Den siste uken har jeg vært på landsmøtet i NTL (spoiler: Vi endte opp med å fortsatt hete det), og legger ut et par innlegg jeg hadde fra talerstolen i den forbindelse.

Det første er fra debatten rundt Prinsipp- og handlingsprogram:

Landsmøte, Kamerater. Jeg vil snakke om verving!

Og det skal jeg gjøre uten å si et ord om det kapitlet som handler om verving. Det er nemlig hele denne blekka vi diskuterer i dag, som er det viktigste verveverktøyet vårt! Politikken vår! Det vi står for!

Som mange av dere andre jobber jeg i en sektor hvor vi er i en konkurransesituasjon med andre fagforeninger. Fagforeninger som gjennom år har gått stadig lenger i retning individuell lønnsfastsettelse og uthuling av streikeretten, for å sitere en gammel Wam og Vennerødfilm: Adjø, solidaritet!

Da er det viktig at vi i dette dokumentet gjør to ting - setter fram et tydelig solidarisk prosjekt, solidaritet mellom våre medlemmer og kolleger, internasjonal solidaritet, og solidaritet med framtidige generasjoner!

Nåværende og kommende medlemmer må kjenne igjen hverdagen sin og sine verdier i vår politikk! - derfor vil jeg ta opp tre ting -

Først frontfagsmodellen! Jeg vil ikke at NTL skal gå til angrep på fronfagsmodellen. Men jeg vil heller ikke at vi skal høres ut som om vi ikke ser at den oppleves problematisk for mange av våre medlemmer, som blir hengende stadig mer etter lønnsmessig. Jeg vil derfor opprettholde forslaget som nå er nr 13, som er en veldig forsiktig oppmyking av formuleringa som står i dag.

Så, Streikeretten, kamerater, er selve grunnlaget for alt vi gjør. Den er grunnmuren som det organiserte arbeidslivet og velferdsstaten er bygd på! Vi ser andre hovedsammenslutninger nå gir den fra seg på fordelingen av lønnsmidlene. Jeg ønsker at vi skal gå motsatt vei! Og kreve lokal streikerett når det er lokale forhandlinger! Jeg opprettholder det som nå er forslag 15 - Det er avvist med begrunnelsen at vi ikke vil ha noen lokal pott, men det har vi jo aldri villet hatt. Men så har vi på et eller annen mystisk vis stadig endt opp med å få det likevel.

Og la meg stille dere et spørsmål: Tror dere det blir enklere, eller vanskeligere å få med arbeidsgiver på å droppe lokale potter, dersom arbeidsgiver risikerer lokale streiker? Svaret gir seg sjøl!

Til slutt: Klimapolitikken vår er et helt sentralt bidrag til rekruttering. Vi skal rekruttere unge og utdannede medlemmer som både vet hva konsekvensene av manglende klimahandling vil bli, og som er engasjerte i det. Det siste vi må gjøre er å svekke klimapolitikken, nå som vi har hatt et historisk gjennomslag på LO-kongressen. Vi må holde fast på utfasinga av oljen og at vi ikke åpner nye felt. Jeg vil derfor også signalisere støtte til forslag 72 fra Olav Elgvin, NTL UiB, som tidfester denne utfasingen til 2050. Vi i NTL kan ikke være mindre tydelig enn FNs generalsekretær.

Den andre er fra debatten rundt forbundets navn:

Kamerater. Jeg ser mange har sitt foretrukne navn på T-skjorta. Det har jeg også.

William Shakespeare skrev et par setninger om betydningen av navn i Romeo og Julie

What's in a name? That which we call a rose
By any other name would smell as sweet;

Og sånn er NTL også. NTL er ikke navnet. NTL er alle medlemmene, tillitsvalgte, politikken vår, verdiene - solidariteten, alt det vi har jobbet med i alle de andre debattene på dette møtet. Det lukter like godt, samme hva vi kaller oss. Så jeg vil anbefale litt mer senkede skuldre.

Så jeg har ikke tenkt å fremme noe nytt forslag til navn. Jeg tror vi har mer enn nok å velge mellom. Jeg tror heller ikke det er veldig viktig at vi lander på akkurat ett bestemt navn, men jeg tror kanskje det er viktig at vi unngår alternativ som får store deler av salen til å gå veldig motløse hjem, selv om andre kanskje er fornøyde.

Jeg fikk en oppfordring fra en som følger meg på twitter på tampen av dagen i går, om å ikke ta navnedebatten når vi var alt for slitne. Den tweeten fikk en like, og det er jo ikke så interessant i seg selv, men den liken var fra direktøren i språkrådet.

Så det er noen som følger med oss og som er opptatt av hva vi driver med, og som forventer at vi er våkne og seriøse og gjør noe gjennomtenkt når vi tar en avgjørelse om nytt navn for NTL.

Personlig er jeg nok ofte enig med språkrådet når det gjelder navnevalg. Som flere andre her var jeg ikke veldig glad da Norges Statsbaner byttet navn til Vy. Ei heller da Statoil byttet navn til Equinor. Og slettes ikke da Høgskolen i Oslo og Akershus byttet navn til Oslomet - selv om fagforeningskameratene mine derfra som sagt gjør en like glimrende jobb for det.

Jeg hører gode argumenter for Stat og kunnskap (med liten k), men om det blir en variant av det, en eller annen variant med NTL bare uten tjenestemannsbegrepet, eller noe annet i den retningen skal jeg leve veldig godt med det. Men kjære kamerater - la meg i hvert fall få være med i en organisasjon som folk kan skjønne hva er for noe, når de hører navnet.

På forhånd, takk.