I de siste årene har det med jevne mellomrom vært fokus på netthat. Nå sist gjennom at Hadia Tajik har tatt et svært tydelig oppgjør med hvordan Frp’s Ulf Leirstein (Ja, han med “Rettssikkerhetsgruppa” du vet - en ulykke kommer sjelden alene) har støttet opp om ulike typer høyreekstrem hets, både direkte mot henne og mer generelt.

Jeg er som kjent ingen venn av landets høyreekstreme, for å si det mildt. Jeg har gått i strupen på deres konspirasjonsteorier og deres feilaktige selvbilde ved mange anledninger. Jeg har selvsagt også fått mange mer og mindre velfunderte betraktninger på nett rundt min person i den sammenheng, både fra ytre høyre, men også fra andre slags konspirasjonsteoretikere og fra alternativbransjen.

Se f.eks. dette vakre utplukket etter en kronikk om konspirasjonstenking i Dagbladet: http://venstresida.net/?q=node/3418

Eller dette kommentarfeltet under en sak (også i Dagbladet) hvor jeg påpeker at kommentarfeltekstremistene ikke uttaler seg på vegne av folket: http://www.dagbladet.no/2013/05/30/kultur/meninger/debattinnlegg/innvand...

Også har jeg fått et par anonyme sms’er, men ikke noe av dette har vært direkte truende: http://venstresida.net/?q=node/1057

Det finnes selvsagt også mye mer, men disse eksemplene får være nok. De gir deg det generelle bildet.

Det som slår meg når jeg leser om netthatet som Tajik og andre blir utsatt for er likevel at det er av et helt annet kaliber. Nå er selvsagt Tajik mye mer kjent enn meg, men det mangler ikke på historier om unge kvinner som er noe mindre profilerte i offentligheten, som også blir utsatt for hets og trusler, som sikkert er mer sammenlignbare med mine godt under 100 årlige treff på Retriever (gamle Atekst) og “About 22,500 results” på Google.

Så jeg har jo lurt litt på dette. Hvorfor blir jeg ikke utsatt for store mengder trusler og grov hets fra høyreekstremister på nett? Jeg har vel også kommet fram til svaret. Jeg ser skummel ut:

Jeg er en mann, 1,84 cm høy, og oppunder 90 kg (hvor heldigvis alt ikke er fett heller), jeg har skjegg og har stort sett en hårlengde godt under en halvcenti. Om vinteren hender det til og med jeg går rundt med en lang svart skinnfrakk som jeg kjøpte i min litt harry periode på 90-tallet.

For litt siden fikk jeg bekreftet denne teorien da jeg kom over følgende utveksling i kommentarfeltet på nettsidene til den høyreekstreme organisasjonen Sian:

Nå kan jeg jo si at “jeg ikke kjenner meg helt igjen” i beskrivelsen. På den annen side, er det jo helt greit om høyreekstremister holder litt avstand.

Som disse studiene viser, er høyreekstreme rimelig enkle sjeler.

De har en enkel og skjematisk verden delt opp i sort og hvitt, hvor de hater innvandrere, muslimer, kvinner (i hvertfall de som ikke har samme holdning til feminisme som Hanne Nabintu Herland), feminister (selvsagt), og kommunister (som i deres verden er sånn røffli alle til venstre for Unge Høyre). Det positive i deres verden er selvsagt det maskuline, samt et norsk 1950-tallssamfunn som aldri har eksistert i virkeligheten, men som eksisterer i deres hoder som en ide om et slags utopisk idealsamfunn, som er ødelagt av kommunister, innvandrere, feminister etc.

Tilsvarende har de en enkel frykt- og respektstruktur som man kan kjenne igjen fra de fleste sjimpanseflokker. Det de er redde for er rett og slett å få juling, og de er gjerne noen feige krek, som innerst inne ikke har så høye tanker om seg selv. Det er jo derfor de forsøker å flytte skylden for sin egen mislykkethet på alle andre enn seg selv (altså på kommunister, innvandrere, feminister etc.), og dermed også gjerne blir tilhengere av absurde konspirasjonsteorier.

Så til dere unge, kvinnelige samfunnsdebattanter som utsettes for trusler og hets. Dere kan enkelt unngå den verste netthetsen dersom dere gjør følgende grep, som jeg altså har sørget for å gjøre: Bli en stor og skummel hvit mann!