Hvis dere er som meg har dere sikkert tenkt tanken: Is er tross alt litt sunnere enn andre tilsvarende søtsaker, siden litt av energien isen har i seg, må brukes til å varme den opp til kroppstemperatur. Men spørsmålet er hvor mye dette utgjør.

Det kan vi selvsagt regne på. Det finnes selvsagt mange typer is, og mange former for alternative søtsaker, i tillegg til en hel haug med feilkilder, og ymse forhold vi ikke vet noe om. Vi må derfor nøye oss med å gjøre et grovt overslag på et eksempel.

Vi vet f.eks. ikke starttemperaturen på isen, og også andre søtsaker vil jo gjerne serveres i en temperatur noe under 37 C, så også de vil bli noe oppvarmet.

Hva er varmekapasiteten og smeltevarmen til fløteis? Jeg tror vi trygt kan ta utgangspunkt i dataene for vann. Det vil jo utgjøre en stor del av innholdet - og ikke minst av det innholdet som gjennomgår en faseovergang. For et såpass grovt overslag kan vi godt benytte oss av det.

Siden jeg av erfaring vet at energien som brukes på faseovergangen fra fast til flytende form er stor sammenlignet med den for en temperaturøkning på noen få titalls grader, velger jeg å se bort fra sistnevnte. (Vann har en spesifikk smeltevarme på 3,35· 10^5 J/kg mens spesifikk varmekapasitet for vann til sammenligning bare er 4183 J/kgK.)

Vi kan ta utgangspunkt i en Sandwich-is, som har oppgitt et næringsinnhold på 1210 kJ per 100 g.

Hvor mye energi vil så gå med på å smelte 100 g is? Det er gitt fra formelen

Q = l · m, hvor Q er energien, l den spesifikke smeltevarmen og m massen. For vårt eksempel blir dette Q = 3,35· 10^5 J/kg · 0,100 kg = 3,35· 10^4 J = 33,5 kJ.

Hvis vi sammenligner dette med energien i en is, får vi 33,5 kJ / 1210 kJ = 0,028. Dvs at energien som kreves for å smelte isen utgjør ca 3% av energien i isen.

Så ja - du kan muligens koste på deg en to-tre gram ekstra med is og ende opp med samme energiinnhold som en tilsvarende kake, men det helt store er det vel ikke.

Til skuffelse for alle iselskere...