De russiske innenrikspolitiske årsakene til krigen i Ukraina

Når det gjelder å forstå Putins bakgrunn for å gå til krig mot Ukraina er det liten vits i å lytte på hans egen propaganda. Man får ikke nødvendigvis den dypere og nyanserte bakgrunnen for krigen fra vestlige tabloidmedia som opererer på overskriftsnivå heller. Men om man hører på og leser litt fra enkelte russiske venstreopposisjonelle, kan man få et bedre bilde av hva slags samfunn Russland er blitt under Putin, hvilke krefter som operererinternt, og hva det har å bety for krigen.

For å ta det første først: Store deler av det som noen kanskje tenker på som russisk venstreside, f.eks. kommunistpartiet, har under det meste av Putins styre fungert som "kontrollert opposisjon", på samme måte som borgerlige opposisjonspartier gjorde i delerav østblokken i deler av den kalde krigen. Selv om det var tendenser til mer reell opposisjon også fra kommunistpartiet i forkant av krigen, og det var noen tendenser til protester i starten av den, sluttet dessverre partiformann Sjuganov fort rekkene bak Putin. Det er lite å hente der.

Det finnes likevel andre stemmer, og mindre grupper som er i opposisjon. En av disse er Den russiske sosialistiske bevegelsen. I en uttalelse fra februar i år gir de en kort men ganske presis analyse av det russiske samfunnet i dag, og om noen av utfordringene Putin har stått overfor internt:

"Social and political discontent in Russia has been growing due to record social inequality, poverty, corruption, rollbacks of civil liberties, and the obvious futility of the Russian model of capitalism, which is based on a parasitic fossil-fuel oligarchy appropriating natural resource rents."

Denne utviklingen blir bekreftet av den også for en del nordmenn kjente russiske marxistiske sosiologen Boris Kagarlitsky. I et intervju i det venstreradikale nettidsskriftet Links i fjor beskriver han hvordan vanlige russere sliter, mens de ser at Putin og hans oligarkvenner som driver et utplyndringsregime blir bare rikere og rikere. Putin håpet å kunne dempe misnøyen med en populær og hurtig krig:

"Invading Ukraine was an attempt by Putin to repeat his 2014 Crimean triumph—by securing a speedy victory, rallying Russian society around the flag with revanchist slogans, finally crushing the opposition, and establishing himself as hegemon in the post-Soviet space (which Putin’s imperialism views as part of “historical Russia”)."

I tillegg påpeker Kagarlitsky at krigen åpenbart skaper en unnskyldning for sterkere intern undertrykking av opposisjon, noe vi har sett tydelig i tiden som har fulgt.

Krigen har altså svært tydelige innenrikspolitiske russiske årsaker. Den er fra et russisk perspektiv ikke primært et resultat av Natos ekspansjon og en russisk frykt for invasjon - den er i større grad et resultat av Putin-regimets frykt for sin egen befolkning, og et redskap til å holde den under kontroll, både med myk makt og patriotisk krigspropaganda, men også med jerhælen.

Men hva med utfallet av krigen? Den russiske sosialistiske bevegelsen er ganske tydelig på det. Å gi etter for Putin vil ikke gi fred.

En seier for Putin gir russisk imperialisme utenfor Russland og sikrer oligarkiet internt.

Et tap for Putinismen vil derimot kunne gi oppblomstring for demokratiske opposisjonsbevegelser både i og utenfor Russland.

Støtt russiske venstreopposisjonelle, og bidra til at Putin taper.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering