<br />
<b>Notice</b>:  Undefined offset: 8192 in <b>C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc</b> on line <b>553</b><br />
<br />
<b>Notice</b>:  Undefined offset: 8192 in <b>C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\common.inc</b> on line <b>560</b><br />
<br />
<b>Notice</b>:  Undefined property: stdClass::$theme in <b>C:\xampp2\htdocs\drupal7\includes\theme.inc</b> on line <b>45</b><br />
<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version="2.0" xml:base="http://localhost/drupal7" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/">
<channel>
 <title>venstresida.net - Markedsliberalismens utilstrekkelighet - Kommentarer</title>
 <link>http://localhost/drupal7/?q=node/179</link>
 <description>Comments for &quot;Markedsliberalismens utilstrekkelighet&quot;</description>
 <language>no</language>
<item>
 <title>jojojojojoijojojojojojojojojo</title>
 <link>http://localhost/drupal7/?q=node/179#comment-1032</link>
 <description>&lt;p&gt;jojojojojoijojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojo&lt;/p&gt;
</description>
 <pubDate>Fri, 05 Jan 2007 12:07:09 +0100</pubDate>
 <dc:creator>Anonym</dc:creator>
 <guid isPermaLink="false">comment 1032 at http://localhost/drupal7</guid>
</item>
<item>
 <title>Markedsliberalismens utilstrekkelighet</title>
 <link>http://localhost/drupal7/?q=node/179</link>
 <description>&lt;p&gt;Som fysiker er jeg dedikert til den vitenskapelige metode. Man setter fram&lt;br /&gt;
en teori, så gjennomfører man eksperiment som enten avkrefter teorien,&lt;br /&gt;
slik at den må forkastes, eller midlertidig bekrefter teorien, slik at&lt;br /&gt;
den blir stående til den eventuelt blir avkreftet av et senere&lt;br /&gt;
eksperiment. Dette er i de vitenskapelige miljøene anerkjent som den&lt;br /&gt;
beste måten å finne fram til sammenhenger i naturen på.&lt;br /&gt;
&lt;!--break--&gt;        Hva så med samfunnsvitenskapen? Ideelt sett burde dette være&lt;br /&gt;
metoden å bruke også for å finne fram til samfunnsmessige sammenhenger,&lt;br /&gt;
men her har vi selvfølgelig et lite problem. I samfunnsvitenskapen er det&lt;br /&gt;
vanskelig å konstruere og gjennomføre kontrollerte eksperiment. Hva&lt;br /&gt;
gjør vi så? Vi tar det ene eksperimentet vi har, - verdenshistorien, og&lt;br /&gt;
analyserer det etter beste evne. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;        Det forbauser meg stadig at mennesker som skal være oppegående&lt;br /&gt;
og velutdannede tydeligvis ikke kan ha kommet fram til et såpass enkelt&lt;br /&gt;
resonnement, men det har de tydeligvis ikke. Vi hører stadig fra&lt;br /&gt;
konservativt og nyliberalistisk hold påstander om at de sloss mot&lt;br /&gt;
fattigdommen. Ja, påstander om at det i den frie markedsøkonomien ligger&lt;br /&gt;
mekanismer som fjerner fattigdom og skaper global utjevning. Et slags&lt;br /&gt;
trylleformular, som uten noen bevisste forsøk på inngripen for å få&lt;br /&gt;
bukt med fattigdommen, skal gjøre nettopp dette. Her tillands har disse&lt;br /&gt;
holdningene særlig vært frontet av Unge Høires leder, Ine Marie&lt;br /&gt;
Eriksen, om er blitt kjent gjennom sine mange mer publisitetssøkende enn&lt;br /&gt;
intelligente kommentarer i diverse av landets aviser, og media forøvrig.&lt;br /&gt;
Det ble sogar gjort et forsøk på å starte et Mot - ATTAC for å fronte&lt;br /&gt;
dette synet når den internasjonale organisasjonen ATTAC kom til Norge.&lt;br /&gt;
Dette Mot - ATTAC har vi naturlig nok hørt lite til i den senere tid etter&lt;br /&gt;
at de ble ydmyket i en del offentlige debatter av medlemmer  fra den før&lt;br /&gt;
nevnte internasjonale bevegelse. Likevel er det fremdeles mange som&lt;br /&gt;
støtter synet om at den frie markedsøkonomien er det beste våpen mot&lt;br /&gt;
fattigdom, så la oss se litt på disse påstandene. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;        Kapitalismen har nå styrt det meste av verden i et par hundre&lt;br /&gt;
år, helt siden borgerskapet tok over for aristokratiet som samfunnets&lt;br /&gt;
herskende klasse. Kun avbrutt av noen mindre tilbakeslag hvor de har&lt;br /&gt;
måttet kaste noen smuler fra sitt bord for å passivisere og splitte&lt;br /&gt;
arbeiderklassen, så har den fått stadig større gjennomslag for sine&lt;br /&gt;
krav om økt markedsliberalisme, og mindre statlig inngripen. Siden&lt;br /&gt;
østblokkens fall sist på 80-tallet har den vært enerådende ideologi&lt;br /&gt;
blant den &quot;frie verdens&quot; ledere. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;        La oss så se på vårt lille eksperiment, - verdenshistorien.&lt;br /&gt;
Hvordan har de økonomiske forholdene i verden utviklet seg i denne&lt;br /&gt;
perioden? Vi ser enkelt og greit at forskjellene har økt. Forskjellen&lt;br /&gt;
mellom fattige og rike land har økt, men også forskjellen mellom fattig&lt;br /&gt;
og rik innad i det enkelte land har økt, både i de fattige og i de rike&lt;br /&gt;
landene. Hadde markedsliberalismen vært en vitenskapelig teori, hadde den&lt;br /&gt;
vært kastet på skraphaugen for lengst. Det er dette som kan sette oss&lt;br /&gt;
på sporet av hva disse markedsliberalistiske teoriene virkelig er. De er&lt;br /&gt;
en legitimering av utbyttingen. Dersom vi ser på moderne økonomistudier&lt;br /&gt;
finner vi en innføring i kapitalistisk markedsøkonomi. Det er som å&lt;br /&gt;
kalle teologistudiet et generelt religionsstudium. Mer generelle&lt;br /&gt;
spørsmål om økonomi, som foreksempel forholdet verdi/merverdi, verdiens&lt;br /&gt;
opprinnelse og mer som Marx tar opp i kapittel 4 av Kapitalen er ikke&lt;br /&gt;
moderne økonomer interessert i. De har nok med sin religion. I sannhet en&lt;br /&gt;
trist, navlebeskuende gjeng. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;        Markedsliberalismen skaper tydeligvis ingen utjevning, og dette&lt;br /&gt;
burde ikke komme som noen  overraskelse. Markedsøkonomien oppfordrer&lt;br /&gt;
alle til å jobbe i ren egennytte, samtidig som den gir økte muligheter&lt;br /&gt;
for profitt, jo mer penger du har fra før. Denne mekanismen gjør&lt;br /&gt;
uvergelig at de rike blir rikere, mens de fattige blir fattigere, og&lt;br /&gt;
sluttstadiet blir monopol. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;        Kan så markedsøkonomien avskaffe fattigdom? Til påstandene om&lt;br /&gt;
dette må jeg som vitenskapsmann, som innbygger i dette samfunnet og som&lt;br /&gt;
medmenneske til alle verdens proletarer ta i bruk Ibsens ord: &quot;Løgn og&lt;br /&gt;
forbandet dikt.&quot; Dette sluttfører utredningen. &lt;/p&gt;
</description>
 <comments>http://localhost/drupal7/?q=node/179#comments</comments>
 <pubDate>Mon, 20 Oct 2003 11:00:01 +0200</pubDate>
 <dc:creator>ronny</dc:creator>
 <guid isPermaLink="false">179 at http://localhost/drupal7</guid>
</item>
</channel>
</rss>
