Eksternt

Attac Norge 20 år!

I forbindelse med 20-årsjubileet til Attac Norge har jeg blitt invitert til å komme med en liten hilsen, noe jeg selvsagt gjerne vil. Attac har vært viktig for min politiske utvikling, i likhet med mange andre jeg kjenner.

Det var i Attac min politiske reise startet, og selv om livssituasjon og aktivitet i andre organisasjoner ikke har tillatt mye aktivitet i Attac de siste årene er jeg evig stolt støttemedlem med fast månedlig trekk fra konto, og oppfordring til medlemsskap i epostsignaturen min. Jeg får anta jeg er invitert som representant for gæmlis-Attac.

Privatpraktiserende kopipoliti

Nå har mannen bak den populære politiske satirekontoen The Real Frp slettet siden. Årsak? Et kommersielt mellommannsbyrå har krevd flere tusen for bruken av et åndsverkbeskyttet bilde fra NTB.

Venezuelas tragedie

Siden Hugo Chavez snudde opp-ned på latinamerikansk politikk i 1998 ved å vinne presidentvalget i Venezuela, har det vært få uker hvor det relativt lille latinamerikanske landet ikke har dukket opp i overskriftene også i vesten. Svært mye av dekningen var derimot svært skjev. Dette er også godt dokumentert akademisk, f.eks. i boken "Bad News From Venezuela" av Alan MacLeod (Routledge, 2018).

I kjølvannet av Chavez kom det en lang rekke med valg i Latinamerika som brakte nye presidenter fra venstresida til makta: Bolivia, Brasil, Argentina, Ecuador mm. Mange som et resultat av misnøye med en liberalistisk politikk som hadde brakt økonomisk krise men sikkert også som et resultat av slutten av den kalde krigen. Latinamerika hadde vært USAs bakgård på samme måte som Østeuropa hadde vært Sovjetunionens, og begge brukte både invasjoner og kupp for å sikre vennligsinnede regimer i sine innflytelsessfærer. Selv om USA ikke forsvant, senket også de skuldrene litt utover nittitallet.

Fem freske fraspark på fredag: milliardærer, ytringsfrihet, skinndebatt, håndhilsing og Osloskolen.

Det er på tide med en ny runde med oppsummeringer, med noen lenker. Hva har skjedd siden sist?

1. Rødts eminente første nestleder har vært på Dagsnytt atten og diskutert økende ulikheter med Siv Jensen:

Se debatten her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56092018/20-09-2018#t=30m5...

Fem fine fredags-fraspark: smartstrøm, rødgrønn, "gutter", valgguide og skolebløff

Vi fortsetter tradisjonen med noen kjappe utspill på slutten av uka.

1. Smarte strømmålere:
Leger i Vesterålen har sendt ut et brev. De er lei av å bli plaget av folk som ikke vil ha smarte strømmålere og er redde for stråling. Jeg siterer fra brevet:

El-sensitivitet/el-overfølsomhet er en tilstand som aldri har latt seg påvise, tross grundige og omfattende studier internasjonalt gjennom mange år. Det er derfor ikke mulig å utstede en legeattest på at noen har en slik tilstand.

Kildekritikk-hjelp


Internett kan, som vi alle vet, være frustrerende. Internett har gjort ytringsmulighetene for alle mye større. Det er i utgangspunktet et gode.

Pablo Iglesias: Spain on Edge

Interesting interview with Pablo Iglesias: Turning Gramscian analysis into practical policies.
http://newleftreview.org/II/93/pablo-iglesias-spain-on-edge

Also read: Understanding Podemos
https://newleftreview.org/II/93/pablo-iglesias-understanding-podemos

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Jeg har fått den ære å være en av de opprinnelige signaturene til et opprop om temaet i tittlen. Det er en viktig kamp som nå pågår om akademias sjel (om jeg får lov å være litt pompøs.) Du MÅ også signere det her:

http://www.opprop.net/valgt_rektor


For ordens skyld gjengir jeg oppropsteksten også direkte under her:


Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?


Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, Øyvind Østerud