Gode forskningsmiljø kan ødelegges over natta


Innlegg i Klassekampen 23.5.2022

Jeg tror mange vanlige akademikere ikke feller kjempemange tårer over stans i en del svært dyre byggeprosjekter i sektoren. Men det som er alvorlig, og som burde bli tatt alvorlig av en regjering hvor Arbeiderpartiet sitter i sjefsstolen, det er den prekære finansieringssituasjonen kjerneaktiviteten ved universiteter og høgskoler nå er i ferd med å havne i, med de forespeilede kuttene hos Norges Forskningsråd.

Den høyere utdanningssektoren har en finansieringsmodell hvor de trygge basisbevilgningene utgjør en andel av budsjettene som ikke engang dekker lønnskostnadene, i tillegg har den fått stadige akkumulerte "ABE"-kutt over mange år med blå regjering som ble videreført i Støre-regjeringens første budsjett. Legg til plutselige bevilgningskutt til pensjoner, så har mange fagmiljø allerede i dag en ekstremt stram økonomi. Alt dette gjør at institusjonene har blitt stadig mer avhengige av eksterne midler for å finansiere kjerneaktiviteten sin.

Det betyr at mange ansatte, særlig i forskerstillinger, har stillingen finansiert av og knyttet til eksterne midler, slik at stillingsvernet faller bort om midlene faller bort. Sterke forskningsmiljø utvikles over svært mange år- gjerne mange tiår, og krever en langsiktighet i forskningsarbeidet som igjen krever en tilsvarende langsiktighet i finansieringen. Dersom finansieringen faller brått kan man rive ned på kort tid kompetanse som er bygget opp over tiår.

Regjeringen har varslet en "tillitsreform" i offentlig sektor - inkludert i universitetssektoren. Mange ansatte har hatt forhåpninger til dette etter å ha opplevd mange år med noe som kanskje heller kan betraktes som mistillitsstyring hvor økonimiske bevilgninger knyttet til tellekanter og evne til å krysse av de rette boksene for å få ulike tildelinger har vært begrensende for manges faglige aktivitet. En tillitsreform må innebære at fagmiljø får større tillit til å forvalte forskningsressursene på beste måte, men det er jo fullstednig verdiløst hvis ressursene faller bort. Å få kniven på strupen oppleves neppe som noen tillitsreform av spesielt mange.

Effektene av forskning er ikke like umiddelbare som av utdanning, men historien er ganske tydelig på at å ha høykompetente miljø innen forskning og utvikling, gir svært gunstige økonomiske effekter. En sektor som ikke kan konkurrere med privat sektor på lønn, som får stadig dårligere arbeidsfasiliteter pga. statens arealnorm og som nå kanskje heller ikke lenger virker å kunne tilby en trygg og langsiktig jobb, vil slite med å tiltrekke seg de ansatte som skal skape ideene som bringer Norge videre inn i dette århundret.

Denne regjeringen ble feid inn i regjeringskontorene av et historisk stort nytt flertall og tydelige ønsker om en ny kurs. En ny kurs som de fleste nok trodde skulle bety en styrking av offentlig sektor. De fleste har nok forståelse for at både pandemi og krig skaper utfordringer i dagens situasjon, men det kan ikke være slik at det eneste løftet regjeringen skal holde er Høyres gamle skatteløfter.

Potensielle kommende store kutt i tildelingen via NFR kan bli katastrofale for sektoren om de ikke kompenseres. Det nye styret i NFR må derfor sammen med departementet utarbeide en langsiktig plan som sikrer at vi ikke mister viktig kompetanse som er bygget opp over mange tiår.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering