Innlegg i Universitetsavisa 09.12.22. Klikk på faksimilen for å kommE dit.
NTNU har positive og gode mål om å bidra til økt bærekraft både når det gjelder vår undervisning og forskning, men også vi vår egen drift og aktivitet. Slike overordnede store visjoner er bra, men det som avgjør er hvordan det ender opp i alle de små tingene som alle til sammen utgjør arbeidshverdagen og aktiviteten til alle ansatte.
Jeg skal ikke påstå jeg lever noe mønsterliv med tanke på mitt personlige klimaavtrykk. Jeg forsøker likevel å gjøre litt. En ting jeg prøver på er å la være å kjøpe noe nytt så lenge det jeg har fungerer, eller kan repareres. Det er bra både for miljøet og lommeboka. Dette gjelder ikke minst på teknologifronten, men der har vi enkelte ekstra utfordringer. For å ta ett eksempel har jeg fortsatt en iPad fra den første generasjonen. Den er pent brukt i mesteparten av sitt liv. Batteriet holder fortsatt, og datakraften holder til de enkle tingene jeg bruker den til - noe lesning, kommunikasjon og noe nettsurfing. Men de siste årene har stadig færre nettsider latt seg lese med iPaden. Nettsidene krever nemlig nyere versjoner av nettleserne, men de er ikke kompatible med min eldre iPad. I fagterminologien omtales dette gjerne som "planlagt foreldelse". Resultatet er at hardware må kastes før det er teknologisk nødvendig på grunn av strategiske valg rundt tilgjengelig software.
Jeg utgjør en av et lite knippe motstemmer i noe som ellers framstår som en rektoral flom av hyllester til universitetsstatusen i denne langsaken fra Khrono i helgen.
Jeg kjøpte boka til venstre på Manifest forlag sin stand under NTLs landsmøte for et par uker siden, og angrer ikke ett sekund.
Vaksiner er en av de vitenskapelige nyvinningene som har reddet flest liv i menneskehetens historie. I nyere tid har det dessverre dukket opp en "antivaksine"-bevegelse, først med utgangspunkt i nyåndelige og alternative miljø, senere tett koblet til høyreekstreme miljø og konspirasjonsmiljø.
