Øst-Europa - pest eller kolera

Ting skjer i gamle Sovjet-republikker. Gamle menn må gå, og nye menn trår inn på banen. Bak står Russland og EU og trekker i trådene. Hva er alternativene for Øst-europa?

Øst-Europa befinner seg nå i den situasjonen store deler av Latin-Amerika har befunnet seg i de siste 200 årene; et valg mellom to onder. I Latin-Amerika bestod valget mellom et "liberalt" og et "konservativt" parti som delte på å ha makta, men som ikke utgjorde noe reelt politisk alternativ til hverandre, og til beste for folket (ikke ulikt USAs 2-parti-system).

I Øst-Europa begynner det nå å tegne seg et noe annet bilde. Kandidatene til maktapparatet rundt omkring i gamle Sovjet-republikker befinner seg i to leire. Den ene er på mange måter en representant for det "gamle" regimet. Forskjellen er at alle tanker om sosial rettferdighet og trygghet er gitt slipp på etter at Sovjetunionen raknet. Undertrykkelsen fortsetter derimot, og vi har slik et "worst-case-scenario" hvor alle de dårlige elementene fra Sovjetunionen blir videreført, uten at noen av de gode elementene som tross alt fantes blir det. Mange av disse gamle "sterke mennene" har også direkte bakgrunn fra Sovjet-staten, som f.eks. Vladimir Putin.

Det andre "alternativet" om man kan kalle det det er de ekstremliberale nyrike finansfyrstene med støtte fra vesten. De så sitt snitt til å grafse til seg enorme verdier i det gamle felleseide foretak ble privatisert, og har senere brukt dette til å bygge seg opp til politiske så vel som økonomiske maktfaktorer i sitt land. Mange østeuropeere klynger seg til disse i et håp om at all forandring er en forbedring, men å ha store forhåpninger til at disse vil gi et bedre liv til den jevne innbygger gjennom noe annet enn nyliberal "tricle down" er nok urealistisk. Slike menn er f.eks. Ukrainas nye president, Viktor Jusjenko, men også den mindre heldige tidligere Jukos-sjef Mikhail Khodorkovskij, som man nok må si har mislyktes i sin maktkamp mot russlands president, Vladimir Putin. Hvor mafiaen står i alt dette tør jeg ikke tenke på.

Tendensen er likevel at vestens maktsfære strekker seg stadig lenger inn mot Russland. Fra å innlemme gamle østblokkland i EU, har man nå også gått inn i maktkampen i gamle Sovjetrepublikker. Det er ikke vanskelig å se at Øst-europa trenger et alternativ til både de gamle autoritære maktstrukturene, og til nyliberalistene som raserte økonomien til hele verdensdelen på 90-taller og har gjort at levealderen i Russland fremdeles er mye lavere enn den var i Sovjet-perioden. -- Men et tredje alternativ lar vente på seg. I så måte er det morsomt å se på Ukrainas bidrag til årets "Eurovision Song Contest", hvor bilder av den Ukrainske "oransjerevolusjonen" ble blandet med Che Guevara. Det viser at det finnes et ønske om sosial rettferdighet og frihet blant øst-europeerne, men det virker som det ennå er lenge til de får ønsket sitt oppfylt.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering