Det er ikke så greit for alle alltid. Det kom fram i en del debatter jeg nylig var i på det beryktede Sosiale Nettverket du vet, med utgangspunkt i en viss plakat som en enkeltperson som strengt tatt får mer oppmerksomhet enn han fortjener, ønsket å ha med i LOs 1. maitog.

(Se forøvrig forrige post om saken: http://venstresida.net/?q=node/3711 )
Derfor noen enkle punkter for oppklaring:

1. Hva er ytringsfrihet?
Ytringsfrihet betyr ikke at jeg kan kreve å få ytre hva som helst hvor som helst. Jeg kan ikke kreve å stå på stua di og gaule, jeg kan ikke kreve å få mine meninger trykket på noen andres nettside eller i noen andres avis - og jeg kan ikke kreve at mine meninger skal frontes i f.eks. LOs demonstrasjonstog.

Ytringsfriheten betyr derimot at jeg står fritt til å lage min egen avis/nettside og demonstrasjon hvor jeg kan si akkurat hva jeg vil. Det er en helt sentral skilnad som enkelte ikke helt har fått med seg.

LO har en regel om at paroler som ikke strider mot en av hovedparolene kan tas med. Den har de hatt i alle år. Med en hovedparole mot antisemittisme, kan jeg ikke se noe annet enn at en plakat som avviser dette som "gnål" klart bryter dette prinsippet. Det burde LO også sett umiddelbart. Andresen får rette seg etter det som alle andre, eller så får han lage sin helt egen demonstrasjon hvor han og hans 2-3 meningsfeller rundt konspirasjonsteorier om jødemakt kan gå rundt og virre alene.

2. Hva er rasisme?
Utrolig nok - etter årevis med muslimhat, og etter 22. juli er det fortsatt noen som tviholder på førkrigsdefinisjonen av rasisme som et begrep som kun gjelder genetiske skiller mellom mennesker. Jeg har til og med hørt at “jøder er en religiøs gruppe” som argument mot at gruppekarakteristikker mot jøder var rasistiske. Lignende uttalelser om islam og muslimer er jo også helt vanlige.

Genetisk er jo også ulikhetene mellom menneskegrupper så små (svært mye mindre enn den indre variasjonen), at slik rasisme per definisjon neppe er mulig. Nyere definisjoner av rasisme har derfor et utgangspunkt som går på de ideene som finnes i rasistens hode og knytter dette til etnisitet og kultur. (Selv Hitler brukte forøvrig “den jødiske rase” som en eufemisme for kultur.)

Her f.eks. rasismedefinisjonen fra fagboka "De liker oss ikke - Den norske rasismens ytringsformer" red. av Ottar Brox, 1997: "vi tar her utgangspunkt i et mentalt bilde som rasisten har av etniske eller kulturelle grupper som mindreverdige, umoralske eller på annen måte negativt avvikende i forhold til ens egen etniske kategori, altså i forhold til den "normalen" eller målestokken som rasisten bedømmer andre etter"

Viktig her er også den teknikken med “essensialisering” - din tilhørighet til en gruppe blir gjort definerende for hvem du er som person. (Se f.eks. den grundige beskrivelsen av dette fenomenet i Mattias Gardells bok “Islamofobi.) Da er det strengt tatt uinteressant at denne ikke formelt forankres i genetikk. Karakteristikker som rammer individer på grunn av gruppetilhørighet om den nå er etnisk, kulturell eller religiøs (og her er det jo glidende overganger siden kultur er et viktig element i etnisitetsbegrepet og religionen i kulturen) får den samme samfunnsmessige effekten som (innbilt) genetisk rasisme anno 1930.

3. Hva er antisemittisme?
Ordet antisemittisme betyr rasisme rettet mot jøder. Det endrer ikke saken om andre folkeslag også er blitt betegnet som “semitter”. Det er svært mange ord i språket som har en betydning som er litt annet enn sin etymologiske opprinnelse. Når du hører ordet “barbar” tenker du f.eks. ikke først og fremst på en person som ikke kan gresk. Språk er først og fremst konvensjoner. Du kan like begrepet eller ikke, men det er det det betyr, og det er slik det har vært brukt siden 1800-tallet da tyske jødehatere fant det opp for å framstå mer vitenskapelige.

4. Hvorfor bruke tid på dette?
Jeg forsøker å neglisjere slike marginaliserte mennesker med forkvaklede ideer som best jeg kan, men når Adresseavisen klistrer saken opp på forsida, er det selvsagt ikke mulig lenger. Da får man si klart og tydelig ifra om at dette ikke er akseptabelt. Alternativt kan det inntrykket spres at dette er syn som har støtte på venstresida utover en håndfull gretne eldre menn på et facebookforum.

5. Hva er det med gamlisene?
Den heldigvis ganske lille gruppen som delvis støtter Andresens syn, og kjøper hans bortforklaringer har etter min konvoluttstatistikk et aldersmessig tyngdepunkt sånn rundt 60.

Mange har nok ikke satt seg grundig inn i hva han har sagt og skrevet, og de debattene som har gått i hvert fall siden årtusenskiftet, og kjøper Andresens egenframstilling.

Men det er nok også en større aksept for etniske gruppekarakteristikker blant de mer tilårskomne av oss, enn det er blant de yngre. Til og med jeg har vokst opp i en tid hvor i hvert fall mindre negative karakteristikker av typen “negre har så god rytmesans” satt løst og sjelden ble sett på som rasistiske. I dag blir slike karakteristikker derimot klart definert som rasistiske stereotypier, og ikke bare på grunn av bruken av ordet “neger”. Når man er vokst opp i en annen tid, er det vanskelig å omstille hjernen helt til all ny kunnskap, og da blir ting som ligner på trygge gamle dager selvsagt mer tilforlatelig.

6. Hva med skikk og bruk på nett?
Her har vi nok en ny kløft i forståelsen som delvis går langs generasjonslinjene, og det er greit med litt historikk. Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, og da alle som er eldre og litt yngre enn meg vokste opp var det ofte en utfordring å skaffe informasjon. Vi slo opp i leksikon og lette etter bøker på skolebiblioteket, men mye fant vi ikke så mye om. På privaten leste jeg gjerne bøkene jeg hadde selv flere ganger, for ikke å snakke om tegneseriene.

I dag er situasjonen omvendt. I dag har jeg og alle andre med nettilgang og kunnskapen til å bruke den, tilgang til mer informasjon i form av bøker, filmer, tv-serier, tegneserier, avisartikler, gif-animasjoner og søte kattebilder enn vi noen gang vil rekke å fordøye i løpet av et kort liv. Utfordringen er selvsagt at 90% av det som står på internett er bare bullshit.

Fra at utfordringen var å skaffe informasjon er den nå å redigere og sortere informasjon - å skille snørr og bart, det du vil bruke tid på, og det du vil slippe å bruke tid på. Tid er den nye knapphetsvaren, der informasjon var den gamle.

Derfor vil de fleste yngre på nett se det som dårlig nettskikk å spre tekster og lenker og presse fram sine egne debatter på forum som i utgangspunktet er konstruert for andre formål. Du gir ikke folk informasjon - du stjeler deres tid. Derfor ser jeg også en viss skilnad i nettbruken til enkelte eldre menn (særlig da de med såpass stort ego at de mener deres kjepphester nødvendigvis må være interessante for alle andre), og de som er litt yngre. Utfordringen er selvsagt at eldre menn med stort ego sjelden er spesielt åpne for voksenopplæring (og heller ikke er skremmende flinke på selvkorigering av adferd).