Jeg kunne jo ikke dy meg, og måtte skrive en liten kommentar til denne politiske parodien som hjemsøkte Dagbladet sommeren 2003. Bernt Hagtvedt raljerte rimelig heftig over AKP-mls lefling med Pol Pot på 70-tallet, morsomt nok i og for seg, men dersom man har fulgt med litt på den politiske debatten de siste tiårene faller det hele litt i fisk.

Det har nemlig vært et oppgjør, først innad i AKP, og senere også offentlig, hvor tidligere ledere i ml-bevegelsen har tatt avstand fra alt som har med Pol Pot å gjøre. Hagtvedt har tydeligvis også fått med seg dette, men mener ikke innrømmelsene går langt nok, nei han ønsker seg et knefall hvor gamle AKP’ere erkjenner sin medvirkning til folkemord. Et folkemord man faktisk har tatt avstand fra helt siden man måtte erkjenne at det eksisterte. Selv om denne erkjennelsen nok kunne sitte langt inne, var det ikke gitt at man kunne stole på det som sto i avisene på 70-tallet, like lite som det er i dag. Dette er noe vi får bekreftet daglig gjennom avsløringer av USAs Irak-propaganda.

Jeg synes det er interessant å sette dette i et lite perspektiv. Sik jeg ser det har nemlig norsk venstreside tatt et oppgjør med sin fortid, og lært av historien. Dette er noe norsk høyreside ennå har til gode. Mens venstresiden for lengst har tatt avstand fra Sovjet og Kina med respektive satellittstater, fortsetter nemlig høyresiden å støtte USAs mange oljekriger rundt om i verden og Israels aggressive okkupasjon.

Videre raljerer Hagtvedt om hvordan også mislykket jordbrukspolitikk må kunne regnes som drap. ”Gjør det noen forskjell?” spør han. Kan vi ikke da også laste USA som dominerende i den globale forvaltningen av ressurser for de tusener som hver dag dør av sult i en verden av overflod? For alle de som dør av sykdommer fordi IMF og WB er mer opptatt av å beskytte patentrettigheter enn å helbrede syke? En slik retorikk får som vi ser langtrekkende konsekvenser.

Hagtvedt forsøker også å fremstille AKP som Pol Pot-spirer fordi de regnet det som sannsynlig at man måtte gripe til våpen under en sovjetisk invasjon i Norge og en påfølgende amerikansk intervensjon. Erfaringen hittil tilsier vel ikke akkurat at verdenskriger går fredelig for seg Hagtvedt? Selv om vi i dag vet at Sovjetunionen ikke hadde noen ekspansjonsplaner i Norge, visste man ikke dette på 70-tallet, og det var langt fra bare AKP som fryktet konflikt.

Disse og andre av Hagtvedts angrep virker på denne måten ganske panikkaktige og historieløse til å komme fra en professor i statsvitenskap, og det hele virker mest som et forsøk på å svekke norsk venstreside i forkant av valget. Å også dra inn RV i denne diskusjonen støtter denne hypotesen og grenser til det latterlige, da kun et svært lite mindretall i RV i dag har tilknytning til AKP.

Å ta avstand fra gårsdagens urett er viktig, men ennå viktigere er det å ta avstand fra dagens, og der ligger utfordringen til høyresiden.