Skuespill i en akt, løst basert på Klassekampens intervju med Nik. Brandal 18. august.

A: – Nei gutter, hva skal vi finne på dette semesteret, da?

B: – Jeg har en ide. La oss lage en artikkelsamling hvor vi samler tekster om akademikere og intellektuelle som vi er politisk uenige med, sammen med noen gamle nazister, og kaller de totalitære!

A: – Men har de fellestrekk som gjør at vi kan stille noen slik samlediagnose da?

B: – Nei, ikke uten videre. Til det er de intellektuelle for ulike. Men det ligger noe i den rollen man trer inn i. At man sitter med en innsikt få andre har. Intellektuelle er også opptatte av det reine og tydelige.

A: – Reint og tydelig? Sånn som å dele opp verden i de man liker og ikke liker og kalle sistnevnte "totalitære"?

B: ...

A: – Uff. Hvorfor er vi nødt til å gi ut slike faglig svake samlinger hele tiden? Er det publikasjonspoengene?

B: – Det handler også om å posere i det offentlige rom. For hvis du ikke er synlig i samfunnsdebatten, er det en ganske trist tilværelse å være intellektuell.

...

Forfatteren av dette dramaet er en middelmådig akademiker som i likhet med Brandal&Co ikke når folk som nylig avdøde Eric Hobsbawm halvveis opp på leggen en gang.