Denne artikkelen inneholder forskjellige versjoner av tekster som ble skrevet som kommentarer til den norske regjeringens begynnende universitetsreformer i 2001. Forskjellige versjoner ble publisert i Klassekampen 09.03.2001, Aftenposten 11.03.2001, Adresseavisen 15.03.2001, Friheten 16.03.2001, Adresseavisen 20.03.2001 og Aftenposten 26.03.2001.

En Umyndiggjøring av studenten

Publisert i Aftenposten 11.03.2001, Adresseavisen 15.03.2001, Friheten 16.03.2001.

Regjeringens forslag om omlegging av universitetsstudiene innebærer en uhyrlig umyndiggjøring av studentene.

Innføring av store mengder obligatoriske øvinger og innleveringer som erstatning for skriftlig eksamen fratar studenten friheten til selv å velge den beste måten å tilnærme seg stoffet på. Dette er også med på å viske bort skillet mellom universiteter og høgskoler, slik som allerede har vært forsøkt med innlemmingen av sivilingeniørstudiet ved universitetet i Trondheim, til det nye NTNU.

Det finnes studenter som foretrekker, og trenger slike faste opplegg, men for disse har vi allerede et fullverdig tilbud i høyskolene! Det som skjer med denne nye omleggingen, er at studenter som ikke er komfortable med et slikt studieopplegg vil miste sin mulighet til å ta et annet valg. Det kan virke som om undervisningsministeren vil ha oss alle til å bli sivilingeniører.

Videre foreslår regjeringen å utvide studieåret. Med den heller labre finansieringen vi har hatt i Norge, er de fleste studenter avhengig av å jobbe ved siden av, og i sommerferien. Dette er en mulighet som nå innskrenkes. Hadde dette kommet uten en styrking av studiefinansieringen, ville det vært horribelt.

I tillegg til dette mener statsråden å stjele noen rentekroner fra studentene ved å utbetale studielånet 4 ganger i året. En ytterligere umyndiggjøring som innskrenker studentenes frihet til å ta selvstendige valg. På seg selv kjenner man kanskje andre, Trond Giske, men det rettferdiggjør ikke å skjære alle over en kam på denne måten!

Nå har regjeringen faktisk foreslått en økning i stipendandelen, noe som burde vært gjort for lenge siden. Men, dersom man ser dette i sammenheng med de andre elementene i regjeringens forslag, ser man at tusenlappene fort spises opp. Forlengelsen av semestrene reduserer, som nevnt over, studentenes muligheter til å tjene penger i sommerferien.
Intensiveringen som det i tillegg legges opp til gjør tanken på å jobbe ved siden av studiene lite forlokkende. Samtidig øker bokostnadene i et stadig hurtigere tempo, kontrollert som de er av markedsøkonomien. Forkortingen av den totale studietida vil i tillegg gjøre at statens ekstrautgifter ved dette frieriet blir minimale, samtidig som det faglige nivået senkes!

Undervisningsministeren river seg i håret over de late norske studentene, som tar så få vekttall i året, uten å gå i dybden for å finne årsakene. På dette området bør Arbeiderpartiet lete nøyere i egne rekker. Gudmund Hernes reform av den videregående skolen i 1994 merkes godt på inntaket til universitetene. Kanskje særlig på realfag er kompetansen dalende.

Videre er det mange unge som i dag ikke helt vet hva de går til når de begynner på universitetet. For enkelte oppleves nok friheten som et sjokk, og det er mange som etter et år, og etter å ha strøket på noen eksamener finner ut at de kanskje er på feil plass. Disse går ofte over i høgskolesystemet. Disse har da brukt et år ekstra for å komme i mål, og det er selvfølgelig uheldig, men det finnes ingen snarveier for mennesket å bli kjent med seg selv på. Å tvinge alle inn i samme smale spor, som statsråden her prøver, er ingen løsning.
Videre har vi igjen dette med studiefinansieringen, som har vært så svak, særlig med tanke på dagens boligmarked, at det knapt finnes en heltidsstudent igjen i hele landet.

Det er på disse områdene statsråden, og regjeringen burde ta fatt.

I stedet virker det som om de er forblindet av internasjonaliseringen. Jeg vil oppfordre statsråden til å kikke utenfor landets grenser en gang til! De fleste av landene vi nå skal tilpasse oss til, har et undervisningssystem, langt svakere enn det norske. Dersom vi i enda større grad enn i dag skal utdanne en gjeng med halvstuderte røvere, setter vi oss i en farlig situasjon, hvor stadig mindre kompetente lærere skaper stadig mindre kompetente elever i en ond sirkel som ender i økonomisk, sosial og kulturell regresjon for store deler av befolkningen. Dette er et fenomen vi har kunnet observere i USA i de siste 20 år, hvor særlig den tekniske- og realfagkompetansen har hatt en sterk tilbakegang.

I tillegg virker det (som man kan se i selvsyn i Mjøs-rapporten) som om regjeringen, og dens “eksperter” lider av den samme overdrevne respekt for den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien som de fleste mennesker over 30 gjør. Det er også her viktig å beholde bakkekontakten. Jeg forventer en smule mer av den norske regjering, enn av den jevne børsspekulant, -selv om jeg skal være den første til å innrømme at forskjellene stadig holder på å viskes ut.

La studentene beholde muligheten til å være studenter. Ta ikke fra dem muligheten til å gjøre sine egne valg og gå sine egne veier. Dette er et prinsipielt spørsmål om hvor vi vil gå, og dreier seg om mye mer enn et par vekttall!

En Umyndiggjøring av studenten II

Publisert i Adresseavisen 20.03.2001.

Da innlegget som stod i Adresseavisen 15. mars ble skrevet før offentliggjøringen av regjeringsmeldingen, trengs det en utfyllende kommentar, særlig på området studiefinansiering.

Nå har regjeringen faktisk foreslått en økning i studiefinansieringen, noe som burde vært gjort for lenge siden. Men, dersom man ser dette i sammenheng med de andre elementene i regjeringens forslag, ser man at tusenlappene fort spises opp. Forlengelsen av semestrene reduserer, som nevnt før, studentenes muligheter til å tjene penger i sommerferien. Intensiveringen som det i tillegg legges opp til gjør tanken på å jobbe ved siden av studiene lite forlokkende. Samtidig øker bokostnadene, kontrollert av markedsøkonomien, i et stadig hurtigere tempo. Forkortingen av den totale studietida vil i tillegg gjøre at statens ekstrautgifter ved dette frieriet blir minimale, samtidig som det faglige nivået senkes!

Det uhyrlige ved denne ordninga er likevel den "gulerot-og-pisk"-taktikken som regjeringa legger opp til, ved kun å betale ut lån, som sakte omgjøres til stipend når man går gjennom statens ferdigopplagte studieløype, såfremt man holder tidskravene, selvfølgelig. Studenter er også mennesker. Kanskje finner de ut at de har begynt på feil studium, at det de har jobbet med det siste året ikke var det riktige for dem. Nå skal de straffes på pungen.

Dette er ingen måte å behandle folk på. Studentene blir umyndiggjort og sendes gjennom et studieløp som de i mindre grad kan velge selv i et rasende tempo. En koselig bieffekt er jo at de ikke får tid til å være samfunnsmessig engasjerte, og kritisere regjeringen.

Gi gjerne studentene råd til å studere, men ikke med kniven på strupen.

Fremdeles en umyndiggjøring av studenten

Publisert i Aftenposten 26.03.2001.

Registrerer at Wegard Harsvik, politisk rådgiver i KUF prøver å berolige meg i Aftenposten (26.mars).

Da mitt innlegg som stod i Aftenposten 16. mars ble skrevet før offentliggjøringen av regjeringsmeldingen, trengs det en utfyllende kommentar, særlig på området studiefinansiering, denne faller heller ikke spesielt heldig ut for Arbeiderpartiets reform.

Nå har regjeringen faktisk foreslått en økning i studiefinansieringen, noe som burde vært gjort for lenge siden. Men, dersom man ser dette i sammenheng med de andre elementene i regjeringens forslag, ser man at tusenlappene fort spises opp. Forlengelsen av semestrene reduserer studentenes muligheter til å tjene penger i sommerferien. Intensiveringen som det i tillegg legges opp til gjør tanken på å jobbe ved siden av studiene lite forlokkende. Samtidig øker bokostnadene, kontrollert av markedsøkonomien, i et stadig hurtigere tempo. Forkortingen av den totale studietida vil i tillegg gjøre at statens ekstrautgifter ved dette frieriet blir minimale, samtidig som det faglige nivået senkes!

Ja, for det faglige nivået vil svekkes ved denne reformen. Kortere studietid, og et mer stringent system som kontrolleres ovenfra og nedover skaper ikke bedre studenter. Det skaper lite selvstendige elever. Universitetene gjøres om til høyskoler. Akkurat som når cand.real-graden ble gjort om til cand.scient, får vi ved en nedkortet studietid en svekkelse av det faglige nivået til kandidatene. For å bli god i sitt fag kreves det modning over tid. Det er det ikke rom for i regjeringens reform. Friheten har alltid vært det som skiller ut universitetene. Studentene har frihet til selv å velge den beste måten å tilnærme seg stoffet på, selv velge hvilke kurs som skal inngå i graden. Nå skal staten velge for deg. Mitt forslag er: La oss i stedet få en styring nedenfra og oppover. Gi den enkelte foreleser, i samråd med studentene, større mulighet til selv å velge undervisnings-, og evalueringsform. Gi oss et friere universitet, ikke et som er enda stivere og mer tungrodd.

Trond Giske river seg i håret over de late norske studentene som tar så få vekttall i året, uten å gå i dybden for å finne årsakene. På dette området bør Arbeiderpartiet lete nøyere i egne rekker. Gudmund Hernes reform av den videregående skolen i 1994 merkes godt på inntaket til universitetene. Kanskje særlig på realfag er kompetansen dalende. Videre er det mange unge som i dag ikke helt vet hva de går til når de begynner på universitetet. For enkelte oppleves nok friheten som et sjokk, og det er mange som etter et år, og etter å ha strøket på noen eksamener finner ut at de kanskje er på feil plass. Disse går ofte over i høgskolesystemet. Disse har da brukt et år ekstra for å komme i mål, og det er selvfølgelig uheldig, men det finnes ingen snarveier for mennesket å bli kjent med seg selv på. Å tvinge alle inn i samme smale spor, som regjeringen her prøver, er ingen løsning.

Det uhyrlige ved den nye studiefinansieringen er likevel den "gulerot-og-pisk"-taktikken som regjeringen legger opp til, ved kun å betale ut lån, som sakte omgjøres til stipend når man går gjennom statens ferdigopplagte studieløype, såfremt man holder tidskravene, selvfølgelig. Studenter er også mennesker. Kanskje finner de, som nevnt over, ut at de har begynt på feil studium, at det de har jobbet med det siste året ikke var det riktige for dem. Nå skal de straffes på pungen.

Dette er ingen måte å behandle folk på. Studentene blir umyndiggjort og sendes gjennom et studieløp som de i mindre grad kan velge selv i et rasende tempo. En koselig bieffekt er jo at de ikke får tid til å være samfunnsmessig engasjerte, og kritisere regjeringen.

Nettopp engasjement har vært en ankesak mot regjeringens forslag. Mange studenter er i dag svært aktive i studentpolitikk, foreninger og lag som er med på å skape et godt studiemiljø. "Disse skal vi lage særordninger for" sier Giske. Jeg ser for meg Arbeiderpartiet som sitter og bestemmer hva som er "ønskelige" eller "samfunnsnyttige" aktiviteter.

Gi gjerne studentene råd til å studere, men ikke med kniven på strupen. Gi oss gjerne en bedre studiefinansiering, gi oss heltidsstudenter og få ned strykprosenten. Skal man derimot samtidig intensivere studiene tilsvarende er man selvfølgelig tilbake hvor man startet. –Med den samme strykprosenten, og noen flere gjeldsslaver.