Siden det er populært å skrive litt om sine dannelsesagenter om dagen, tenkte jeg å gi et lite bidrag, eller mitt besyv som vi sa i gamle dager. Jeg har jo vokst opp langt utpå bygda i forrige århundre, i en litt rølpe-harry machokultur. Det er derfor ikke til å unngå at en og annen agent har vært sentral i formingen av den harrytappen jeg etter hvert utviklet meg til å bli.

Agent OSS 117

Den første agenten jeg kan huske å ha kommet i kontakt med, kom jeg likevel borti ved noe som må kalles en tilfeldighet. Tidvis ramlet det nemlig ned noen kasserte bøker til meg, relativt tilfeldig, fra mer og mindre nære og fjerne slektninger og bekjente av familien eller som jeg fant hist og her i kott, på loft eller uthus. Alt uten noe kvalitetskontroll eller kontroll av om dette nå egentlig passet seg for barn.

Dermed fikk jeg den avbildede dobbeltagent-boka, i dobbeltbetydning, fra den franske bokserien om Agent OSS 117, Hubert Bonisseur de La Bath. Med grove voldsscener og tilsvarende ømme sexscener, bidro Hubert til å innprente en grunnleggende moral: Hard mot de harde, myk mot de myke, som jeg har forsøkt å ta med meg videre i livet (selvsagt også forsterket av Fantomet), om enn i en noe mer overført betydning enn vår kjære hemmelige agent.

Jeg dumpet ellers over agenten igjen på 2000-tallet i form av to herlige franske agentparodier som jeg absolutt kan anbefale.

Agent 007
Man slipper selvsagt ikke unna den allestedsnærværende James Bond i en oppvekst på 80-tallet. Det hendte i barndommen vi var på besøk hos slekt som hadde VHS-spiller ganske tidlig, og opptak av noen av de tidlige filmene med Sean Connery, som jeg dermed fikk sett. Den godeste Bond dukket også opp igjen da jeg begynte å ha vokst fra Hardy-guttene og måtte finne meg en ny bokserie å lese. Problemet var jo at Fleming skrev relativt få Bond-romaner (sammenlignet med produktiviteten til "Franklin W. Dixon"), så jeg måtte jo fortsette letingen etter en liten stund, men de ble jo pløyd gjennom. Det samme med de få Johan Gardner-romanene som kom på norsk.

Men hovedmediet for å la seg underholde med Bond, som med det meste annet var selvsagt tegneserien. I tiden før man kunne kjøpe filmer var tegneserien dominerende som underholdningsmedium for barn og unge, og James Bond kom med et eget tegneserieblad som gikk kontinuerlig fra 1979 til 1994, noe som samsvarer godt med min egen oppvekst.

James Bond-bladet lærte meg flere ting. En ting er at en merkevare er fullstendig ubrukelig til å si noe om kvaliteten på noe som helst. James Bond-historiene ble produsert av en lang rekke forfattere og tegnere og kvaliteten varierte deretter. Ti år før Naomi Klein ga ut No Logo, hadde en hemmelig agent lært meg at brands er bullshit. I tillegg var det ofte biseriene som slo til med innhold av virkelig høy kvalitet, som serien om krigsreporteren Frank Cappa, skapt av Manfred Sommer, eller den legendariske gangster-satiren Torpedo 1936 av Abuli og Bernet. Det lærte meg også at det slett ikke var slik at det mest populære alltid var det beste. Innimellom må man lete litt for å finne de spennende og interessante tingene i livet, og ikke bare plukke opp det som ligger lettest tilgjengelig og er mest synlig.

Agent X9

Agenten bak navnet Agent X9, er i Norge blitt mest kjent som Agent Corrigan, mens tittelen Agent X9 i all hovedsak er blitt forbundet ned tegneseriebladet som ble gitt ut mellom 1974 og 2019, og hvis mest kjente serie nok ikke var Corrigan, men heller Peter O'Donnells Modesty Blaise.

Agent X9 lærte meg nok en del av det samme som James Bond-bladet. Når det gjelder variasjon i kvalitet og uttrykk er vel Agent X9/Corrigan en av de mest ekstreme serien som finnes. Variasjonen var så stor at seriene fra en periode ble omdøpt til Agent Kelly, siden det i realiteten var en helt annen serie enn de mer moderne (og også de eldste) Corrigan-historiene.

Men Agent X9 lærte meg noe mer - nemlig verdien av å ikke gi opp, og holde ut selv om oddsene virker små. For om oddsene virker små, vil de øke jo lenger du holder på. Så etter å ha svart på ymse leseravstemminger i både X9 og Fantomet i mange år, ramlet storgevinsten inn i 2013, da jeg vant den Jugoslaviske seriekunstnerens Boro Pavlovics originale forsidetegning til Agent X9 nr 1/1999.

Agent 327
Men prikken over i'en, rosinen i pølsa, villsvinet i gallerfesten i denne korte historien om dannelsesagenter er selvsagt Otto Eisenbrot - hemmelig agent i den nederlandske etterretningstjenesten, hvis bravader er beskrevet i mange bind av Martin Lodevijk. Som barn klarte jeg nemlig å mase til meg et abonnement på Hjemmets storsatsing på 80-tallet,Tegneseriebokklubben, og der var Agent 327 en av de absolutte høydepunktene.

Mens serien for et barn byr på en blanding av humor og spenning, framstår den for en voksen leser som en ren humorserie, og den fungerer vel så bra for og virker nok i realiteten mer skrevet for et voksent publikum. Den parodierer selvsagt agentsjangeren, men har også en lang rekke intrikate plot som fungerer på plan langt utover parodien.

Agent 327 lærte meg at livet går så mye lettere om man lar være å være så selvhøytidelig, og åpner opp for humoren og skråblikket. Ikke minst litt galgenhumor når det ser som mørkest ut. (Den sveitsiske super- og dobbeltagenten Olga Lawina kommer jo sikkert og redder deg.)

---
Man blir jo formet av det man leser, men det meste man leser åpner for tolkninger og man kan trekke ut svært ulike ting av det. Jeg vil slå (inn åpne dører og) et slag for populærkulturen, den som nytes av de store massene. Det finnes selvsagt søppel der som det finnes i filosofihistorien, men populærkulturen som får folk til å engasjere seg, gråte og le gjør det fordi den treffer noe i oss, og dette noe, er det ofte noe å lære av. Derfor vil jeg anbefale alle å lese tegneserieblader, se B-filmer og lese kiosklitteratur. De som klarer å skape bra ting innenfor de rammene som settes i de mediene har gjerne lykkes med å treffe noe dobbelt. Du lærer bort noe om viktig livet, og du når inn til mange. Så som så mye annet er denne korte bloggposten ikke bare humor, men også litt alvor. (Den som kun tar ditt som datt osv…)