig ikke jeg stor fan av heller. Dessverre har ordet "sosialisme" blitt misbrukt så mye at det er vanskelig å diskutere.

@Struggleforfreedom, Du har

Anonym — Mon, 17 Oct 2011 14:52:44 +0200

@Struggleforfreedom,

Du har rett i at jeg bør ta den store diskusjonen, siden jeg skrev at sosialisme ikke kunne fungere. Be my guest:

http://karsteneig.no/?p=115

Først. Sleivsparket mot

PerM — Fri, 14 Oct 2011 17:33:37 +0200

Først. Sleivsparket mot "postmoderne" akademikere var ikke retta mot deg. Jeg har også høyere akademisk utdanning som samfunnsøkonom. Jeg er også medlem av NTL og har tidligere vært tillitsvalgt der i omlag 10 år. Jeg er enig i at du da vil treffe og snakke med et bredt spekter av folk. Jeg er også "liberal" i verdispørsmål. Men, dette handler ikke om deg og meg.

Det jeg mente å få fram er at det stort sett er fra akademiske sjikt man hører at klassebegrepet ikke er relevant lengre, eller alle er "middelklasse", eller "middelklassen er størst" osv. Rødt bør utfordre slike synspunkt og da kommer man ikke utenom at en må snakke om klasser og definere hva vi mener med klasser.

Jeg fastholder at det å snakke om demokrati uten å definere hva vi mener med det er vassent. Da bidrar vi til å legitimere kapitalismen og sosialdemokratiet. Vårt eksterne materiell må få fram at Norge ikke er et demokrati, men et samfunn der en elite styrer det meste av samfunnsutviklinga. Et mildt borgerlig diktatur ville jeg kanskje ha sagt. Akkurat hvilken ordlyd vi bruker vil variere i ulike situasjoner, men vi bør få fram kritikk av det borgerlige demokratiet. Tidligere har vi vært bedre på å få fram motsetningen mellom demokrati og kapitalisme enn vi er i dag. Som det sto i RVs prinsipprogram anno 1997: " Det er en viktig oppgave for RV å avsløre mytene om det vestlige demokratiet, og å skape et realistisk bilde av hvilke krefter og mottiltak en kan vente seg fra herskerklassen når et flertall i folket ønsker å gå over til sosialismen." (Del av et lengre avsnitt om maktovertakelse).

Språk er politikk og en revolusjonær bevegelse må utforde konsensusspråket som brukes i de dominerende medier, ikke tilpasse seg det.

PerM: Svaret ditt på mitt

ronny — Thu, 13 Oct 2011 21:21:25 +0200

PerM: Svaret ditt på mitt spørsmål om hvem som er "makta" var lange sitater fra Rødts prinsipprogram, som du mente måtte være ukontroversielle, og jeg forsår deg da som at du forutsetter dette som "kjent" når vi snakker om "makta" - og det er det kanskje for Rødtfolk. Men "makta" i bestemt form entall brukes også i ekstern kommunikasjon (som du selv har eksemplifisert), og da kan man vanskelig forutsette det. Bruk av "makta" (og andre omgrep) kan fungere mer og mindre bra, men jeg mener som en hovedregel rent språklig at denne type inneforstått bruk i bestemt form av litt ulne størrelser må unngås.

Nå har jeg ingen som helst innsikt i valgkampen og materiellet på Grünerløkka generelt, så jeg skal så langt fra påstå at sekterisk språk har vært noe gjennomgående der (om du husker for noen kommentarer siden var jeg overrasket av at du dro fram det som eksempel på bruk av "ikke-konsensusspråk" da jeg opplevde teksten som stort sett skrevet på godt forståelig norsk (dvs. "konsensusspråk" i min verden)). Dette med "makta" var en liten detalj ment som et eksempel og ikke noe hovedpoeng i så måte. (Så er vi vel helt enige om at det uansett er svært mange ting utenom løpeseddeltekster som bestemmer oppslutning i valg. Vi vil nok finne kommuner og bydeler som her gjort det svært bra som har formuleringer både du og jeg er svært fornøyde - og misfornøyde med.)

Ellers legger jeg merke til at du stadig kommer tilbake til ""postmoderne" akademikere". Jeg er litt usikker på hvem du sikter til. Er det meningen jeg skal føle meg truffet? Som fysiker (en stort "hardere" og mer rotfestet vitenskap finner du neppe) føler jeg ikke at begrepet "postmoderne" treffer verken meg eller mine kolleger spesielt godt. - Likevel nyanserer jeg gjerne (er det noe jeg kanskje har lært meg av vitenskep er det at unyanserte og enkle løsninger og analyser sjelden gir godt grunnlag for uttalelser og handling). "Postmodernisme" brukes også om svært mye forskjellig, og deler av tenkingen som er stemplet som det var del av et nødvendig oppgjør med positivismen i forrige århundre. Som alltid var det noen som dro tenkningen for langt, og en del av de tenkerne Jon Elster ofte har gått i strupen på (og forøvrig også Ellen M Wood) har klart fortjent det. Da snakker vi kanskje poststrukturalisme.

For egen del er jeg tillitsvalgt i NTL, som organiserer alt fra renholdere, driftspersonale, administrativt ansatte og til vitenskapelige som lektorer, amanuenser og professorer. Studentene mine som skal begynne på en 3-årig ingeniørutdanning har også svært ulike bakgrunner. Jeg treffer og snakker med et svært bredt spekter av mennesker i arbeidshverdagen min - bredere enn de fleste vil jeg gjette, men jeg tror faktisk ikke det er noe stort poeng i denne diskusjonen.

Du snakker om "venstreliberalt preik" - nå regner jeg meg selv som ganske så liberal i mange spørsmål (men ikke liberalistisk), stort sett slike som har med verdispørsmål å gjøre (og det gjør også Rødt). Jeg tror ikke vi skal la høyresida få ha monopol på verken det begrepet eller på demokratibegrepet. Det er ikke tilfeldig at Ellen M Wood kalte den sentrale marxistiske boka hun kom med på 90-tallet for "Democracy against Capitalism". Det er ingenting vassent med å påpeke de demokratiske manglene ved kapitalismen - det er tvert imot helt sentralt i enhver meningsfylt marxistisk analyse i 2011, slik jeg ser det.

Og et mini-SV er det ikke

PerM — Thu, 13 Oct 2011 18:46:41 +0200

Og et mini-SV er det ikke noe grunnlag for. men, dette ligger noe utenfor trådens tema, som er Rødts kommunikasjon.

Jeg har utfordra deg om synet på de såkalte rødgrønne i en annen tråd.

Hvor forutsetter jeg det? Og

PerM — Thu, 13 Oct 2011 18:39:54 +0200

Hvor forutsetter jeg det? Og hvilken spesifikk tolkning er det jeg foretar?
Hvis man ikke mener at hovedmotsetningen i det norske samfunnet går mellom borgerskapet og arbeiderklassen hører man ikke hjemme i Rødt.

For folket - mot makta var etter min mening et glimrende RV-slagord. Jeg tror i hvertfall arbeiderklassen skjønner at folk flest ikke har makta. Blant "postmoderne" akademikere er det nok derimot mye forvirring.

Vil forøvrig minne om at Grünerløkka er blant de områdene av landet hvor Rødt har høyest oppslutning så alle blir ikke skremt av det du kaller sekterisk språk.

Dersom vi derimot forfaller til venstreliberalt preik om demokrati uten å spesifisere hva vi mener med det blir ikke noe annet enn et mini-SV.

Det at du forutsetter at man

ronny — Thu, 13 Oct 2011 09:45:00 +0200

Det at du forutsetter at man sitter med avsnitt fra Rødts prinsipprogram i bakhodet (og gjerne en spesifikk tolkning av dem i tillegg) som utgangspunktet for en diskusjon er kanskje et godt eksempel på noe av det jeg forsøker å peke på her. Ikke så mye når du henvender deg til meg, men når "vi" henvender oss til andre, slik som i eksemplet ditt fra Grünerløkka. Da gir ikke begrep som "makta" udefinert noen særlig mening, den blir upresis og svært åpen for tolkninger, og - i mine ører høres den etter hvert litt datert ut - den blir en radikal floskel. Slike må vi kvitte oss med.

Det var jeg som skrev

PerM — Wed, 12 Oct 2011 18:37:30 +0200

Det var jeg som skrev forrige innlegg.

Den herskende klasse under

Anonym — Wed, 12 Oct 2011 18:36:25 +0200

Den herskende klasse under kapitalismen er borgerskapet og de herskende tanker er de herskendes tanker. I gjeldende prinsipprogram kap. 3 står det bla:

"Kapitalismen er et klassesamfunn der en økonomisk og politisk elite kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Dette relativt lite antallet mennesker - borgerskapet - har makt og rikdom som hever dem skyhøyt over vanlige folk. På motsatt side står arbeiderklassen. Rødt mener motsetningen mellom borgerskap og arbeiderklasse er den grunnleggende motsetningen i det norske samfunnet".

Videre står det:

"En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører også til borgerskapet".

"Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå. De gir krisepakker til kapitalistene som har spekulert seg inn i et uføre, investerer Norges olje og gull på børsen, privatiserer og angriper fagforeningenes posisjon. De bruker partiene som redskap for å holde arbeiderklassen i ro. "

Her gis det vel svar på hvem makta er. Hva som er makta trodde jeg faktisk det var noenlunde enighet om i Rødt. Jeg tror nok ikke dette er så forferdelig vanskelig å skjønne utenfor Rødt heller.

Jeg er enig i at det bør presiseres hva man mener med klasser. Her mener jeg Lenins definisjon av klasser står seg godt den dag i dag som et utgangspunkt for en klasseanalyse:

"Klasser er store grupper mennesker som skiller seg fra hverandre ved den plassen de har i et historisk fastlagt sosialt produksjonssystem. De skiller seg etter:
• forholdet sitt til produksjonsmidla(som oftest fastsett og formulert i lov)
• etter rolla si i den sosiale organiseringa av arbeidet
• og med det etter størrelsen på den delen de får av den sosiale rikdommen og måten de får den på."

Dette gir et nyansert utgangspunkt som ikke bare vektlegger om en mottar lønnslipp, men også størrelsen på lønna og på hvor en er plassert i det sosiale systemet. Så vil det alltid være grensetilfeller mellom både borgerskap og mellomlag og mellom mellomlag og arbeiderklassen. Formålet med en klasseanalyse er ikke etter mitt syn å finplassere hvert enkelt yrke, men å få fram hvem som har objektive intersser i at kapitalismen avskaffes.

Jeg tror heller ikke dette vil være umulig å forklare utafor Rødt.

Klassebegrepet er vel et av

ronny — Wed, 12 Oct 2011 17:58:55 +0200

Klassebegrepet er vel et av de minst problematiske begrepene fra klassisk marxistisk retorikk å bruke til hvermansen også i dag. Jeg mener likevel vi bør presisere hva vi mener med klasse når vi bruker det. Da fungerer det bedre.

I siste innlegg gjør du såvidt jeg kan se en identifisering mellom "konsensusspråk" og "begrepene makta bruker".

Den inneforståtte måten å bruke en bestemt form entall av "makta" på er et godt eksempel på språk jeg oppfatter som litt sekterisk. Her må vi våge å være presise - hvem er "makta"? - og gi en konkret analyse, og heller da peke på de vi faktisk mener, enn det litt udefinerbare "makta" (litt på samme måte som "folket"). Jeg tror vi bruker slike inneforståtte omgrep fordi vi ikke har en god nok konkret analyse. Sektspråket blir en krykke - en hul radikal sybolikk - noe som er en dårlig erstatning for en konkret radikal politikk.

At språk og politikk er knyttet sammen er selvsagt rett (jeg skrev jo om det over ift. det klassiske eksempelet med "arbeidsgiver"), men løsningen er ikke å tviholde på retorikk folk ikke kjenner seg igjen i. Løsningen er å finn de kontaktpunktene mellom vår politikk og folk sine liv som de faktisk kjenner seg igjen i, og ta det derfra.

Det var ikke noe forsøk på

PerM — Wed, 12 Oct 2011 15:50:04 +0200

Det var ikke noe forsøk på å definere konsensusspråk verken i forrige innlegg eller andre innlegg fra meg på tråden. Jeg har bare gitt eksempler på bruk av konsensusspråk som bidrar til å utydeliggjøre Rødt i forhold til de sosialdemokratiske partiene. Jeg har heller ikke sagt at du mener demokrati=stemmerett.

Språk og politikk kan ikke sees løsrevet fra hverandre. Bruker vi begrepene makta bruker (konsensusspråket) bidrar vi til å legitimere makta. Omtaler vi Arbeiderpartiet som venstreside bidrar vi til å legitimere at folk stemmer på dem framfor oss. Rødt bør slutte å være så redde for å si ting rett ut, uavhengige av hva borgerlige medier og sosialdemokrater måtte mene.

PS! Til og med SV tør å bruke klassebegrepet i sitt prinsipprogram riktignok uten å gi noen klar definisjon.

Så nå betyr

ronny — Wed, 12 Oct 2011 14:23:19 +0200

Så nå betyr konsensusspråk altså å "ikke gi illusjoner om at det er folk flest som styrer verken bydelen eller kommunen". Men når har jeg foreslått at vi skal gjøre det? Når har jeg påstått vi skal si at "demokrati som synonymt med stemmerett" - osv. osv. Dette er fullstendig stråmannsargumentasjon. Vi kan diskuterer kommunikasjon, eller vi kan diskutere politikk, men har opplever jeg at det blir sauset sammen på en litt uklar grøt.

Mitt utgangspunkt fro bruken av "konsensusspråk" er at det er "det språket folk snakker". jeg mener det er ekstremt reaksjonært å snakke til folk på noe annet. Da blir vi katolske prester som messer latin. Om dere mener noe annet med "konsensusspråk" må jeg nesten be dere gi en litt tydeligere definisjon på hva det er.

La meg ta for meg eksemplet med Ap på "venstresida". "Venstresida" er ikke i noen sammenheng noe klart definert begrep med klare og entydige politiske avgrensninger. Det oppstod som kjent etter den franske revolusjonen, men ble da brukt om den borgerlige venstresida mot det aristokratiske høyre. Så har ordet/begrepet skiftet mening litt etter litt - heller ikke det tydelig og klart og entydig, men gjennom en glidning. I dag brukes det stort sett for å skille ulike typer sosialister/sosialdemokrater og innimellom sosialliberalere fra "høyresida" som selv stort sett er ulike blandinger av konservative og liberalister.

De fleste nordmenn tenker utvilsomt på Ap som sosialdemokratisk (delvis selvsagt fordi partiet kaller seg det, og er stort og dermed har stor definisjonsmakt), og plasserer det dermed på venstresida, men vi vet selvsagt at Ap - i hvertfall siden slutten av 70-tallet har hatt et betydelig innslag av nyliberalisme. Så er Ap da sosialdemokratisk eller nyliberalistisk? Tilhører det venstre- eller høyresida? (og hvor ble det av "sentrum"?) Svaret er selvsagt at Ap er begge deler - det varierer fra person til person, fra sted til sted og fra sak til sak. I tillegg har man jo det perspektivet at "høyre" og "venstre" ofte brukes til å skille de partiblokkene som konkurrerer om flertallet ved valg - da blir begrepene brukt rent relativt - altså uten noen referanse til poltisk innhold.

Det er altså ingen "riktig" definisjon av "vestresida" eller andre begreper. Språk er per definisjon konvensjoner, og ord og lyder (som strengt tatt er trykkbølger i luft) betyr rett og slett det som folk legger i dem.

Når folk i ulike miljøer legger ulike ting i de samme ordene, må man dermed uttrykke seg ulikt etter hvem man snakker til dersom man skal få kommunisert det samme budskapet. Klassebegrepet fungerer godt både til sosiologer og til fagforeningsfolk, men ikke så godt til folk som først og fremst tenker på en skoleklasse. Da må man i det miste forklare det først. Revolusjonsbegrepet fungerer fint i en setting hvor folk tenker på de positive demokratiske revolusjonene i f.eks. Midt-Østen i det siste, mens det fungerer dårlig dersom folk får assosiasjoner til brutale og voldelige statskupp begått av et mindretall - og slik kan man fortsette. I materiell som skal spres bredt utover mener jeg derfor man må jobbe fram et språk som gjør at flest mulig kan forstå Rødts politikk mest mulig riktig - dvs at mottaker hører det samme som avsender sier. Med en del av begrepene vi bruker er jeg redd det ikke er tilfelle.

Skal vi lage revolusjon og

Anonym — Wed, 12 Oct 2011 10:57:56 +0200

Skal vi lage revolusjon og bygge sosialisme, så må vi snakke om det. Og vi må snakke om det uten bruk av konsensusspråk.

Ja- ja Det är synd om människorna
Tid och rum existerar icke; på en obetydlig verklighetsbakgrund spinner inbillningen ut och väver nya mönster; en blandning av minnen, upplevelser, fria påhitt, orimligheter och improvisationer. - Personerna klyvas, fördubblas, dunsta av, förtätas, flyta ut, samlas. Men ett medvetande står över alla, det är drömmarens; för det finns inga hemligheter, ingen konsekvens, inga skrupler, ingen lag.

Odyssevs, politikk og vitenskap

ronny — Wed, 28 Sep 2011 15:25:37 +0200

HVEM SKAL UT: En av karakterene over er ikke så relevant for dagens politiske virkelighet.

Øyvind Andresen skriver både i en kommentar her på venstresida.net og i Klassekampen 27/9 om marxisme, og mener det er feil å begynne med å diskutere kommunikasjon, men at man heller må diskutere marxismens relevans.

Det kan jeg vel være både enig og uenig i, og Andresen kommer med interessante betraktninger rundt marxismen som teoretisk verktøy, men hans innlegg gjør at jeg stiller meg noen spørsmål som bør avklares.

1. Hva er marxisme?
- Det er vel knapt nok noen som vil bestride at Marx var en svært sentral tenker som har hatt stor på virkning på mange samfunnsvitenskaper. Spørsmålet er om det i dag er mulig å peke på en enhetlig marxisme som kan brukes til et rammeverk for politisk analyse. Og har slik sett begrepene Andresen vil ha med seg et enhetlig og lett forståelig innhold? Det er svært mange ulike tradisjoner for tenkning som springer ut fra, eller lener seg tungt på Marx’ arbeid. Er det Gramscis marxisme (unnskyld - praksisfilosofi) som skal ligge til grunn? Frankfurterskolens? David Harveys? Den til kretsen rundt Monthly Review? Slavoj Zizeks? Eller finner man det man trenger av fagtermer innenfor grener av økonomiens og sosiologiens vitenskapelige begrepsapparat? I stor grad vil man nok finne sammenfall i begrepsbruk hos mange av disse, men jeg mener det er problematisk å omtale marxismen som en enhetlig vitenskap, eller et klart definert fag i dag. Det finnes sikkert miljøer hvor oppfattelsen av begreper og forståelsen av marxismen er såpass entydig at de begrepene Andresen nevner kan brukes på et lett forståelig “vitenskapelig” og entydig grunnlag, men jeg ønsker at Rødt skal tiltrekke seg bredere miljø enn som så.

2. Hva skiller politikk og vitenskap?
- Skillet politikk/vitenskap må nødvendigvis være et flytende skille. Politikk må nødvendigvis forholde seg til vitenskapelig frambrakt kunnskap, men i politikken må man også ha mot til å mene noe der hvor vitenskapen ikke er entydig, og ikke minst der hvor vitenskapen ikke kan si noe. I det siste tilfellet handler det selvsagt mye om at der hvor vitenskapen stort sett har vært deskriptiv, er politikken sterkt normativ.

Marx prøvde som kjent å overskride denne motsetningen med å si at filosofene måtte ha som mål å forandre verden. Likevel må man nok si at skillet eksisterer den dag i dag, selv om de fleste mener at også en litt bredere tenkning om eget fagfelt, forskningsetikk osv. er en nødvendig del av enhver forskerutdanning (det er vel bl.a. derfor vi har ex.phil.).

Igjen mener jeg derfor at marxisme slik den brukes i dag neppe kan forstås som en vitenskap (Ja - som Tron Øgrim påpekte allerede i 1979 har vi vel på et par punkter i historien sett at grener av den heller har nærmet seg status som åpenbaringsreligion). Det er uansett åpenbart viktige vitenskapelige innsikter vi kan finne fra grener av marxismen, men et politisk parti må - selv om det skal bygge på vitenskapelig kunnskap - først og fremst drive med politikk, og der er formidlingen i førersetet.

3. Hva skiller formidling og vitenskap?
- Dette fører oss videre til det eventuelle skillet mellom et forskningsspråk og et formidlingsspråk.

I mitt fag (fysikk) så er arbeidsspråket matematikk. For å få noen virkelig forståelse av hva som foregår ute i naturen, og av det intrikate samspillet av krefter som skaper den komplekse verden vi lever i, man man være inngående kjent med matematiske formler og symboler som vil virke gresk på de fleste uten lang matematikk- og fysikkutdanning. (Og det er ikke bare fordi mange av de matematiske symbolene er greske bokstaver.)

I formidling (populærvitenskap) er man derfor fullstendig avhengig av å bruke et annet språk (f.eks. norsk). I samfunnsvitenskap er skillet mellom forskningsspråket og formidlingsspråket mindre tydelig - men det er der like fullt. En sosiolog vil uttrykke seg annerledes når hun skal forklare et tema til en kollega, enn til en legperson. Slik sett savner jeg ikke de marxistiske termene i Rødts eksterne materiell. Jeg kan være enig i at systemkritikken kunne tydeliggjøres, men det må skje på et språk som folk forstår. Rødt er ikke i den posisjonen, og vi slipper ikke til i offentligheten i så stor grad, at vi først kan lære folk hva det og det ordet egentlig betyr, hvorpå vi deretter legger fram hva vi mener.

De fleste som hører “imperialisme” har f.eks. ikke lest Lenin, og av de som har det vil også mange marxister kunne være helt eller delvis uenig i hans analyse. Samfunnsklasser har vært på full fart inn igjen i samfunnsvitenskapen de siste årene, men det er ingen enighet - heller ikke i Rødt om hva som er den mest relevante inndelingen av slike klasser (det bør det selvsagt heller ikke være, siden det her åpenbart er snakk om glidende overganger). Noen av disse begrepene kan vi nok bruke, noen må vi forkaste, og noen må vi erstatte med nye begreper.

Kanskje er det også en del analyser vi må forkaste. Det er muligens det Andresen er mest interessert i å diskutere, og som jeg ikke kommer så mye innom her. La meg bare si kort - den økonomiske analysen er det viktig å beholde og styrke. Analysen av kapitalismen som system, og de mekanismene som virker der, er slik jeg ser det Marx kanskje aller viktigste bidrag. Det vi må kvitte oss med er eventuelle rester av det deterministiske historiesynet som kanskje særlig de marxistiske tenkere som kom etter Marx utviklet. Å tro at vi kan vite hva framtida bringer, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for det ene og det andre, er for meg en ekstremt uvitenskapelig holdning. Nå tror jeg ikke mange i Rødt mener noe slikt (i hvert fall ikke slik satt på spissen), men jeg tror rester av denne tenkningen sitter igjen i deler av retorikken en del steder.

På bakgrunn av dette er jeg uenig med Andresen i at det er et problem at Rødt i sitt eksterne materiell bruker “konsensusspråket”. Det er nå engang det språket folk snakker, og har forutsetning for å skjønne. Dersom vi har et behov for å samkjøre retorikken i prinsipprogram og eksternt materiell (noe vi kanskje har), mener jeg derfor utfordringen ligger i å omformulere analysene i prinsipprogram (og andre tekster som er preget av sekterisk språk) til et språk flere kan kjenne seg igjen i, og ikke omvendt slik det kan virke som Andresen ønsker. Jeg tror nemlig det er mulig å lage en like tydelig kapitalismekritikk uten en del av de ordene og vendingene mange i dag misforstår når de leser Rødt program.

Andresen mener at Rødt må “manøvrere som Odyssevs mellom malstrømmen Karybdis (=sekterismen) og det grufulle menneskeetende uhyre Skylla (=sosialdemokratiet).” Det er klart at ingen av disse to alternativene er gode, men aller helst ville jeg sett at Rødt fant en raskere vei dit vi skal enn Odyssevs gjorde, som rotet seg bort og brukte ti år på den relativt korte avstanden mellom Troja og Ithaka.

Jeg tror altså at det er mulig.

En kortversjon av innlegget stod på trykk i Klassekampen 5/10 2011.