Ikke gjør kjønn vanskeligere enn det er!


Innlegg i Trønderdebatt 14.12.2023. Klikk på faksimile for å komme dit.

I første del av sin mye omskrevet bok om antirasistisk kamp, Våre kamper, siterer Jonas Bals en beskrivelse av fascismen hentet fra en annen innsiktsfull og velskrevet nylig utgitt bok om temaet, How to Fight Fascism av britiske Paul Mason: "frykten for frihet, utløst av at mennesker som ikke burde være frie, oppnår frihet". Bals legger til at de siste frigjorte derfor alltid vil være særlig sårbare. Dette poenget forklarer også hvorfor transpersoner i tråd med økt synliggjøring de siste årene har blitt nye favoritt-hatobjekter for ytre høyre.

Dette skjer selvsagt samtidig som vi har en ganske kaotisk offentlig debatt om kjønn, sist aktualisert i debatten rundt forbudet mot konverteringsterapi, hvor også mange andre aktører med ulike agendaer inngår. Hvordan skiller vi mellom de som genuint er usikre og sliter litt med å navigere i et nytt og ukjent landskap, og de som misbruker andres usikkerhet til å så hat og splid? Vi må selvsagt rydde litt i kjønnsdebatten!

Språk er vanskelige greier, men det er egentlig himla enkelt - språk er sosiale konvensjoner. Vi er blitt enig om at en sammenstilling av lyder og/eller bokstaver representerer et eller annet objekt, fenomen, en hendelse eller lignende, også gjør den det.

Men språk er også notorisk upresist. Det er derfor vi går andre steder når vi har behov for presisjon - da bruker vi f.eks. matematikk eller et programmeringsspråk, hvor begreper og symboler er helt entydig definerte. Slik er nemlig ikke det vi vanligvis kaller "språk". En ting er at ord skifter mening over tid, en annen er at de fleste ord favner brede kategorier. Ordet "stein" kan f.eks. representere en diger kampestein, en pitteliten småstein, granitt, kvarts, en bit shingel fra oppkjørselen eller en fin flat stein på stranda, perfekt til å kaste flyndre med - en lang rekke ulike objekter hvorav mange kanskje har mer som skiller dem fra de andre enn til felles. Likeledes kan ordet "menneske" beskrive noen som er gammel, ung, kvinne, mann, lang, kort, tykk, tynn og alt derimellom og mye annet.

Likedan er det med ordet "kjønn". Det brukes for å beskrive en lang rekke ulike ting. På engelsk skiller man som kjent mellom "sex" og "gender" som røffli er hhv biologisk og sosialt kjønn. På norsk brukes "kjønn" om begge, men dette er bare en del av det mangfoldet av ulike ting begrepet omfatter. Et av de store problemene i den såkalte "kjønnsdebatten", er at man ikke klargjør hvilket kjønnsbegrep man snakker om. For enkelte som synes dette er nytt og vanskelig, er det ikke så rart om man fomler og gjør noen feil, men for aktører som går inn i debatter om kjønn med en aktiv kulturkrigsagenda, er det oftest helt *bevisste* misforståelser - man bruker begrepets tvetydighet for å lage enkle retoriske poenger ("det finnes bare to kjønn" f.eks. som stemmer for en bestemt definisjon av biologisk kjønn, men ikke nødvendigvis for alle andre former for bruk av kjønnsbegrepet). I det følgende vil jeg gå gjennom noen vanlige bruk av kjønn, som en slags orientering for å få diskusjonen på et mer vettugt spor.

Biologisk kjønn

Dette er egentlig ikke en kategori, men en samlekategori. Biologisk kjønn kan nemlig, og er blitt, definert på svært ulike måter. Det kan f.eks. defineres ved:

* Ytre kjønnskarakteristika (hvordan ser kjønnsorganene ut). Dette er den overlegent vanligste og eldste måten å forholde seg til biologisk kjønn på. Før moderne medisinsk teknologi, var det strengt tatt den eneste. Dette er også stort sett utgangspunktet for den parallelle kategorien…

* "Kjønn tildelt ved fødselen" - Dette er egentlig en form for "juridisk kjønn" (se denne), men den baserer seg stort sett på nettopp observasjon av ytre kjønnskarakteristika. Her er det derimot stadig noen som fødes med uklare kjønnskarakteristika, slik at man, om man skal presse individer inn i en tokjønnsmodell, må gå til andre måter å finne biologisk kjønn på.

* Kromosomer er, som de fleste av oss lærte på ungdomsskolen, den kanskje enkleste kjønnsinndelingen genetisk, menn har XY og kvinner XX. Her finnes det dessverre også en del kompliserende kategorier, hvor man har andre kromosomvarianter, og hvor genene ikke nødvendigvis alltid forholder seg til kromosomene på den vanlige måten.

* Gener er en annen variant, men det er jo en underkategori av kromosomvarianten (kromosomene består av gener), med noe større presisjons- og nyansenivå, men heller ikke her er vi helt uten mellomkategorier og ulike unntak fra hovedregelen (spør meg ikke om detaljer i disse spørsmålene, jeg er fysiker, ikke biolog).

Det finnes derimot én måte å dele biologisk inn i kjønn på hvor du har en absolutt dikotomi:

* Kjønnsceller. Der har vi enten den tradisjonelt mannlige eller kvinnelige varianten. Det er nok årsaken til at en del som er ekstremt opptatt av å insistere på at "Det finnes bare to kjønn!" insisterer på å bruke ikke bare biologisk kjønn, men nøyaktig denne måten å definere biologisk kjønn på, som den ene entydige betydningen av kjønnsbegrepet (da åpenbart i normativ forstand, rent deskriptivt brukes som sagt kjønnsbegrepet på svært mange ulike måter.)

Juridisk kjønn

* Dette er det kjønnet det offentlige Norge (evt. et annet land om du ikke lever i Norge) har registrert deg som. Fra fødselen blir det definert ut fra "kjønn tildelt ved fødsel", men det kan endres senere om man ønsker det. I dag kan man selv bestemme sitt juridiske kjønn, tidligere kunne man ikke det, men måtte gjennomgå kirurgiske inngrep som innebar at man måtte f.eks. frasi seg muligheten til å få barn før man kunne få seg anerkjent som det kjønnet man ville. I dag er det også dikotomisk - dvs man kan velge mellom "mann" eller "kvinne", men dette er jo noe som man kan endre som man vil. Mange går inn for en tredje kjønnskategori, men det går jo også an å tenke at man skal ha flere, eller å fjerne kjønn fullstendig som juridisk kategori. (Det siste burde man neppe gjøre før man er trygg på at all diskriminering og urettferdig behandling basert på kjønn er historie.)

Sosialt kjønn

* Mange tenker nok at man selv har et utgangspunkt basert på biologisk kjønn når man møter andre. Men ingen av oss undersøker verken genmateriale, legger kjønnsceller under mikroskop eller, kanskje med unntak av på ei nudiststrand, foretar noen visuell inspeksjon av kjønnsorganene til våre medmennesker før vi, gjerne helt ubevisst, tildeler dem et kjønn. (Kjønn er forøvrig en av tre kategorier Daniel Kahnemann beskriver at vi automatisk og ubevisst kategoriserer andre mennesker inn i, i hjernens "system 1" i den kjente boken "Thinking fast and slow"). Når vi "kjønner" folk vi møter gjør vi det på grunnlag av en rekke ulike markører. Noen kan være delvis biologiske som kroppsfasong, mens andre er rent sosiale som klesvalg, hårlengde, sminke, fargevalg (sjekk landets klesbutikkers blå/rosa-segregerte barneavdelinger) osv. Slike koder bruker vi også aktivt selv, når vi presenterer oss for andre. Vi velger måter vi presenterer et bestemt kjønnsuttrykk for andre vi møter på. For de fleste av oss velger vi et uttrykk som stemmer overens med en, flere eller alle måter å definere biologisk kjønn på, men alle gjør det ikke, og noen velger mer kjønnsnøytrale uttrykk. Dette er det vi kaller "sosialt kjønn". Her har vi ikke noen streng todeling, men et mer kontinuerlig spekter av uttrykk som vi i stor grad velger selv. Vi velger også selv, etter vi har gått videre fra hjernens automatiske "system 1", til det bevisst tenkende og handlende "system 2" hvordan vi møter folk sosialt, også når det kommer til kjønn. De fleste velger heldigvis å bruke vanlig folkeskikk også her (mer om det under).

Kjønnsidentitet

* Kjønnsidentitet er rett og slett ens egen opplevelse av hvilket kjønn man tilhører. For de fleste av oss stemmer det igjen med det juridiske kjønnet vi ble tildelt ved fødsel og med de ulike definisjonene av biologisk kjønn, men som kjent ikke for alle. Det kan være svært sosialt stigmatiserende å kommer ut som transperson eller ikke-binær, ikke minst på grunn av giftigheten i nettopp kjønnsdebatten, så mange transpersoner lever i det berømte skapet. De har et kjønnsuttrykk og sosialt kjønn som stemmer overens med deres biologiske og ikke deres kjønnsidentitet. Det har likevel mange erfart at fører med seg en ganske stor psykologisk belastning, og mange har dermed likevel valgt å ha et sosialt kjønn i tråd med sin kjønnsidentitet, og også fått skiftet sitt juridiske kjønn. Dette har bidratt til økt livskvalitet for mange mennesker i Norge, og de fleste av oss andre kan også fint hjelpe til med, f.eks. ved å omtale dem slik de selv ønsker å bli omtalt. Jeg heter f.eks. Ronny, og synes det er morsomt å ha et litt harry 70-tallsnavn, men om jeg syntes det var sosialt belastende pga. alle medieoppslagene om kriminelle og konkursryttere jeg deler navn med og skiftet til et annet, ville jeg selvsagt ønske at andre forholdt seg til det. Det er faktisk bare vanlig folkeskikk.

Dette har vært en kort oppsummering av noen ulike måter ordet "kjønn" brukes på i Norge i dag. Ikke be meg om en tilsvarende oppsummering av "stein", jeg er ikke geolog, og det ville sikkert krevd mange svært tjukke bind. Kjønn er betydelig enklere, tross alt, selv for ikke-fagpersoner. Det er lett å skjønne at dette kan virke forvirrende både for ikke-geologer, og folk som ikke har fulgt debatten om kjønn. For folk som har vært aktive i kjønnsdebatten over tid, er derimot dette ganske velkjent. Når de igjen og igjen kaster ut "det finnes bare to kjønn", er det et ikke-genuint forsøk på et ganske uredelig retorisk grep, hvor man bruker kjønnsbegrepets mangetydighet til å forsøke å presse særlig sosialt kjønn inn i den dikotomiske "kjønnscelle"-definisjonen. Såvidt jeg kan se er det to grupper mennesker som trenger å bry seg om noens biologiske kjønn. Det ene er medisinsk helsepersonell som skal yte behandling hvor dette er relevant. Det andre er mennesker man ønsker å bedrive seksuelle aktiviteter eller forplantning med. Vi andre har ingenting med hva andre har i underbuksa, eller hvilke celler de har i kroppen sin.

For når transpersoner, ikke-binære og andre ønsker rettigheter og endringer, handler det om sosialt kjønn, og kanskje juridisk kjønn, og ikke biologisk kjønn. Ingen det jeg har sett benekter de ulike biologiske og genetiske realitetene rundt kjønn, de bare snakker om noe annet. Og sosialt og juridisk kjønn er ikke noe naturgitt, disse fenomenene er kjennetegnet av at det er vi mennesker som bestemmer dem selv, sammen. Da kan vi bestemme å gjøre justeringer som gjør det enklere for mennesker å leve med sin kjønnsidentitet, eller vi kan la være, men ta i det minste en åpen og ærlig diskusjon på det - ikke lat som du diskuterer noe annet enn det du diskuterer.

OPPDATERT
På papir i Trønder-Avisa 3.1.23:

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering