Bloggen/facebookgruppen med det etter hvert sørgelig ironiske navnet "Rasjonalitet" har fått litt kritikk den siste tiden.
Tidligere styremedlem Jan Schjetne har gått ut både på Facebook og i Fri tanke med et oppgjør. På sistnevnte sted får han også følge av Gunnar Tjomlid. Kjetil Hope har også skrevet om siden tidligere.
Jeg har også kritisert siden før, blant annet her for å ha en irrasjonell religionskritikk: http://venstresida.net/?q=node/3717
Responsen fra Rasjonalitet lignet veldig på en post sidens redaksjonsmedlem Guldberg for litt tilbake delte på den store "Skeptikergruppen" på Facebook. Etter å ha kjørt en latterliggjørende stil overfor alle som er uenige blir de tydeligvis fullstendig uforstående når de selv møtes med kritikk. Noe a la "Kan dere ikke bare støtte oss da - dersom dere er skeptikere og ateister er det jo helt irrasjonelt å være uenige med oss, vær litt romslige da". Generelt viste innlegget en svært manglende forståelse for at noen kunne kritisere dem.
Den nåværende diskusjonen kan dermed gjøre det relevant å sitere noen ting jeg skrev i den forbindelse.
Den gangen la jeg inn følgende kommentar, for å forsøke å få en saklig debatt om nettopp hvorfor jeg i stadig mindre grad opplevde siden son rasjonell:
Dette er jo et typisk Rasjonalitet-eksempel som gjør at jeg får siden opp i halsen: http://www.rasjonalitet.no/om-paradokser-og-maktkamp-pa-venstre-floy/
En generell kritikk som karakteriserer ugripelige størrelser uten å konkretisere. Det nevnes ikke et eneste navn eller følger en eneste lenke til noe konkret man faktisk kan ta tak i og diskutere på en rasjonell måte. Den eneste funksjon et slikt innlegg har er å male et verdensbilde som støtter en bestemt politisk overbevisning. Dette er et klassisk eksempel på et "politisk utsagn" av den typen jeg har beskrevet i denne artikkelen: http://venstresida.net/?q=node/3886
Man bruker tilsynelatende deskriptive virkemidler for å fremme normative ideer. Det er helt vanlig i politikken og det er selvsagt fritt fram å gjøre dette, men "rasjonalitet" er det ikke. Saken omhandler også påstander det er mulig å diskutere, men ikke uten at man evner å konkretisere. Så lenge den man kritiserer bare fortsetter å være en "man" på venstresiden som visstnok står for ulike generelle syn, blir rasjonell diskusjon umulig.
Det faller også inn i et mønsker hvor Rasjonalitet tidvis preges av et verdenssyn som minner om det en del konservative i USA fremmer, om en venstreside hvor "Social Justice Warriors" angriper ytringsfriheten, er hårsåre og lettkrenkede på vegne av minoriteter osv. osv. Mitt forsøk på å undersøke om dette var noe reelt, eller blåst vanvittig ut av proporsjoner av aktører med nettopp politisk motiver, pekte på det sistnevnte, og her undersøkte jeg konkrete caser: http://venstresida.net/?q=node/3841
Så i sum mener jeg rasjonalitet gjennomgående forholder seg irrasjonelt til enkelte saksfelt, hvor aktører bevisst eller ubevisst velger å framsette subjektive politisk oppfatninger som objektive sannheter heller enn å være ærlige om hva som er objektivt og subjektivt, være konkrete og forsøke å dokumentere påstander gjennom caser (eller helst studier) og deretter ta en åpen og faktabasert debatt om det.
Det skapte en lengre undertråd hvor politisk ekstremisme, vold og ytringsfrihet tok mye av plassen fra problemstillingene jeg løftet opp, og Rasjonalitets Guldberg som startet diskusjonen hadde et lengre innlegg hvor han fremmet det vanlige noe naive synspunktet på at høyreekstremisme bare kan møtes med åpen debatt (jeg kommer muligens med mer om dette i en senere post) blant annet ved å sitere Jens Stoltenbergs berømte «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.», samtidig som han finner det som et hårreisende angrep på ytringsfriheten at f.eks. den abdiserte twitterkongen (Trump har tatt over) Richard Dawkins ikke blir invitert (eller *grøss* blir kansellert) fordi enkelte ikke vil assosieres med ham.
Jeg kommenterte til sist følgende:
Dette om høyreekstremisme og vold er jo et sidespor fra det jeg tok opp i tråden som problemer med "Rasjonalitet": Den manglende evene til å framlegge dokumentasjon på påstander, slik at det er mulig å debattere dem på et rasjonelt grunnlag. Og i tillegg, vil jeg vil si - en tilsynelatende enorm kunnskapsmangel innenfor samfunnsvitenskaplige fagfelter. Begge deler går tvert imot det jeg forbinder med skeptisisme og rasjonalitet.
Men til dette sidepoenget: Du glemte slutten på sitatet fra Stoltenberg, og deri ligger nok hele uenigheten om dette med høyreekstremisme: "Men aldri naivitet!". Jeg lurer jo også på hvilke studier og hvilken forskning på høyreekstremisme du baserer deg på når det gjelder standpunktet ditt. Historiske erfaringer peker jo primært på at høyreekstremisme må møtes med aktiv motstand (litt mer enn politiet bidro med i sommer) om den skal bekjempes.
Også blander du sammen hvem som inviterer hvem på hva med rettsstaten. Et viktig prinsipp i en rettsstat er jo at folk kan invitere og avinvitere dem de vil, og at folk kan protestere for all verden. Dawkins har klart å lire ut av seg så mye idiotisk de siste årene, at det er jo ikke rart at mange også i skeptikerbevegelsen har fått ham i halsen og tenke at en debatt med ham er feil sted å gå dersom man vil ha saklighet og rasjonalitet i diskusjonene. Har man lyst til at disse skal dukke opp, kan man ikke invitere ham. Det er rimelig enkel årsak-virkning. Også skeptikere må kunne gjennomføre en enkel konsekvensanalyse, og det savner jeg litt på Rasjonalitet. Først fuser man fram på en alt annet en raus måte hvor man gjennomgående framstiller høyst subjektive oppfatnigner som objektive sannheter uten dokumentasjon. Deretter skjønner man ikke at ikke andre kan være mer rause?
Om dere tenker litt hardere på det, så kanskje dere skjønner hvorfor det blir som det blir. Og kanskje dere da også skjønner at dersom dere vil ha mer positiv respons fra bredere grupper, så må dere selv endre oppførsel?
For meg minner Rasjonalitet per i dag litt for mye om den unge ex.phil.-studenten som tar filosofi, har lest et par bøker og tror han har skjønt alt og buser ut med det med en selvsikkerhet som ikke står helt i stil med kunnskapsnivået.
Dette siste innlegget kom det aldri noe svar på. Var det det avsluttende frekkheten mon tro?
Skriv ny kommentar