Ideologi og folkemord

ronny — Wed, 26 May 2004 02:39:57 +0200

Ofte dukker det opp diskusjoner i ymse fora hvor man forsøker å gi skylden for historiske grusomheter på bestemte ideologier. I den forbindelse blir ofte venstresiden angrepet på bakgrunn av de utrenskningene for eksempel Stalin, Mao eller Pol Pot bedrev. De som er tilhørende på høyresiden i politikken ynder slik å igjen og igjen utbasunere at kommunismen er den ideologi som gjennom historien har tatt livet av flest mennesker, sikkert i et håp om at dersom en løgn gjentas mange nok ganger blir den oppfattet som en sannhet.

Å trekke den konklusjonen at den ideologien et samfunn offisielt bygger på og det samfunnet som i realiteten eksisterer er synonymer, bør jo allerede som utgangspunkt være en så grov forenkling at alt påfølgende uten videre bør kunne avvises. Det finnes for eksempel knapt et eneste diktatur i moderne tid som ikke offisielt har vært Â”demokratiskÂ”, og mange av disse har også blitt hyllet av de samme menneskene som nå påberoper seg en slags moralsk overopphøyethet i forhold til den grusomme Â”totalitæreÂ” venstresiden. Særlig interessant i så måte er kanskje Bernt Hagtvedts angrep mot ikke bare akp, men Marxismen som helhet i den lange debatten som raste i Dagbladet sommeren 2003 [1, 2, 3, 4], hvor han med et knippe diktatur som eksempler søker å vise at alle avskygninger av Marxisme med nødvendighet ender i folkemord. Fra en professor ved universitetet i Oslo må man vel si at dette er en rimelig uvitenskapelig og dårlig underbygd konklusjon.

La oss derfor være enige om at slike forenklinger ikke på noe som helst vis fører oss nærmere en reell forståelse av hva som skaper diktatur og overgrep. Dersom man foretar slike forenklinger kan man like enkelt bevise at markedsøkonomi er identisk med fascisme, da man enkelt kan trekke fram mange eksempler på kapitalistiske fascistdiktaturer.

Slike argumenter stopper likevel ikke høyresiden, som gjentatte ganger viser til Stalins utrenskninger som identisk med kommunisme, og som en nødvendig konsekvens av alt fra sosialdemokrati til anarkisme. Man kan jo også undres over høyresidens misnøye med Stalin, når vi jo vet at det neppe er noen som har drept like mange kommunister som ham. Med den holdning de ellers har overfor sine politiske motstandere, skulle man tro de var fornøyd når tusener av kommunister ble sendt til GULag.

Hvor mange drepte så Stalin? Anslaget over antallet som ble henrettet i Sovjetunionen i perioden 1921-53 går så høyt opp som 7 millioner. Eksakte tall er vanskelige å finne, men man kan i det minste bekrefte rundt 800.000 drepte [5]. I tillegg var det selvsagt mange som døde i GULag uten å bli direkte henrettet, og mange som sultet ihel rundt omkring i landet, osv. På høyresiden ynder man å slå sammen alle disse tallene og fremstille den som en direkte konsekvens av ideologien. Man kan selvsagt argumentere for at mange henrettelser var en nødvendig konsekvens av den enorme persondyrkelsen av Stalin som fantes i denne perioden, da man sikkert skulle passe seg for å komme med kritiske utsagn i forhold til det som var den offisielle linja. Slik sett var de nok en konsekvens av den reelle politikken som ble ført i Sovjetunionen på den tiden, men slettes ikke en konsekvens av Marxismen, som jo propagerer det motsatte av persondyrkelse. Å likestille sultkatastrofer med henrettelser faller på sin egen urimelighet her, da de på ingen måte var nødvendige for at Stalin skulle opprettholde sitt styre. Tilsvarende analyser kan vi selvsagt ta av andre samfunn som høyresiden stempler som Â”kommunistiskeÂ”, som for eksempel Kambodsja i den før nevnte Hagtvedt-debatten, men la oss i denne omgang begrense oss til Stalin, da det oftest er ham som trekkes frem som den verste massemorderen.

La oss så gjøre et lite hopp tilbake til tiden før 1. verdenskrig, til fristaten Kongo. Bare få år før Stalin kom til makten i Sovjetunionen drev Kong Leopold av Beligia fristaten Kongo som sitt eget private land. Senere tok den vestlige demokratiske kapitalistiske staten Belgia over landet, og det ble da en vanlig koloni ved navn Belgisk Kongo. I en perioden fra litt før staten ble opprettet i 1885 til de verste brutalitetene sakte døde hen i perioden mot 1. verdenskrig regner man med at befolkningen i området ble halvert som en direkte konsekvens av slavearbeidet de ble satt til å utføre, hovedsakelig i forbindelse med utvinning av gummi [6]. Mange døde av direkte drap, mange ble utmattet av slavearbeid, mange sultet da ingen hadde tid til å dyrke mat, og i denne sammenhengen er det en direkte korrelasjon mellom kapitalismen som styrte Kongo og sulten. Dersom arbeidskraft skulle brukes på å produsere mat til kvinner og barn, ville det gå ut over den innsamlede gummimengden, og dermed profitten til de private selskapene som drev innsamlingen under konsesjon. Kongo var en suksesshistorie for markedsliberalismen, men en katastrofe for en befolkning som ble halvert med anslagsvis 10 millioner i denne perioden. Uheldigvis er ikke Kongo noe grotesk unntak i kolonialismens historie, man regner med lignende tall også fra de franske og britiske koloniene i det samme området. I Tysk Sørvest-Afrika (dagens Namibia) var situasjonen ennå mer grusom. Generalløytnant Trotha utstedte en utryddelsesordre på de innfødte hereroene: Â”Innenfor de tyske grensene skal enhver herero, enten han påtreffes med eller uten rifle, med eller uten kveg, skytesÂ…Â”. Likeledes kan man finne svært markedsliberalistiske, og for Vesten Â”vennligÂ” innstilte regimer senere i historien som har utført grusomheter med få sidestykker i historien, for eksempel er Suhartos (President i Indonesia 1967 - 1998) grusomme folkemord på Øst-Timor, absolutt sammenlignbart med hva Pol-Pot gjorde i Kambodsja [7], og man kan også nevne Hitlers tette bånd til tyske kapitalister [8].

Vi ser altså at vi uavhengig av ideologi ikke trenger å ha problemer med å finne grusomheter vi kan beskylde den for. Vesteuropeisk kapitalisme har drept mye større mengder med mennesker i Afrika, enn hva Stalin gjorde i Sovjetunionen, betyr det at kapitalisme nødvendigvis betyr folkemord og massegraver? Enkelte kan kanskje føle seg fristet til å svare ja, men vi må skille mellom det direkte folkemordet som skjedde i for eksempel Kongo og på Øst-Timor, og de grusomme konsekvensene den skjeve globale fordelingen har daglig. De er kvalitativt forskjellig ting. Årsakene til slike systematiske folkemord er altså alt for sammensatte til at man kan trekke enkle kausalitetssammenhenger mellom ideologi og drap. Slik faller for eksempel også Bernt Hagtveds angrep på Marxismen litt i fisk [1].

Regimer som bekjenner seg til så vel Marxistiske som borgerlig demokratiske verdier, kan altså ikke alltid tas på sitt ord. Det burde ikke overraske noen. Det som derimot er interessant er hvilke massakrer vi stadig blir minnet om, og hvilke som forbigåes i stillhet i vestlige media, og i vestlig offentlighet. Mens for eksempel det gamle revolusjonsmuseet i Moskva i dag bærer vitne om hva som skjedde i GULag-leirene, er det i Det Kongelige Sentral-Afrika-museet i Brussel ingenting som kan gi en inntrykk av at millioner av kongolesere døde før sin tid på grunn av Vestens kolonialisme [6]. Hvor mye av Vestens befolkning er egentlig klar over at mange av deres Â”landsfedreÂ” er den direkte årsaken til at folketallet i Sentral-afrika ble halvert ved forrige århundreskifte? Hvor mange er på den andre siden klar over Stalins autoritære styre? Hvor mye ble på 60- og 70-tallet skrevet om Pol-Pots terror i vestlige aviser? Hvor mye spalteplass ble viet Suharto (som annet enn skryt)?

Overgrep er ikke vanskelige å finne i verdenshistorien. Det som sier oss litt om hva slags samfunn vi lever i i dag, er derimot hvilke av dem vi hører om, og hvilke vi må lete grundig etter informasjon om.

[1] Hagtvedt, Bernt; Det unnvikende oppgjøret, Dagbladet 16 Juli 2003.

[2] Hagtvedt, Bernt; Dra til kambodsja, Dagbladet 17 Juli 2003.

[3] Dahle, Torstein; Hagtvedt er antidemokratisk, Dagbladet 3 August 2003.

[4] Akp har samlet de aller fleste innleggene fra denne debatten på en egen nettside http://www.akp.no/omakp/bh-debatt/index.html

[5] J. ARCH GETTY, GABOR T. RITTERSPORN, andVIKTOR N. ZEMSKOV; Victims of the Soviet Penal System in the Pre-war Years:A First Approach on the Basis of Archival Evidence, American Historical Review , http://www.etext.org/Politics/Staljin/Staljin/articles/AHR/AHR.html

[6] Hochschild, Adam; Kong Leopolds arv, Et overslag s.257-268, s 333, Pax forlag, 2002.

[7] Pilger, John; Verdens nye herskere, Oktober, 2002.

[8] Palast, Greg; The Best Democracy Money Can Buy, Pluto Press Ltd, 2002.

venstresida.net - Ideologi og folkemord - Kommentarer

Ideologi og folkemord