R1 - Valla, jeg lover!

Skrevet March 12th, 2007 av ronny

Venstresida.net hadde før RVs siste landsmøte, og sitftelseslandsmøtet til Rødt i helga, fylt sekken med overvåkningsutstyr. Det blir altså massive multimediale rapporter fra dette landsmøtet. I stedet for å lage en lang artikkel, som fra forrige LM, kommer vi her til å dele opp i flere tematiske bolker, først - Valla-saken ved Arne Byrkjeflot, Torstein Dahle, og Opplysningskontoret.

Som kjent gikk Gerd Liv Valla av som LO-leder på den første dagen av landsmøtet, så dette ble naturlig nok et tema også for landsmøtet (som om vi ikke hadde nok fra før).

Jeg skal ikke snakke noe særlig om hva Valla har gjort og ikke, selv om hun åpenbart har gjort mange tabber. Det sentrale poenget her, og det er noe jeg tror folk flest etterhvert begynner å se, er at dette ganske kjapt ble gjort til en kampanje som mangler alle proporsjoner, og som handler om alt annet enn arbeidsmiljøet i LO-toppen.

Det begynner å danne seg et bilde av ei høyreside i Arbeiderpartiet og LO, som nå har benyttet muligheten til å få tatt et internt oppgjør med en LO-leder som begynte å bli litt vel uavhengig. Så fant de vel en forbundsfelle i Olav Versto...

I det hele tatt er det trist at Arbeiderpartiet ødelegger for fagbevegelsen ved å kjøre sine maktkamper i offentligheten på denne måten.

På landsmøtet ble dette tatt opp på flere måter. Arne Byrkjeflot holdt en kort innledning hvor han presenterte en uttalelse som seinere ble vedtatt:

KAMPANJE: Byrkjeflot går til angrep på høyresida i AP.
(Arne repeterer utenfor VG-huset: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/10/494577.html)

Nyvalgt Rødt-leder Torstein Dahle fikk bra pressedekning på sitt angrep på Martin Kolbergs rolle i dette skitne spillet.

TORSTEIN IBSEN: Martin, du lyver!
(se også http://www1.nrk.no/nyhetsspiller/type/loop/verdi/7595/tab/nyheter)
Nei, jeg gjør ei, svarer Kolberg manuskriptet tro til VG nett.

Den siste, og kanskje mest treffende analysen av konflikten fikk vi av gjengen i Opplysningskontoret, som har fått politisk revy på moten igjen. Her tok man i bruk sang og rytmiske bevegelser for å illustrere de politiske konfliktene. Dette fungerte svært tilfredsstillende.

OPPVARMING: Jørgen Strickert begynner med å fortelle sosialistiske vitser (nå må mannen snart begynne å finne på noen nye), og tøyse litt med partinavn.