Oppdatert 5/10-06
Representantene for det såkalte ”globalvenstre” i norsk samfunnsliv er få, men har likevel overraskende stort gjennomslag i media. Sist er dette representert ved Halvor Finess Tretvoll og Thomas Hylland Eriksens (T&E) lansering av sin bok ”Kosmopolitikk” i Klassekampen 16. september.
Barbara Ehrenreich har skrevet gravskriftet til Den amerikanske drømmen
Barbara Ehrenreich er i Norge best kjent for sin forrige bok Kjøpt og underbetalt (Oktober 2003), hvor hun beskrev de elendige forholdene for arbeiderklassen i USA ved selv å forsøke å overleve i jobber som gav 6-7 dollar i timen. I sin siste bok ”Bait and Switch” (Granta Books, 2006 (engelsk utgave)) prøver hun å gjøre det samme for den amerikanske middelklassen som nå er på full fart nedover den sosiale rangstigen.
Innlegg holdt på Faglig, sosial og kulturell samling for fagbevegelsen i Trondheim på Bakke gård 2/9 2006. Her prøver jeg å trekke trådene fra det helt lokale (samlokalisering av NTNU og HiST) til det globale (EUs Lisboaprosess). Enjoy.
God dag godtfolk!
I forbindelse med den siste tidens konflikter i Midt-Østen dukker debatten opp igjen. Det er liten tvil om hvem vi på "venstresida" ikke støtter i krigføringen i regionen (USA og Israel), men betyr det samtidig at vi støtter alle som kjemper mot disse?
Debatten har nå blusset opp etter at Torstein Dahle skrev et innlegg i Klassekampen 8/8 ("Den skammelige midten") sammen med IS-erne Andreas Ytterstad og Helge Ryggvik, et innlegg som ble slått opp som nyhetssak i samme avis under overskriften "Sammen for Hizbollah". Hovedpoenget i kommentaren var likevel å kritisere den norske regjeringens manglende evne til å kritisere Israel uten å samtidig måtte kritisere "den andre parten". Dersom målet er å kritisere overgrep, er det liten tvil om at Israel burde kritiseres over ti ganger så mye som Hizbollah - det skjer tydeligvis ikke.
I de første årene av den industrielle revolusjonen gjorde enkelte arbeidere i Storbritannia opprør mot den nye teknologien, som truet arbeidsplassene, ved å knuse maskinene. I de første årene av IT-revolusjonen fører medieindustrien en aggressiv kamp mot den nye teknologien fildelere bruker. Er det like fåfengt?
Effekten IT-revolusjonen over tid vil ha på den globale økonomien gjør det betimelig å se litt på hva som skiller ny teknologi fra gammel, og hva de mulige konsekvensene kan være.
Programvare
(Leses best sammen med en kopp kaffe og Terje Lauritzen Jr./Christian Tybing-Gjeddes kronikk "Europas Tornerosesøvn" (Memo 12/06).)
Eliten i Frp finner unnskyldende faktorer for enhver militær eller økonomisk praksis.
I sin kommentar "To nyanser av rødt" i Ny Tid 5/5-06 skriver Halvor Finess Tretvoll om venstredreininga i Latin-Amerika, det er bra. Tretvoll har fått med seg at det er store forskjeller mellom de forskjellige fremadstormende venstrekreftene, og beskriver det som to venstresider. Det er heller ikke så ueffent, selv om man kan lure på hvilke tidsskrifter Tretvoll leser når han påstår at dette er noe få av de som kommenterer utviklinga har fått med seg.
I takt med FrPs framganger på meningsmålingene kommer Carl I Hagens gjentatte utbrudd om at å holde FrP utenfor regjering er å vise "mangel på respekt" for FrPs velgere. Han antyder ved gjentatte valg at det er noe udemokratisk i at det partiet som har størst framgang (og slik i hans øyne har "vunnet" valget) ikke automatisk kommer i regjering.
perim & ronny
Begivenheter den siste tiden har satt fokus på juks og uærlighet innen forskningen. Dette har også ført til et fokus på de belønningsmodellene som råder på dette området. Publiserte artikler gir status og penger, og økonomi blir nå brukt som incentiv for forskning i en slik grad at ansatte på universiteter selv må sørge for å generere midler til å dekke deler av sin lønn.
Hvem trenger demokrati, når vi har tilgang på ettbindsverket "Skikk og bruk i parlamentarismen" skrevet av VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, NRK, TV2 og resten av rukla? Man kan begynne å lure etter de siste månedenes enstemmige hardkjør med en gang det kommer et parti i regjeringskontorene som er så frekke at de våger å fortsette å profilere sin partipolitikk også mens de sitter i regjering.
