Jeg har en artikkel om kampen rundt konspirasjonstenking i hiphop-miljøet i siste nummer av tidsskriftet Humanist (2/2016). Den artikkelen kan du lese her: https://humanist.no/2016/06/tupacs-siste-kamp/

Eller du kan laste ned hele tidsskriftet i epub/mobi-format og lese det på din lokale ebokleser.

Men siden du får gå til Humanist for å lese den, hva skal vi bruke denne posten til da? Jeg har det. Vi kan legge ut videoer av musikken som omtales i artikkelen! Det er jo et instruktivt ekstramateriale.

Tupacs siste kamp (the soundtrack)

Tupac-intervjuet om konspirasjonstenking.

2pac - They Don't Give a Fuck About Us. Ofte misforstått spor som latterliggjør konspirasjonsteorier.

Det fantastiske KRS-One-foredraget. Er det konspirasjonstenking eller et abstrakt kunstprosjekt? You decide! (Sitatet i artikkelen er fra ca 7.45 i videoen)

Big Daddy Kane - Daddy's Home. Tittelsporet (det første) gir et klassisk eksempel på bruk av stereotypen "grådig koreansk butikkeier".

Ice Cube - Black Korea. Forrige låt opphøyd i andre. Ice Cubes musikalsk fantastiske "Death Certificate"-album skjemmes av gjennomgående bruk av rasisitiske stereotyper.

Ice Cube - No Vaseline. Fra samme album som forrige låt kommer kanskje tidenes beste disselåt, med mulig konkurranse fra 2pacs Hit'em Up. Dessverre gjør Cubes koblinger av Jerry Hellers grådighet inn i klassiske antisemittiske stereotypier, sammen med koblingen til NOI at det framstår som noe mer enn klassisk amerikansk rasialisering av sosiale konflikter. Men den reiv nok godt for hans gamle NWA-kolleger.

Talib Kweli - The Wormhole. Talib Kweli tar opp arven fra Tupac i kampen mot konspirasjonstenkingen.

Evig Poesi- Foliehatt. Den kanskje mest kjente norske antikonspirasjonshiphoplåta.

URO - Konspirasjonsteorier. Men EP var ikke først ute.

Karpe Diem - Attitudeproblem. Karpe Diems antihatlåt ble misforstått. Jeg skal innrømme at jeg sleit litt med slangbruken der sjøl.