Mens andre maler sauefjøs under en godt betalt ferie, og andre igjen drar til Sibir, tok jeg selvsagt en tur på Attacs sommersamling i ferien! Der var jeg med og holdt en workshop om videoaktivisme, og i den sammenheng skrev jeg (som vanlig) et kort notat, som jeg selvsagt kan dele også med andre aktivister. Det er alltid koselig å stille opp for Attac - en organisasjon som finanskrisa etterhvert har bevist viktigheten av (også fikk jeg jo Twist som takk for bidraget)!

Etter at nettsteder som Youtube har vokst fram i et hurtig tempo og video deles både åpent på nett via slike sider, og via sosiale nettverksider som facebook, har bruk av lyd og bilde blitt et stadig vanligere supplement til den rene teksten (gjerne med noen illustrasjoner) som tidligere dominerte de fleste nettsider. Dersom man er politisk aktivist og har lyst til å få gjennom sitt budskap på nett, kan altså video godt være et redskap for å gjøre det. Jeg har gjennom årene filmet en del ting, og lagt det ut på nett, og vil forsøke å dele noen erfaringer rundt dette. Jeg kommer til å sette opp en del ting litt enkelt og skjematisk, og selvsagt er mye av det som står her forenklinger og det finnes unntak, men jeg tror kanskje det kan være en instruktiv måte å sette det opp på.

Hvorfor video?

Jeg hadde en politisk oppvåkning som kom parallelt med at internett ble et kjempefenomen. Jeg lette derfor ivrig på nett etter politisk informasjon, både på det åpne internett og på ulike fildelingsnettverk. Noe av det mest spennende jeg fant var politiske foredrag og debatter med kunskapsrike erfarne politiske aktivister som Noam Chomsky og Howard Zinn – både som lydopptak, men etter hvert også i økende grad som video. Jeg gikk også på mange møter, demonstrasjoner og foredrag her i Norge og hørte og så mye som jeg mente var svært spennende, og som burde kunne deles med mange flere enn bare de som kunne dukke opp på det møtet. Dessverre var det den gang svært lite av ting som skjedde i Norge som var på video og på nett, og det bestemte jeg meg etter hvert for å prøve å gjøre noe med.

To typer videoer

Jeg vil grovt sett kategorisere videoer i to typer: den korte og den lange, og disse har to ganske ulike funksjoner.

Den korte videoen: Den korte videoen kan inneholde en kort appell, et nedredigert utdrag av et lengre arrangement (demonstrasjon etc.) eller f.eks. et mer showpreget innslag – sang og musikk er ofte populært.

Den korte videoen har som formål å nå litt bredere ut, og for å ses av mange, den lages for å skape interesse, der interessen ikke nødvendigvis er så stor i utgangspunktet. Dermed må den være kort (maks noen få minutter), og man må komme til poenget/underholdningen eller hva det måtte være ganske fort.

Noen eksempler på korte snutter jeg har lagt ut:

Smurfeinternasjonalen: http://www.youtube.com/watch?v=HdxpnqF1x0U (14,186 views)

Attac-tromming: http://www.youtube.com/watch?v=5DnrHux5fvg (93 views)

Rudolf er Rød: http://www.youtube.com/watch?v=s7Y5QrqoAEQ (560 views)

Taxual Healing: http://www.youtube.com/watch?v=PW9szpnKRsY (2,293 views)

Mye moro med musikk og politikk her, og det er åpenbart når jeg ser på seertallene på ymse videoer at musikk trekker aller mest seere, men om det hjelper i formidlingsøyemed, kommer jo an på om de får med seg budskapet også. Korte appeller er også bra, men de bør i og for seg være enda kortere enn musikkvideoene i og med at de nok sliter mer med å holde på oppmerksomheten.

Den lange videoen: Den lange videoen har i hovedsak en annen funksjon. Den som setter seg ned og ser på f.eks. et timelangt foredrag om et politisk tema på nett, er allerede interessert og er ute etter å skaffe seg dybdeinformasjon. En slik video vil aldri bli sett av så mange som de korte nedredigerte, men de trenger ikke være mindre viktige for det. Dersom et bra foredrag virkelig tenner gnisten og vekker engasjementet og interessen hos en håndfull aktivister er det svært verdifullt. I tillegg er det et poeng i seg selv av en organisasjon å dokumentere at organisasjonen faktisk har aktivitet, arrangerer møter etc. også for folk utenfra som ikke nødvendigvis setter seg ned og ser hele foredraget.

Noen eksempler på lengre videoer jeg har lagt ut:

Steve Keen - The merciless exponential debt explosion http://video.google.com/videoplay?docid=1375113008927627575 (Views 2249 DL 94 - Keen har kjendisstatus i Australia, og denne videoen har fått stor eksponering der.)

ESU 2008 - The Unofficial Movie http://video.google.com/videoplay?docid=-6089896736671870408 (Views 323 DL 35)

Ebba Wergeland - Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008 http://video.google.com/videoplay?docid=6266223590591740276 (Views 145 DL 6)

Sony Kapoor on Financial Markets http://video.google.com/videoplay?docid=-9122016797651288676 (Views 80 DL 21)

Hva gir dekning?: Noen stikkord: sang/musikk, kjendisfaktor, redigering, spredning på ulike nettsider. (Og språk – selvsagt – går det på engelsk er potensialet en god del større, men dersom man arbeider konkret med noe nasjonalt, kan det være av begrenset nytte)

Ambisjonsnivå

Min filosofi er enkelt og greit: Det er bedre å ha en uredigert video i lav kvalitet filmet med litt skjelvende hånd fra en demonstrasjon, en appell, et møte eller et foredrag, enn å ikke ha noen video derifra i det hele tatt. Hva folk har tilgang på av utstyr, kompetanse til å gjøre og tid til å gjøre vil variere mye fra person til person og lokallag til lokallag. Mitt tips er: Legg deg på et ambisjonsnivå som ikke er høyere enn at det faktisk blir gjort. Erfaringa mi er at enkelte setter seg alt for høye mål i utgangspunktet så hele prosjektet blir et ork, og de ender opp med en skuff full av DV-kassetter som samler støv og som de ”skal gjøre noe med nå snart”. Da er det bedre med en 2 minutters kornete mobilvideo som er ute på nett dagen etter demoen!

Utstyr

Det finnes mye rart av videoutstyr på markedet. Det enkleste for de fleste er å benytte seg av noe de allerede har. De fleste mobiltelefoner tar i dag video, men av relativt lav kvalitet. De fleste nyere kompaktkameraer har også en videofunksjon – denne er ofte et par hakk bedre en mobilens og kan dekke mange behov. Vær likevel obs på at mange kameraer har en lengdebegrensning på hvor lange snutter du kan filme.

I den andre enden av skalaen finnes mer eller mindre store og tunge svært profesjonelle videokameraer med tilhørende gulvstativ og 2 meter kabel. De kan lagre på DV-tape, brenne direkte til DVD, eller – stadig vanligere – lagre på harddisk. De kan ta opp i HD-kvalitet (eller i det minste DVD-kvalitet), og med enten stor harddisk eller DVD/tapebytte, kombinert med strøm eller ekstra batteri kan de også ta opp svært lange sekvenser. Slikt utstyr kombinert med gode redigeringsprogrammer og en del tid til rådighet, kan gi svært gode og profesjonelle produkter.

Det finnes selvsagt også alt imellom. Selv har jeg valgt en mellomløsning – et kamera som jeg bruker både til foto og til film, men som er litt mer spesialtilpasset filming, enn vanlige kompaktkamera (et av de mindre kameraene i Sanyos Exacti-serie). Her lagres videoen i mpeg-4-komprimering (kjent bl.a. fra xvid- og divx-formatene) direkte på en minnebrikke noe som muliggjør ca en times opptak i dvd-kvalitet (som er omtrent så langt batteriet rekker. Dersom man går litt ned i kvalitet (noe som uansett er uten betydning for oppløsningen de fleste video-nettsider i dag tilbyr), og har tilgang på strøm, kan man filme i mange timer.

Enhver må finne den kombinasjonen av kvalitet, bærbarhet og kompleksitet som passer en selv. Et begynnertips er uansett – prøv å bruke det du allerede har (kompaktkamera/mobil), så finner du etterhvert ut hva du er misfornøyd med og hva du trenger mer av til ditt bruk, og hvor høyt ambisjonsnivå du vil legge deg på.

Software

Også innen programvare finnes det mange ulike løsninger. For enkel redigering (klipp og lim) fungerer det programmet som følger med f.eks. alle windows-maskiner (Windows movie maker) helt greit. Tilsvarende programmer følger med mac-maskiner også, og fullversjonen av Apples avspiller Quicktime kan også klippe og lime. Disse programmene har en viss svakhet i forhold til hvilke formater de tar, så kanskje må et konverteringsprogram til i tillegg, men det finnes det mange av.

De kanskje mest vanlige av de store og tunge redigeringsprogrammene er Adobe Premier og Pinnacle Studio, men wikipedias artikkel om videoredigering presenterer en hel rekke:

"MAGIX Movie Edit Pro, Adobe Premiere Elements, AVID Express DV, CyberLink PowerDirector, Final Cut Express, Sony Vegas, Pinnacle Studio, ULead VideoStudio, Roxio Easy Media Creator, and muvee autoProducer"

Det finnes også mange open-source-programmer for videokonvertering og redigering. De er ofte noe mindre "grafiske" i brukergrensesnittet, og kan innebære en større utfordring for enkelte brukere, og man må ofte kombinere flere ulike programmer, men her igjen er det forskjell på folk. Den store fordelen de har er jo at de helt lovlig kan brukes gratis. Dersom man vil bruke noen av de andre gratis må man vel begynne med fildeling.

Selv har jeg stort sett brukt en enkel variant av Magix program "music and video maker", som tillater meg å eksperimenter en del med tekst, la forskjellige videosegmenter gli over i hverandre og kombinere stillbilder lyd og video på en rimelig enkel og oversiktlig måte. Jeg regner med de fleste andre av de større programmene har lignende funksjonalitet og kan både åpne og lagre i mange ulike formater og kvaliteter. Har du et slikt program på plass, er det bare hvor mye tid du legger i det som avgjør hvor profesjonelt redigeringsresultatet blir: Igjen – tilpass ambisjonenen til hva du har tid til.

Hva legger man ut?

Generelt alt som er av ekstern interesse på et eller annet vis kan legges ut på nett. Diskusjoner, møter og debatter som er av ren intern natur, er kanskje mindre interessante – i noen tilfeller diskuteres det kanskje også ting (f.eks. taktikk etc.) man ikke ønsker skal komme ut.

Trenger du å spørre om lov? Det kommer an på. Dersom det er et åpent møte eller arrangement, noe som foregår på et offentlig sted etc. er det i utgangspunktet fritt fram. Dersom NRK teoretisk hadde kunnet dukket opp, filmet og kjørt en sak om arrangementet i Dagsrevyen, kan selvsagt du også filme det og legge det ut på nett. Dersom møtet er mer lukket og internt, er det greit å spørre først. Min erfaring er at de aller fleste er svært positive, og de færreste sier nei. Foredragsholdere og møtedeltagere har stort sett et felles ønske med deg som videoaktivist om å få spredt budskapet!

Hvor legger man ut?

Korte videoer: Youtube er størst og enklest (maks. 10 minutter)

Andre alternativer: Facebook, Myspace, - og – norske ”snutter.no” som drives av VG kan med litt flaks gi eksponering der. Det finnes etterhvert en liten skog av slike videotjenester.

Lange videoer: Tidligere var GoogleVideo suverene, men de har nå stengt for opplasting. Nå er antageligvis Vimeo det beste alternativet. Opp til 20 min er også Dailymotion en mulighet.

For de fleste nettsider er opplastingen rimelig enkel. Du må lage deg en bruker på nettstedet og sørge for at du har videoen liggende som ei fil på pc'en din. Så følger du bare nettsidas rutiner steg for steg for opplasting. Alle sidene tar de aller vanligste videoformatene. Dersom du har et noe "rart" format som kommer ut fra kameraet ditt, finnes det mange ulike konverteringsprogrammer.

Det er heller ingenting i veien for å dobbelposte en video. Hvor videoen ligger er nå for øvrig av mindre viktighet, da det er svært enkelt å implementere den i en blogg, eller en nettside ved å lime inn kode (den som heter ”embed”) fra stedet hvor videoen ligger ute. At videoen faktisk blir lagt ut og spredd via nettsider, sosiale medier etc. kan være vel så viktig for seertallet som hvordan du har laget og redigert videoen.

Var det noe mer da?

Næsj – ut og film!