Siste pulje ut er en blandingskategori hvor vi kombinerer et knippe europeiske serier, som ikke har en like stor juleheftetradisjon, med noen actionserier som heller ikke passer så bra i andre kategorier.

Idefix

I år som i fjor får vi et Idefix-album i klassisk fransk-belgisk stil basert på tegnefilmserien som går på Rikskringkastingen. Jevnt over har albumet bra kvalitet. Det inneholder tre korte historier, med litt varierende nivå på manus, fra OK til bra. Tegningene er derimot svært gode. Særlig den siste historien løfter albumet med fiffige populærkulturen referanser til både King Kong og Terminator 2.

Det holder nok ikke helt helt Asterixnivå og er kanskje mer beregnet på den litt yngre målgruppen til TV-serien, men fungerer fint.

Terningkast: 5 -

Asterix
Ny Asterix - samme tegner, ny forfatter. Tegningene er som tidligere album OK, men Conrad når ikke opp til Uderzos strek og blikk for detaljer. De er liksom litt slappere. Særlig synes jeg hakepartiet til Cæsar bærer preg av dette. Det er et bittelite irritasjonsmoment, men ikke noe stort problem.

Men hvordan er det så på manussiden? Vil den nye forfatteren, Caro, løfte serien, eller er franske tegneseriers flaggskip på samme vei som sjørøverne når de ser gallere nærme seg?

Her vil jeg si jeg er positivt overrasket. Historien er klassisk Goscinnysk med en romersk luring som fører gallerne på ville veier. Den er gjennomgående godt gjennomført selv om hovedgrepet kanskje ikke er så originalt, men jeg mistenker det er noen litt interne franske franske referanser jeg ikke tar. Et tydelig løft er derimot at Caro bidrar med mer smågags underveis enn vi har fått de siste albumene, noe som gir litt mer klassisk Goscinny-følelse! Og å gi en blasert gubbe som har slitt seg gjennom Uderzos siste manus håp om at serien skal nå gamle høyder er ikke verst!

Terningkast: 5+

Sølvpilen
Fortsatt er Sølvpilen-juleheftet basert på faksimiler av gamle blader. Fortsatt er det tilfeller hvor bilder blir "dradd" (forvrengt "aspect ratio" som det heter på TV'en) for å passe det nye formatet, men jeg synes det er litt bedre enn i fjor i det minste. Det er da noe.

Frank Sels var kjent som westerntegneren som tegnet raskere enn sin egen skygge, og det synes jo delvis på tegningene. Det er ikke den store detaljrikdommen, men åpenbar masseproduksjon.

Historiene i år er ikke så verst. Særlig den andre historien om slavehandel er actionfylt. Det eneste problemet er at det virker som den starter midt i, og er del to av en fortsettelseshistorie. Om ikke det stemmer er det er merkelig manusgrep. Om det stemmer burde de byttet ut den første historien med del en.

Terningkast: 3

Fantomet
Nå som de legger ned bokserien med klassiske årganger av Fantomet, er dette årsalbumet den eneste norske utgivelsen som er igjen av det engang så stolte flaggskipet blant norske tegneserieutgivelser (etter Donald).

Er det verdt å ta vare på? Jeg synes valget med å ta en nyere søndagsserie, en klassisk Falk/Barry samt en gammel naivistisk McCoy funker bra. Gjengivelsene og fargene er flotte. Den første historien er litt søt, med en ung detektiv som avslører dyresmuglere. Jeg begynne rogså å venne meg til streken til Jeff Weigel. Han har en detaljrikdom og tydelighet i streken som er bedre enn det meste av nyere avisserier. Barry-episoden er av de klassiske og gode og jeg tror ikke (uten å ha sjekket) at den er overpublisert. Jeg synes også McCoy-serien gir et fint nostalgisk tilbakeblikk på svunne tider. Flere julehefter burde gjøre sånn - gi oss blikk fra de ulike epokene i en series lange liv.

Terningkast: 4+

Modesty Blaise
Alle historier om Modesty Blaise er trykt opp på norsk - mange ganger. Hva er så poenget med å trykke opp en historie en gang til?

Jo det er et godt poeng - for noen år siden skaffet Egmont tilgang på trykkeoriginaler av betydelig bedre kvalitet enn det vi hadde fått tidligere. Det liggende formatet med to avisstriper på hver side, lar virkelig disse komme til sin rett.

Før vi fikk disse "Årsalbumene" var det faktisk bare noen veldig få Modesty Blaisehistorier som var publisert i dette formatet, og det var de som kom i de såkalte "Agent X9 Gull"-bøkene: dessverre er de Modesty-historiene vi har fått i årsalbum så langt vært nøyaktig de samme historiene vi fikk i "Gull". Dermed lukter dette svært mye av "trykk opp noe gammelt som krever minimalt med redaksjonelt arbeid for kjapp profitt". *sukk*

Ekstra trist blir det siden Romero, selv om han er en habil tegner, kanskje er det minst interessante av Modesty-tegnerne og dermed den man får minst ut av å ha i et så stort format.

Historien er i og for seg spennende nok og ganske klassisk Modesty, med en rik og gal mann som leker blodige middelalderleker i en gammel borg.

Min utgave manglet de siste sidene av historien, (og hadde side 4 på nytt der den burde hatt s 6) men jeg har fått høre at andre har fått hele historien, så det gjelder forhåpentligvis bare noen få eksemplarer så jeg skal ikke trekke for det.

Men det var altså litt å trekke for ellers.

Terningkast: 3+

Ingeniør Knut Berg
Denne serien fortsetter historien fra i fjor og Øyvind Lauvdahl holder den samme høye kvaliteten og den særegne stilen som smelter sammen gammelt og nytt med å gi moderne historier i en tradisjonell tofargesetting med tekst under bildene.

Av de to forsøkene på å lage nye Knut Berg-historier (Den forrige med legendene Bing & Bringsværd og Knut Westad), er dette den klart mest vellykkede.

Tegningene er stilsikre, og historien medrivende og spennende, uten dødpunkter. Er det noe å trekke? Tja - personlig synes jeg kanskje Lovecraftreferanser er litt overbrukte i samtidens populærkultur, men jeg vet av mange som vil være veldig, veldig uenig med meg i det.

Terningkast: 5

PULJEVINNER BLIR DAA …. IKKE OVERRASKENDE - ASTERIX!