Julehefter 2021 - pulje 1

Siden juleheftene kommer ut såpass spredt om dagen, får vi ta anmeldelsene litt mer i rekkefølgen de kommer i. Først ute er et par "juksehefter" - Fantomet og Modesty Blaise, samt juleheftene fra Strand Forlag hvor alle er nyere norske humorserier.

Forøvrig benytter vi det samme poengsystemet som i fjor:

For å effektivisere anmeldelsene, tydeliggjøre kriteriene og gjøre anmeldelsene mer nyttige for leserne, har jeg i år valgt å ta i bruk et triks fra dagjobben min ved NTNU, som jeg ofte benytter ved vurdering av studentrapporter etc. - et vurderingsskjema.

Her vil juleheftene få et eget terningkast i hver kategori, og et gjennomsnitt vil beregnes til totalterningkast (som da fort vil bli et desimaltall, men dersom man MÅ ha et heltallig terningkast kan de avrundes etter vanlige regler). Først vil jeg derfor presentere vurderingskriteriene:

Hvert kriterium gis altså et terningkast fra 1-6, hvor 6 er best. Gjennomsnitt gir totalkarakter. Forhåpentligvis gir dette et bedre grunnlag for en mindre synsete karaktersetting, og også for leseren til å selv vurdere hvilke kriterier som er viktigst for hen.

Manus: Rett og slett kvaliteten på manuset. Er det morsomt, spennende, nyskapende. Eller er det bare vitser og spenningsnarrativer som det går 25 av på sneset og som du har hørt alt for mange ganger før?

Tegninger: Har tegneren en stilsikker penn? Er den detaljert og snirklete, eller også en klassisk ren ligne claire-stil? Eller er det lettvint og slurvete venstrehåndsarbeid (for høyrehendte - for venstrehendte omvendt)?

Hvor mye tegneserier får du for pengene? Her får de juleheftene som f.eks. blåser opp vitsetegninger som er laget for 1/4 vanlig bladside til helsidesformat i et A4-julehefte for å kunne få opp sidetallet med minimalt innhold passet sitt påskrevet (*host*, Rutetid, *host*, *host*). Her legger vi vanlig fransk albumformat med 4 rader med serieruter i en normalside til grunn, om ikke rutene er fylt med detaljer og innhold som rettferdiggjør en mer oppblåst layout selvsagt.

Nytt eller opptrykk av opptrykk? Her får de som lager spesialinnhold litt ekstra åtgaum, opp mot de som bare trykker opp striper som har gått i avis eller blad de siste årene på nytt. For eldre serier som ikke lenger lages, vil ikke dette vurderes på samme vis, men det kan også her gis trekk om anmelderen gjenkjenner historier som ganske nylig har blitt utgitt på norsk.

Julestemning? Som en bruktbladforhandler noe humoristisk sa til meg en gang - ingen jul uten Tarzan! Ikke alle julehefter handler om jul, men selv jungeleventyr kan selvsagt gi julestemning hos den rette personen. Men siden det faktisk er julehefter det er snakk om kan vi legge inn dette litt mer subjektive kriteriet til slutt.

Først et par juksehefter:

Dette er snakk om julehefter som bare nesten er julehefter. De kommer ut sånn ca samtidig med juleheftene, har format eller presentasjon som ligner men er nok bare utgitt akkurat slik fordi det øker salget å komme ut som julehefte.

For en tilhenger av spenningstegneserier i norsk språkdrakt har det vært noen litt traurige år - i hvert fall på magasinfronten. De gamle traverne Fantomet og Agent X9 gikk begge inn for noen få år siden, etter mange tiårs historikk i Norge. Senere forsøk på bokutgivelser har heller ikke vært noen stor suksess. Men nå kommer juleheftet. Eller gjør det det? Begge utgivelsene har "Årsalbum" som tittel, men de har det klassiske tverrformatet til mange julehefter (og det billige tynne lavkvalitetspapiret), selv om de er noe tykkere og med limfrest rygg. Så vi tar de med!

Fantomet
Her får vi en klassiker av Falk og Barry - Timpennis trommer, og en ny amerikansk avisserie av DePaul og Wiegel. Halve heftet er dermed opptrykk, men vi får det i større format og i farger noe som kan rettferdiggjøre et gjensyn. Kvaliteten på gjengivelsen er rent teknisk god. Tegningene holder høy standard. Jeg synes Wiegel begynner å finne formen. På manussiden må jeg nok innrømme at det er noe mer midt på treet. Det undrer meg hvorfor redaksjonen ikke har plukket ut en av de beste nyere skandinaviskproduserte historiene fra svenske Fantomen. (Eller bra for meg da, som abonnerer på det svenske, men lell.) Kanskje er det fordi amerikanske søndaggsider (og striper) passer tverrformatet så godt? Hvem vet.

Gitt at man har holdt seg til USA-produsert materiale er det likevel ganske solide valg.

Totalkarakter 3,2
Manus 3
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 2


Modesty Blaise
Det hardtslående feministikonet Modesty Blaise er godt kjent i Norge, mest fra Agent X9, men i perioder fra eget blad, og album og bøker. Hva rettferdiggjør så (nok et) opptrykk til førjulstiden? For meg er det særlig en ting. Kvaliteten på gjengivelsen av Blaise-seriene har nemlig ofte vært dårlig. Og mange av tegnerne har faktisk vært svært gode og detaljer i streken har gått tapt. Fra 2012 fikk Agent X9-redaksjonen tak i originaler av ypperlig kvalitet, og begynte å gi ut Modesty i større format - færre bilder per side og en mye tydeligere strek enn vi har sett før. Det var som å gå fra film på VHS på en 20-tommers rør-TV til full HD på en 65-tommers flatskjerm.

Men bladet gikk jo inn, så vi fikk bare en del av Modesty Blaise--historiene i denne kvaliteten. Slik sett er det helt OK å få en historie til før jul nå.* Tverrformatet gir også anledning til å publisere to striper per side i stort format uten ombrekking og er slik et ypperlig valg (selv om papirkvaliteten ikke er like god som i de 4 bøkene vi fikk i dette formatet).

*I etterkant har jeg blitt gjort klar over at denne Modesty-historien ble utgitt i en av bøkene i samme format i 2016. Det er synd Egmont ikke benyttet muligheten til å gi oss en helt ny høyoppløselig historie.

Totalkarakter 3,8
Manus 4
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 2


Tegnehanne
Hanne Sigbjørnsen - norske tegneseriers svar på Knausgård - er her med et nytt julehefte etter ett års pause. Og i likhet med Knausgårds "Min Kamp" ligger fiksjonskarakteren hennes tett på hennes eget virkelige liv - og i likhet med Knausgård bruker hun sitt eget fiksjonsunivers til å klage over deadlines og den vanskelige skriveprosessen. Det er i hovedsak to ting som skiller Sigbjørsen og Knaus. Der Knaus oftere drar historiene over i det tragiske, lener Sigbjørnsen seg tyngre på det humoristiske. Og Sigbjørnsens noen og tredve sider er (heldigvis) noe kjappere å lese seg gjennom enn en gjennomsnittlig Knausgård-mastodont.

Tidvis får denne såkalte "virkelighetslitteraturen" Sigbjørnsen er en representant for meg til å tenke på en replikk Sir Laurence Olivier visstnok skulle ha kommet med til Dustin Hoffmann under innspillingen av filmen Maratonmannen. Etter hukommelsen: Som forberedelse til en torturscene hadde metodeskuespilleren Hoffmann forberedt seg ved å utsette seg selv for søvn- og matmangel og en rekke andre påkjennelser for å se tilstrekkelig ødelagt ut. Da utbrøt Olivier i kjent britisk understatement-stil: "Did you consider acting?". Innimellom får jeg lyst til å spørre forfattere: "Did you consider making stuff up?".

Men det til side. Historiene gir morsomme skråblikk på en virkelighet som sikkert mange andre også kjenner igjen, og gir en blanding av humor og varne - og en viss underliggende sårhet kanskje, som gir historiene en nerve man ellers sjelden finner i juleheftefloraen. Så jeg håper strengt tatt det på tross av Sigbjørnsens løfter innlednignsvis, det ikke blir det siste juleheftet hennes.

Totalkarakter 5
Manus 5
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 6
Julestemning? 6


Lunch
Børge lund er alltid morsom. På plussida - nytegnet julehistorie som går bak overflaten på en av karakterene. Litt ekstramateriale (jobbråd og julenøtter) som drøyer heftet og biserier (TruthFacts og Hjemmefronten) som gir avveksling.

På minussida: Det går fire (4) avisstriper på en julehefteside - glatt. Ikke én! Her blir vi litt snytt på deler av lunsjmaterialet.

Totalkarakter 4,6
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 3
Noe nytt? 5
Julestemning? 5


Storefri
Storefri har etablert seg og karakterene har satt seg. En gang var lærer et eliteyrke. Sammen med presten og lennsmannen var læreren en man så opp til med ærefrykt i bygda. Storefri forteller oss både at og hvorfor de dagene er forbi, for det befinner seg sannelig mye rart rundt på lærerrommene. Mye av humoren her er lettbeint og baserer seg på at vi kjenner igjen stereotype karakterer. For meg så blir det ofte en smule forutsigbart og kjedelig. Derfor er gleden stor når jeg tidvis ser at forfatteren tør utfordre disse klisjeene og vise mer komplekse personligheter bak det ytre.

Storefri drar opp snittet med å i hvert fall ha tre dagsstriper på enkelte av sidene, selv om det er god plass til fire, og enkelte sider avspises med en. Det siste er fullstendig bortkastet for en strek som om vi skal være ørlige - ikke er særlig detaljert. Hva er greia? Får tegnerne betalt per stripe? Også her en hendig kviss, og gjesteserien Hurtigmat er småmorsom.

Totalkarakter 4
Manus 4
Tegninger 3
Mye serier for pengene? 4
Noe nytt? 4
Julestemning? 5


Pondus
Pondus er kjempepopulær og en storselger. Kanskje det er derfor serien slipper unna med å gi oss et tynt hefte med en avisstripe per side? Totalt inneholder et hefte på 34 sider tjue (20!) avisstriper, om vi ser bort fra de som inngår i tilbakeblikserien "Pondusåret". Om vi tar med rubbel og bit fra slike andre innslag ender vi opp med tilsvarende 9 striper til. Ring politiet. Dette er ran ved mørk julekveld. I gamle dager - da jeg var ung, ville vi har fått over 100 striper i et slikt hefte.

Biseriene Dunce og Bestis trekker litt opp på innholdsmengden, og det samme gjør ekstramaterialet (det nevnte pondusåret, et kort intervju og en kviss), men lell. Ekstraalbumet som er kommet ut med klassiske Pondus-julehistorier viser oss hva vi går glipp av.

Er det så noen formildende omstendigheter? Joda. Øverli har en sikker strek og en god timing. Det er jo ganske morsomt rett og slett, og det er jo ikke verst å kunne more en gammel grinebiter som meg. Juletema er det gjennomgående også. Så i sum er jo ikke dette så ille. Det er bare så lite av det...

Totalkarakter 4
Manus 5
Tegninger 4
Mye serier for pengene? 1
Noe nytt? 4
Julestemning? 6


Dunce
Jens K Styve er mannen som gir deg valuta for pengene. En splitter ny julehistorie, samt en samling avisstriper som som hovedregel fyller en side med fire striper! Hurra. Her får du faktisk litt lesestoff for dine surt erhvervede King Haralds.

Styves humor er noe dypere og mørkere enn de fleste andre, og han unngår nennsomt juleklisjeene. Julebudskapet hans er nok ikke for alle, men de treffer nok en del småbarnsforeldre rett i hjertet. Og vi får kviss. Kva er ikkje å lika?

Totalkarakter 5,2
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 6
Noe nytt? 4
Julestemning? 6


Pondus - Klassiske julehistorier
I tillegg til det vanlige Pondusheftet, har Strand Forlag i år gitt ut et nesten 100 siders album med klassiske julehistorier. Alt dette er selvsagt utgitt før, men siden det er premisset skal vi ikke la det trekke for mye - og en del begynner jo å bli en stund siden. Her får vi alt det vi ikek får i det vanlige Pondusheftet - lange julehistorier, og der hvor det er avisstriper får de til og med plass til flere striper per side!

Om du bare skal kjøpe et Pondusjulehefte, og ikke allerede har alle disse historiene sirlig sortert i en samling, velg dette foran det ordinære heftet. Du får mye mer - og bedre - undeholdning for pengene.

Totalkarakter 4,8
Manus 5
Tegninger 5
Mye serier for pengene? 5
Noe nytt? 4
Julestemning? 5


Foreløpige julekonklusjoner: Modesty Blaise slår knock-out på Fantomet i år, Dunce er det sterkeste kortert blant Strand forlags julehefter, og gammel jule-Pondus er bedre enn ny.

Du er altfor snill med Pondusheftet. Den er ikke mer verdt enn karakteren 2. Må det bli slutt på å skryte opp dette heftet hver jul. Det er jo som å kjøpe katta i sekken.

Helt enig med Karl-Johan. Har blitt skuffet over Pondusheftet for mange ganger, så i år blir dette droppet. Ja, hovedhistorien er god nok den, men det tar fem minutter så er man ferdig med heftet.

Melking av Pondusmerkevaren er det det er.

Meningen med dette poengsystemet mitt hvor jeg gir karakterer for ulike aspekter ved heftene er jo at folk selv kan vurdere hva som betyr noe for dem.

Når det angår hvor hurtig lest Pondus-heftet er er jeg jo helt enig med dere, og dere vil kunne se at jeg på "mye serier for pengene"-kriteriet har gitt heftet terningkast 1 - det lavest mulige.

Så holder det lille som er en OK kvalitet, som gjenspeiles i de andre kriteriene. Men si ikke at jeg har vært snill når det gjelder nettopp dette landeveisrøveriet dere påpeker. Det har jeg ikke. At ikke det overstyrer hele poengsummen er en direkte konsekvens av det karaktersystemet jeg har valgt - det har sine styrker og svakheter, men det har i hvert fall åpenhet og gjennomsiktighet.

Hei
Anmelder skriver:
"Det undrer meg hvorfor redaksjonen ikke har plukket ut en av de beste nyere skandinaviskproduserte historiene fra svenske Fantomen."

Nå er det selvsagt greit at anmelder gir sine subjektive vurderinger, men å sette seg litt inn i bakgrunnen for utgivelser, bl.a. Fantomet, kunne nok vært litt lurt, så slapp han å "undre"!
Når Fantometbladet etter maaange år må gå inn, er det nok en kombinasjon av pris på utgivelsen og antall kjøpere. Når vi vet at det i all hovedsak ble benyttet svenske historier i bladutgivelsen, og det altså ikke kunne bære seg, da der det ikke vanskelig å forstå at forlaget ikke prøver å gjøre den samme feilen en gang til, men prøver en annen vri.

Anmelderens vurderinger er ikke subjektive, men rent objektive fakta.

Årsaken til at et julehefte kan finne på å bære seg når et ordinært hefte ikke gjør det er selvsagt det umiddelbare økte salget det gir å selge noe som et julehefte, helt uavhengig av innholdet.

Uansett - min vurdering går på kvaliteten av innholdet, ikke på salg. Der er flere av de skandinaviske historiene selvsagt bedre enn avisserien - og milevis bedre enn opptrykk av opptrykk av opptrykk.

Vel, selv om du vurderer det slik, som du sier, så skader det ikke å prøve å tenke seg til årsaken. Jeg sier ikke at du vurderte feil, men du undret deg over at ikke svenske historier blir brukt, derfor gir jeg et hint om en mulig årsak.

Det mystiske med Fantometbladet er ikke at det gikk inn. Det mystiske med Fantometbladet er at det overlevde (sammen med X9 og Tex Willer) mange tiår etter at de fleste av de "samtidige" spenningsbladene gikk under ved overgangen til 90-tallet.

Fantometbladet må dermed anses som en suksessformel, ikke en fadese.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering