Julehefter 2021 - pulje 4


ENDELIG: Du har ventet lenge, og nå kommer omsider pulje fire av årets julehefteanmeldelser. Utplukket på bildet er ikke 100% i overenstemmelse med hvilke hefter som er med under.

Omsider har bloggens julehefteanmelder kommet seg gjennom og fått grundig vurdert det som sannsynligvis blir det siste knippet av hefter. Her kommer både en del av de mest tradisjonsrike, og et par kuriositeter. Som vanlig en kort presentasjon av kriteriene under. Har du lest de før, så hopp rett videre til anmeldelsene.

For å effektivisere anmeldelsene, tydeliggjøre kriteriene og gjøre anmeldelsene mer nyttige for leserne, har jeg i år valgt å ta i bruk et triks fra dagjobben min ved NTNU, som jeg ofte benytter ved vurdering av studentrapporter etc. - et vurderingsskjema.

Her vil juleheftene få et eget terningkast i hver kategori, og et gjennomsnitt vil beregnes til totalterningkast (som da fort vil bli et desimaltall, men dersom man MÅ ha et heltallig terningkast kan de avrundes etter vanlige regler). Først vil jeg derfor presentere vurderingskriteriene:

Hvert kriterium gis altså et terningkast fra 1-6, hvor 6 er best. Gjennomsnitt gir totalkarakter. Forhåpentligvis gir dette et bedre grunnlag for en mindre synsete karaktersetting, og også for leseren til å selv vurdere hvilke kriterier som er viktigst for hen.

Manus: Rett og slett kvaliteten på manuset. Er det morsomt, spennende, nyskapende. Eller er det bare vitser og spenningsnarrativer som det går 25 av på sneset og som du har hørt alt for mange ganger før?

Tegninger: Har tegneren en stilsikker penn? Er den detaljert og snirklete, eller også en klassisk ren ligne claire-stil? Eller er det lettvint og slurvete venstrehåndsarbeid (for høyrehendte - for venstrehendte omvendt)?

Hvor mye tegneserier får du for pengene? Her får de juleheftene som f.eks. blåser opp vitsetegninger som er laget for 1/4 vanlig bladside til helsidesformat i et A4-julehefte for å kunne få opp sidetallet med minimalt innhold passet sitt påskrevet (*host*, Rutetid, *host*, *host*). Her legger vi vanlig fransk albumformat med 4 rader med serieruter i en normalside til grunn, om ikke rutene er fylt med detaljer og innhold som rettferdiggjør en mer oppblåst layout selvsagt.

Nytt eller opptrykk av opptrykk? Her får de som lager spesialinnhold litt ekstra åtgaum, opp mot de som bare trykker opp striper som har gått i avis eller blad de siste årene på nytt. For eldre serier som ikke lenger lages, vil ikke dette vurderes på samme vis, men det kan også her gis trekk om anmelderen gjenkjenner historier som ganske nylig har blitt utgitt på norsk.

Julestemning? Som en bruktbladforhandler noe humoristisk sa til meg en gang - ingen jul uten Tarzan! Ikke alle julehefter handler om jul, men selv jungeleventyr kan selvsagt gi julestemning hos den rette personen. Men siden det faktisk er julehefter det er snakk om kan vi legge inn dette litt mer subjektive kriteriet til slutt.

Larris
Ja, rakkerfanten fra Vangsgutane har fått sitt helt eget hefte. Personlig var jeg veldig i tvil om hva jeg skulle tenke om dette. Det framstår strengt tatt ikke som et enormt profesjonelt gjennomarbeidet produkt. Samtidig er det preget av et sprudlende engasjement som skinner igjennom. Kanskje minner det om en slags tegneserieversjon av en amatørrevy? Tegningene er relativt enkle og grovkornede, og noen skulle hatt grov juling for å velge Comic Sans som font til teksten, men likevel. Jeg klarer ikke helt å la være å like dette heftet. Særlig morsomt er det å lese det høyt på det målføret det er skrevet. Historien fletter også sammen flere elementer og har en betydelig mer uhøytidelig og litt frekkere tone enn det man er vant til fra Vangsgutane.

I tillegg får vi noen kortere klassiske episoder med Larris, bl.a. den klassiske fysikk-historien "Lova om tråleiken", og den høyaktuelle "Larris får vaksine" i tillegg til de aller første sidene med Vangsgutane i opptrykk i blått og kvitt.

Det er som sagt ikke profesjonell kvalitet på dette, men - jeg lar meg sjarmere.

Men få for @£#¤% gjort noe med den fonten! Pføy!

Totalkarakter 4,4
Manus 4
Tegninger 3
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 5
Julestemning? 5


Ingeniør Knut Berg
Selv om Fonna Forlag har nådd runden i nyutgivelsen av Knut Berg, fortsetter de der de slapp nå. Og nå tar det virkelig av. Etter masse eventyr i mer eller mindre sorte flekker på kartet her på jorda, går turen nå til en annen planet.

Dette er klassisk eventyraction av typen Lyn Gordon, John Carter eller Willy på eventyr for den del, og både tempoet og iderikheten holder mål. Tegningene er relativt grovkornede som vanlig, men under romreisen kommer tegneren virkelig til sin rett. Romraketten som suser mellom stjerner og planeter gir et flott visuelt inntrykk.

Det gir jo også et interessant tidsvindu. Berg og de andre heltene hadde ingen skrupler med å sprenge en hel planet yrende av liv i småbiter, så lenge det ikke var noe synlig intelligent liv der.

Heftet har også et par interessante faktaartikler, herunder en svært dagsaktuell om konspirasjonsteorier om måneferden.

Det er et av de mer fantasifulle heftene i serien, dette, så om du ikke fikk med deg det i forrige opptrykk og liker gamle eventyrserier og gammel nynorsk er det bare å anbefale.

Totalkarakter 3,8
Manus 4
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 3
Julestemning? 3


Willy på eventyr
Denne finner du neppe i butikkene, men den kan bestilles fra Steen forlag. Prisen er nok noe over normal juleheftepris, men du får da også et hefte på tykt kvalitetspapir i motsetning til bibelarkene de fleste julehefter trykkes på.

Årets hefte er ikke preget av romreiser, men av besøk i ulike "glemte" sivilisasjoner på mørke flekker på kartet - et klassisk grep kjent fra eventyrserier som Tarzan, Ingeniør Knut Berg - eller i verste fall en H. Rider Haggard-roman.

Det er nok ikke å vente annet enn at slike ikke vekker hent den samme fascinasjonen i en tid hvor det ikke lenger er mørke flekker på kartet og hvor man vet en god del mer om virkeligheten befolkningen på ulike kontinenter har levd i i perioden som beskrives.

Et stykke tilbake i forrige århundre kunne man jo leke seg litt med tanken på at noe slikt jo kunne gå an. Tegningene er vakre og klare. Manuset er nok noe mer springende. Korte episoder tar oss fra det ene til det andre og ikke alle framstillinger av sivilisasjoner vi møter har tålt tidens tann like godt. Når innfødte stammer går til kamp mot kolonimakter som bygger jernbane på territoriet deres heller strengt tatt sympatien min mot de innfødte.

Likevel er det i et en interessant tidsreise vi får ta del i her. Og en interessant faktaartikkel om Tarzan på film får vi også med.

Totalkarakter 4
Manus 3
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 5
Julestemning? 3


Blondie
Blondie og Dagobert (som av ukjent grunn bare kalles "Dag" i heftet) er i velkjent tradisjonell kjernefamilieform i dette heftet som er hentet fra 50-tallet. Tegningene er pene og forseggjorte og er preget av en tid hvor folk, inkludert serietegnere hadde litt mer plass og tid i hverdagen.

Humoren i serien kretser derimot rundt det litt enklere, med å spille på tradisjonelle kjønnsstereotypier som et vanlig omgangspunkt. Det virker gjerne litt datert i dag.

Totalkarakter 3,8
Manus 3
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 3


Fiinbeck & Fia
I motsetning til hva navnet hans skulle tilsi, er det tegningene som er den store paradegrenen til George McManus. Å åpne en side i dette heftet er å dykke rett ned i den stiligste Art Deco-verden, nor som også passer tematikken som er mer preget av optimismen fra "the roaring twenties" enn noe annet.

Humoren er på sin side så som så. Mye er bygget over gammel lest - sinte kjerringer og løsslupne gubber, men tidvis slipper litt andre ideer også fram i årets hefter, bl.a. gjennom litt mimring over "gamle dager" (som nå er enda eldre dager).

Alt i alt holder heftet greit stand.

Totalkarakter 4,2
Manus 4
Tegninger 6
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 3


Disneys julaften - Fra alle oss...
Dette er en del av tegneserieversjonen av den kjente "Donalds julaften". Det består av tegneserieversjoner av noen av de små filmsnuttene vi kjenner fra TV, samt hele historien om Tornerose, og noen korte sider tekstfortellinger via faksimiler fra besteforeldregenerasjonens Donaldblader.

Dette er en nyutgivelse av deler av innholdet i boken som kom ut i 2000 og igjen i 2017. Et annet utvalg kom også i fjor. Det er altså ikke så mye helt nytt, men om du ikke har boken er kvaliteten på tegningene gode - det virker som et helhetlig produkt og ikke klipp- og lim fra eldre serier. Manus regner jeg med de fleste kjenner, for her er gjenkjennelsen hele poenget med produktet.

Med bare 99 kroner for 100 sider får du også bra med serier for pengene. Jeg har derimot en høne å plukke med trykkekvaliteten. Det ser ut som de digitale filene dette er hentet fra har hatt litt for lav oppløsning. Man ser nemlig pikseleringen i strekene som dermed ikke blir så rene og pene som de kunne vært - heftet er nemlig veltegnet. Dette var dessverre vanlig rundt årtusenskiftet - man gikk muligens over til digitalt trykk litt før teknologien var der den burde være.

Det er ikke kjempesynlig eller veldig forstyrrende, men har man som undertegnede et skarpt blikk og er glad i en tydelig og god strek, er det et lite minus.

Totalkarakter 4,4
Manus 4
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 6
Noe nytt? 3
Julestemning? 5


Kollektivet
Her slår Kollektivettegneren Torbjørn Lien til igjen. Med et julekalenderhefte av alle ting. Små episoder - en for hver dag i advent - bindes sammen til en lengre historie. Ideen er god, og gjennomføringen står til bestått. Og her er vitser for hele familien. Noen som ikke egner seg for de minste kanskje, men også litt lun juleglede. I tillegg får altså vi et 100% nytegnet hefte i år. Det er også noen karakterutviklingstrekk i serien som gjør oss nysgjerrige på hvordan dette vil utvikle seg videre - en liten spenning blir dermed hengende.

Men jeg vet ikke hvor godt det vil fungere å lese en episode om dagen fram til jul. Klarer man å holde tråden? Uansett er det et artig eksperiment, og man kan fint lese det i en smell uansett.

Vi må riktignok betale litt ekstra for det - Kollektivet er litt dyrere enn de andre heftene av samme omfang, men sammenlignet med de som gir oss bare opptrykk, eller blåser opp en avisstripe på en hel side, er det åpenbart verdt det.

Totalkarakter 5
Manus 5
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 6
Julestemning? 6


Nemi
Personlig liker jeg Nemi best som humorserie. Der synes jeg vi får litt for lite igjen for pengene i årets hefte. Litt for ofte er små striper blåst opp, så det blir hurtig lest.

Så lar jeg meg nok ikke like lett engasjere av illustrasjoner av gotiske dikt. Edgar Allan Poes "Ravnen" er gjennomgangstema i årets hefte. Om dette treffer deg midt i hjertet er heftet sikkert verdt å kjøpe, men om du først og fremst er ute etter Nemis humoristiske skråblikk på tilværelsen og den smertefulle menneskelige eksistens i en verden på vei mot undertgangen, blir det litt for tynt i årets hefte.

Totalkarakter 3,8
Manus 3
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 3
Noe nytt? 4
Julestemning? 5


Billy
Jeg må vel innrømme at jeg ikke har vært den største fan av serien Billy. Strekene er svært enkle. Humoren gjerne likeså.

Men med lave forventninger blir det tross alt en positiv overraskelse i årets hefte. Vi får to nytegnede julehistorier, og to klassiske. De nytegnede er helt greie, på over middels Billy-nivå, men den positive overraskelsen er de to lengre og sammenhengende Billy-historiene fra Mort Walker hvor Sjanten blir emd Billy hjem på juleperm.

Der får vi faktisk menneskeliggjort Sjanten og kommet litt bak overflaten. Det er noe av det beste som er laget av Billy tror jeg. Det eneste negative er at jeg selvsagt har lest det før - selv om jeg bare har lest Billy sporadisk. Men har du ikke lest dem før og attpåtil kanskje liker Billy i utgangspunktet, så gled deg.

Totalkarakter 3,8
Manus 4
Tegninger 2
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 5


Tommy og Tigern
T&T har jo bare ca et tiår å ta av med materiale. Dermed vil T&T-fans ha lest disse hyggelige julestripene mange ganger før. Men de er jo koselige. Det skal de ha. Biserier har vi også, men den er vel mest midt på treet.

Totalkarakter 3,8
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 1
Julestemning? 4


Tom & Jerry
Opptrykk at nylig publisert materiale og enkle streker og enkel slapstickhumor. Dette minner meg om tittelen Monty Python gav et av sine album: Hastily cobbled together for a quick buck.

Terningkast 2

UNDERKATEGORI: Mest for kidsa! (Gjesteanmelder: Inger (snart 9))

Detektivbyrå nr 2
Bra tekst, men lette oppgaver og på de to siste oppgavene var det ikke svar.
Terningkast fire

Tre nøtter til Askepott
Bra. Mye tekst på hver side og ikke alt for kort, men lignet helt på filmen.
Terningkast seks

UNDERKATEGORI: Venstreradikal propaganda
Rød Jul 2021
Dette er ikke et (rent) tegneseriehefte, men jeg synes det må tas med likevel. Dette er jo tross alt venstresida.net. Heldigvis har det da også noen tegneserier. En fin 3-siders Dickens-variasjon av Anders N Kvammen, og flere syrlige skråblikk på samfunnet signert Sara Granér. Ellers er heftet fullt av illustrasjoner, dikt og korte prosatekster av ulike nåtidige og fortidige forfattere. Som fysiker må jeg nok protestere sterkt på Hulda Garborgs påstander om at "Ingen veit koss Jordi føddest, ingen veit koss Himmilljosi fekk sin Eld og Straaleglans". Her er det på tide med en gjendiktning som forholder seg til nåtidens kunnskap om kosmologi og partikkelfysikk.

Om jeg vil løfte fram noe positivt ved dette heftet er det at det tidvis bryter gjennom julehyggen med et alvor. Mimir Kristjansson skriver om hvordan jula forsterker og tydeliggjør forskjellene i samfunnet, og Lara Rashid bidrar med en svært sterk tekst om det å leve uten storesøsteren Bano, som ble drept på Utøya. Dette er et gjennomgående samfunnskritisk hefte med både positive og kritiske blikk på norske tradisjoner, i tillegg til kuriositeter som en oppskrift på George Orwells julepudding(!). Det bør være noe for variert smak og bidragene holder hver for seg god kvalitet.

Om noe skal trekke ned må det være at spriket i innholdet kan bli vel stort. Det er lettere sjokkartet å bli ført rett fra "Julevise fra Telemark" til øyenvitneskildringer av 22. juli. Om ikke en trigger warning hadde det kanskje gjort seg med en litt mykere overgang her?

Men nå er leserne av denne anmeldelsen advart, så da er det ingen grunn til ikke å kjøpe Rød jul.

Terningkast: 5

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering