Julehefter 2021 - pulje 2


Det er på tide med en pulje to av årets julehefter! Pulje en finner du her. Som tidligere gir vi poeng etter en skala beskrevet tidligere, som vi siterer under før vi går rett på et assortert knippe julehefter.

For å effektivisere anmeldelsene, tydeliggjøre kriteriene og gjøre anmeldelsene mer nyttige for leserne, har jeg i år valgt å ta i bruk et triks fra dagjobben min ved NTNU, som jeg ofte benytter ved vurdering av studentrapporter etc. - et vurderingsskjema.

Her vil juleheftene få et eget terningkast i hver kategori, og et gjennomsnitt vil beregnes til totalterningkast (som da fort vil bli et desimaltall, men dersom man MÅ ha et heltallig terningkast kan de avrundes etter vanlige regler). Først vil jeg derfor presentere vurderingskriteriene:

Hvert kriterium gis altså et terningkast fra 1-6, hvor 6 er best. Gjennomsnitt gir totalkarakter. Forhåpentligvis gir dette et bedre grunnlag for en mindre synsete karaktersetting, og også for leseren til å selv vurdere hvilke kriterier som er viktigst for hen.

Manus: Rett og slett kvaliteten på manuset. Er det morsomt, spennende, nyskapende. Eller er det bare vitser og spenningsnarrativer som det går 25 av på sneset og som du har hørt alt for mange ganger før?

Tegninger: Har tegneren en stilsikker penn? Er den detaljert og snirklete, eller også en klassisk ren ligne claire-stil? Eller er det lettvint og slurvete venstrehåndsarbeid (for høyrehendte - for venstrehendte omvendt)?

Hvor mye tegneserier får du for pengene? Her får de juleheftene som f.eks. blåser opp vitsetegninger som er laget for 1/4 vanlig bladside til helsidesformat i et A4-julehefte for å kunne få opp sidetallet med minimalt innhold passet sitt påskrevet (*host*, Rutetid, *host*, *host*). Her legger vi vanlig fransk albumformat med 4 rader med serieruter i en normalside til grunn, om ikke rutene er fylt med detaljer og innhold som rettferdiggjør en mer oppblåst layout selvsagt.

Nytt eller opptrykk av opptrykk? Her får de som lager spesialinnhold litt ekstra åtgaum, opp mot de som bare trykker opp striper som har gått i avis eller blad de siste årene på nytt. For eldre serier som ikke lenger lages, vil ikke dette vurderes på samme vis, men det kan også her gis trekk om anmelderen gjenkjenner historier som ganske nylig har blitt utgitt på norsk.

Julestemning? Som en bruktbladforhandler noe humoristisk sa til meg en gang - ingen jul uten Tarzan! Ikke alle julehefter handler om jul, men selv jungeleventyr kan selvsagt gi julestemning hos den rette personen. Men siden det faktisk er julehefter det er snakk om kan vi legge inn dette litt mer subjektive kriteriet til slutt.

Asterix
Årets Asterix er nok også et "juksehefte" heller enn "julehefte" - det er det nye ordinære Asterixalbumet av arvtagerne Ferri&Conrad. Det blir gitt ut som julehefte rett og slett fordi det selger mye bedre da.

Men hvor bra er det? Jeg synes nok ikke Ferri&Conrad har klart å nærme seg gullalderen til Goscinny og Uderzo hva kvalitet verken på manus eller tegninger angår - men det er det jo svært få her i verden som kan. Men de har etablert seg godt over Uderzos siste soloperiode på serien.

Sammenlignet med de tidligere F&C-albumene synes jeg faktisk paret løfter seg litt i dette siste albumet. Jeg har alltid hatt sansen for Asterix' reiser til andre land, og denne turen til østens steppelandskap har mye ved seg. Du har et par plot twists og det bygges en del interessante relasjoner inn i en historie som også er fin helhetlig. Tegningene har aldri vært så detaljerte som Uderzo på sitt beste, men Conrad har lagt inn flere morsomme detaljer her, med enkelte kjente fjes i biroller i Uderzos ånd.

Alt i alt en hyggelig overraskelse. All snøføyken på steppene gir også litt julestemning.

Totalkarakter 5,4
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 6
Noe nytt? 6
Julestemning? 5


Flåklypa
Endelig kom det - det etterlengtede "glemte" albumet fra i forfjor. Dermed ble det enda et gjensyn med duoen Isachsen&Capezzone som har håndtert Aukrusts arv med stø hånd i mange år, selv om Isachsen pensjonerte seg fra serien i fjor. Er det et gledelig gjensyn?

Det er vel vanskelig å si noe annet. Isachsens historier er tettpakket med plot og subplot og morsomme småepisoder og vittige detaljer. Om det er noe å trekke må det være at historien kanskje hadde fortjent enda noen sider å bredde seg ut på. Det går nesten for fort til tider. Men det er vel bare jeg som begynner å bli gammel. Tegningene er kanskje ikke så "rufsete" som Aukrusts egne, men de nærmer seg og også her finner vi tidvis mange artige detaljer og finurligheter. Dette er åpenbart ikke noe hastverksarbeid, men gjennomført kvalitet. Så er det da ingen overraskelse at denne har vært blant favorittene år etter år.

Og hva passer vel bedre enn å avslutte perleraden med julehefter med et spark mot forlagskapitalen? Er det julestemning? Jada. Flåklypas avslutning med juleselskap i stua til Reodor Felgen begynner å bli like tradisjonsrik som landsbyfesten på slutten av hvert Asterixalbum.

Totalkarakter 5,6
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 6
Noe nytt? 6
Julestemning? 6


Jens von Bustenskjold
Pondus? Gå hjem og vogg! Historiens mest populære norske tegneserie er utvilsomt Jens von Bustenskjold. Den har kommet med over 1000 episoder, holdt liv i Magasinet for alle i mange tiår og er endog filmatisert i en helaftens spillefilm med datidens største stjerner. Kom tilbake til saken når vi har fått en Pondus-film med Aksel Hennie i hovedrollen.

For meg havner Lybeck & Bjørgaard der oppe med Prøysen, Aukrust og Falkberget når det gjelder å skildre den gamle norske bondetradisjonen fra innlandet - den nære fortiden til mange av oss som lever i dag. Og få skildrer den så fargerikt som Lybeck. Der andre støtter seg på enkel humor som spiller på stereotyper går Lybeck bak stereotypene (som mange av karakterene i utgangpunktet kanskje er), og viser fram menneskene med sine håp og lengsler. I årets historier får vi f.eks. se litt av sårheten bak Sørine Navarhaugens mange romantiske eventyr.

Jeg synes Bustenskjoldjuleheftene har funnet en fin form de siste årene. De har økt i tykkelse og tar med en novelle i tillegg til tegneseriene. Det gir deg mye lesestoff for penga. I år har de også et fyldig forord, og har tatt med informasjon om når de ulike historiene har sin originalpublisering. Det hjelper å sette dem i kontekst.

De har også funnet fram serier jeg ikke kan huske å ha lest før i år, noe som er bra - det er nok stoff å ta av. At vi nå retter blikket mot krigsårene er enda et spennende grep, og her er det både sabotasjeaksjoner og papirinnsamling.

Er det noe å utsette? Joda - historien om sabotasje slutter litt for brått. Jeg mistenker at man kunne tjent med å ta med også den påfølgende episoden for å få en bedre helhet. I tillegg er særlig den andre episoden om papirinnsamling preget av litt dårlig trykkekvalitet. En ting jeg har oppdaget etter at Nasjonalbiblioteket la ut mange årganger av Magasinet for alle til fri beskuelse er at originalutgavene av Bustenskjold holdt en betydelig bedre teknisk kvalitet enn de vi har blitt budt de siste juleheftene. Skillet skjedde da Bladkompaniet tok over for det originale Forlaget for alle som utgiver midt på 80-tallet. Da forsvant også fargene (eller strengt tatt rødsjatteringene) til fordel for svart/hvitt. Bokutgaven fra Thule Forlag sliter med det samme.


TIlfeldig serierute fra Magasinet for alle/Nasjonalbiblioteket


Serierute fra årets julehefte

Jeg vil fastholde at en bedre Bustenskjold er mulig! Og oppfordre forlaget til å forsøke å skaffe originaler. Om ikke det er mulig ville jeg tro at man kunne lage bedre faksimiler fra gamle utgaver av Magasinet for alle enn de vi ser nå. Look to Nasjonalbiblioteket. Da kunne vi også fått med de originale fargene! Det blir altså litt trekk for tegningene, men det er ikke Bjørgaards skyld

Totalkarakter 4,6
Manus 5
Tegninger 3
Mye serier for pengene? 6
Noe nytt? 5
Julestemning? 4


Donald, norsktegnet
Donald-triumviratet Nærum, Løkling og Midthun er tilbake, og formen holder.

Her er det mye gefundenes fressen for Donaldister. Her har vi masse "tips of the hat" til Don Rosas Skrues liv, og derigjennom selvsagt også til Barks, men også til Marco Rotas Tidsmaskinhostorier - kjent fra både albumformat og Donaldbladet tidlig på 90-tallet.

Historien holder høyt, men godt tempo og gjentar grepet med å gi Frøken Vable en mer sentral plass i handlingen som en aktør som driver den framover - et vellykket grep også i år.

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, men bare si at vi får en helt nytegnet lang historie hvor både manus og tegninger er solid håndverk, og sannelig avsluttes det ikke også i en julemiddag. Det er lite å trekke her.

Totalkarakter 5,6
Manus 5
Tegninger 6
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 6
Julestemning? 5


Donald Duck & Co
I år har teamet gjort en vri. Heller enn å lete opp flest mulig upubliserte historier fra DD&Cos glanstid, har de valgt ut tre tisiders julehistorier som er publisert før, for mellom ti og førti år siden. De har forsøkt å velge ut serier som er gode, fra noen av de mer anerkjente Donald-skaperne, men unngått de som er republisert mest.

Personlig synes jeg ikke det er så dumt. Jeg vil gjette at man var i ferd med å skrape bånnen av bøtta hva angår upublisert materialt, og å heller republisere kvalitet som ikke er publisert på lenge er et godt kompromiss. Og jeg vil si meg enig i at historiene holder en jevnt god kvalitet. Aktuelle er de også i sin tematisering av sosial ulikhet i to av historiene i årets hefte. Alt i alt et godt sammensatt hefte. Det eneste minuset er egentlig at faste Donaldkjøpere gjennom mange tiår vil ha lest det før.

Totalkarakter 4,8
Manus 5
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 4
Julestemning? 6


Knoll og Tott og Kapteinens jul - årlig duell!
De siste årene har disse to heftene blitt stadig mer ulike. Personlig synes jeg det er et godt grep. Der Knoll og Tott gir oss søndagssider fra Harold Knerrs glanstid (nå fra slutten av karrieren hans i 1956/59), har Kapteinens jul latt serien løpe videre fra der hvor Rudolph Dirks' sønn overtok serien på syttitallet. Det er altså et tidsmessig sprik, men også et stilmessig et.

La oss ta tegningene først. Knerr er betydelig mer detaljert og forseggjort i tegnestil. Dirks er mye mer skisseaktig. Knerrs tegninger skjemmes derimot av datidens framstilling av den afrikanske urbefolkningen på øya. For den som er ukjent med fenomenet "rasistiske troper" handler det om karikerte framstillinger av etniske grupper som bygger opp under rasistiske forestillinger - tenk nazismens slesk, grådig jøde med kroknese eller kolonialismens, slavetidens og segregeringens apelignende framstilling av afrikanere. Det er sistnevnte vi får i Knoll og Tott. Urbefolkningen går rundt halvnakne og har ansiktstrekk som i liten grad skiller dem fra apene som også inngår i serien. Disse karikaturene er vanskelige å se på i 2021 for den som kjenner historikken bak denne tegnemåten. Dette er et betydelig større problem i årets Knoll og Tott enn i Kapteinens jul. Et grep som sistnevnte også har gjort i fargeleggingen er i det minste å ha samme hudfarge på den halvdelen av ansiktet som kommer under nesa som på resten, i Knoll og Tott framstår alt dette som gigantiske lepper noe som forsterker den rasistiske karikaturen. Det skal riktignok sies at denne rasistiske framstillingen ikke slår inn i manuset på serien, hvor afrikanere i de fleste settinger framstår på like fot.

Også på manussida skiller seriene seg tydelig. Mens Knoll og Tott er ensidesgags som utelukkende handler om mer eller mindre vellykkede rakkerstreker hvor spenningsmomentet ligger i hvordan det gjennomføres og hvem som blir sittende igjen med lang nese, byr Kapteinens jul på enkeltsider som lager en mer sammenhengende historie. Sistnevnte er kanskje mindre "hahaha" enn Knoll og Tott, men man blir også mindre lei av å lese variasjoner over ett tema side etter side. Det er selvsagt smak og behag her, men for undertegnede framstår KJ mest givende.

Knoll og Tott Kapteinens Jul
Totalkarakter 3,2 3,8
Manus 3 4
Tegninger 2 3
Mye serier for pengene? 5 4
Noe nytt? 3 5
Julestemning? 3 3


Kapteinens Jul går dermed av med en knepen swiwe på 0,4 terningdesimaler!

Vangsgutane
Igjen får vi halvparten ny historie, og halvparten gammel. Den nye historien er litt mindre fantastisk enn vi har fått de siste årene. Ingen Indiana Jones-klon som tar oss på langferd. Ingen nazister med planer om nytt verdensherredømme. Bare et spøkelse i et gammelt fjøs - eller er det et spøkelse? Tegningene er stilsikre som alltid, men historien virker mer som et oppspark til noe mer og tilferedsstiller ikke 100% alene. Vi får smøre oss med tålmodighet til neste år og håpe det bygges videre på slik at det blir en bra helhet.

Den gamle historien er som vanlig (enda) mer av det nære og spenningsmomentene handler i stor grad om hvorvidt Larris klarer å finne den rømte hanen og hvor småungen "Perrik" har gjort av seg. Litt småmorsomt er det å se Vangsgutane "breaking the fourth wall" som det heter i tegneserieverden, når de tas mot og hylles på Oslobesøk.

Totalkarakter 4
Manus 3
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 4
Julestemning? 4


Walt Disneys
Walt Disney har igjen hentet fram litt rariteter fra Disney-universet med figurer vi ikke ser så mye som De sju dvergene fra Snehvit og Pinocchio og Gepetto som får hjelp av Snipp og Snapp. De har også vært flinke til å finne historier som ikke tidligere er utgitt på norsk.

Dette er en twistpose av et julehefte. Alle bitene vil neppe være din favoritt, men du vil sikkert finne noe som er smakfullt. For undertegnede er det muligens litt trist at de mest smakfulle bitene var to ensidere. En Mikke- søndagsside av Gottfredsson, og en Donald ditto av Taliaferro. At man begrenser Taliaferro som har et eget hefte er forståelig, men vi burde få mer Gottfredsson!

Totalkarakter 4
Manus 3
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 5
Julestemning? 4


Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering