Tilgi meg den tabloide og folkelige overskriften, men hvorfor legge fingene imellom når man skal smelle med dørene? Og hvorfor ikke kalle en spade for en spade når man skal kommentere miljøer som nettopp løfter opp det som et ideal?

Det jeg skal kommentere er ikke noe nytt fenomen, men jeg kom på det igjen når en venn av meg meldte seg ut av Human-etisk Forbund etter å ha sett den Fri Tanke-saken hvor de deler scene med paranoide muslimhatere. Jeg har sett slikt før, og det er en mekanisme jeg har tenkt litt på i det siste som også kan relateres til f.eks. utviklinga til en Facebookside som "Rasjonalitet" (har du ikke hørt om den? Vær fornøyd med det) og "Ateistene" (Tidl. Hedningesamfunnet) spesielt, men også deler av "skeptikerbevegelsen" spesielt, og en del av de kvasiintellektuelle bevegelsene som har evolvert til "the dark web". Det er en radikaliseringsprosess som starter gjennom å ikke sette opp klare skott mot ytre høyre.

Det har nemlig en tendens til å skje en del ting når ytre høyre blir invitert inn i det gode selskap i ulike fora (kan vi kalle det å bli "plattforma", eller "scenetilbyding"?), og det er neppe overraskende - svært mange fornuftige folk trekker seg vekk.

Det kan være ulike minoriteter som rett og slett opplever at deres menneskeverd trekkes i tvil og som ikke orker å delta i et slikt forum, men det kan også være folk som bare tenker at "dette er for dumt til at jeg gidder bruke mer tid på det".

Det har jo som konsekvens at tyngdepunktet i disse foraene flytter seg til høyre, noe som igjen fører til at andre trekker seg ut og tyngdepunktet flytter seg enda lenger til høyre osv. osv. Det vil selvsagt også være en garanti for at miljøene vil (for)bli små og marginale med liten påvirkningskraft.

(Det trenger jo ikke bare være til høyre heller, vi har jo sett enkelte miljø (rundt bloggen til Steigan, og KK-gruppa til Andresen f.eks.) gli ut i konspiranoide retninger som ikke bare kan knyttes til ytre høyre, men de har gjerne koblinger ditover de også.)

Dette gjelder jo ikke alle fora og alle organisasjoner. Enkelte fora oppleves nok som såpass viktige at mange vil velge å ta en ganske tøff fight heller enn å overlate dem til sprø folk. Jeg tror f.eks. det er årsak til at slike miljø aldri har fått noe godt fotfeste i den organiserte venstresida, selv om de innimellom har hatt en lilletå innenfor.

Men om man forsøker å etablere et debattfora eller et nettverk som ikke veldig mange allerede har mye investert i, vil det å åpne døra for ytre høyre være en garanti for at forumet vil gli i retning disse.

Jeg hører tidvis enkelte si at "vi må være åpen for alle som er enige i XX". Da har de ikke forstått at å inkludere høyreekstreme eller konspirasjonsmiljøer er en de facto ekskludering av andre. Tar du inn disse, vil svært mange andre takke for seg og det skjer igjen og igjen.

Jeg håper det er litt for mange som har mye investert i HEF til at det skjer der da, men det skjedde jo som sagt med Ateistene. Og dersom det skjer sakte men sikkert i en langsom glidning, og ingen mobiliserer motstand, frykter jeg at lignende ting kan skje med større og viktigere miljø og institusjoner også. (Selv om jeg nok tror UiB vil overleve en litt lettvint rektor.)

Konklusjonen blir vel noe slikt som dette: Det er ikke verre enn å ta en konsekvensanalyse. Vurder hva du vil oppnå, og hvorvidt de grepene du gjør faktisk vil bidra til dette. Det hjelper ikke å operere med abstrakte ideer, dersom de ikke testes og holder mål mot den faktiske virkeligheten vi lever i. Det gjelder på dette området så vel som på andre.