Etter å ha deltatt såvidt på en liten facebook-debatt hvor en ansatt i en norsk dagsavis (la oss ikke nevne navnet) irriterte seg over å måtte omgås så mange OL-hatere, gjorde jeg meg noen tanker om OL og idrett, hvorvidt man kan si at dette er "viktig" relativt til andre spørsmål, og hva som kan være årsaken til de sterke følelsene det vekker både blant elskere og hatere av idretten.
Jeg er litt ambivalent i forhold til både idrettshat og idrettsfanatisme. Det er ikke løping og hopping som har gjort at mennesket har fått en særstilling blant pattedyr for å si det sånn - så jeg mener absolutt det er et poeng å legge større vekt på menneskets intellektuelle evner enn på rå styrke eller hurtighet (Hjernearbeid har jo også konstruert maskiner som gjør mye av dette mer effektivt enn menneskekroppen).
På den annen side er det ingen grunn til å hate OL, noe mer enn det er grunn til å hate andre former for kulturuttrykk som mennesker liker å underholde seg med, selv om det ikke nødvendigvis er spesielt lærerikt eller utviklende (og slike kulturuttrykk er det som kjent mange av, og de fyller sannsynligvis en nødvendig rolle i de fleste menneskers liv).
Jeg mistenker at en del av ironiseringen over, og hatet mot OL som enkelte kommer med i slike tider som vi nå er inne i kommer som en motreaksjon mot de like irriterende menneskene som framstiller lekene (og i andre tilfeller en del andre idrettsbegivenheter) som det objektivt viktigste som skjer på jorden (disse er det også en del av), og som ikke evner å se at deres personlige kultur- og underholdningspreferanser er nettopp dét, og ikke et uttrykk for noen dypere verdi, eller viktighet.
Personlig gir jeg blaffen i det meste av idrett. Etter at jeg sluttet å se på TV irriterer jeg meg heller ikke over at det tar opp unødig med sendeflate. Jeg velger heller å kose meg med noen tegneserier, dårlige sci-fi-serier, eller gammel 90-tallshiphop, samtidig som jeg er fullstendig klar over at det meste av det også er bare tull og fjas, akkurat som idrett - men det er faktisk helt OK. Det er lov å slappe av med fjas innimellom (eller ofte).
Jeg ønsker dermed altså ikke å støtte opp om "idrettshatet", selv om jeg avskriver OL og lignende arrangementer som fjas. Jeg vil også påpeke at det er viktig å skille mellom det å drive breddeidrett på den ene siden, og det å sitte i sofaen og se på toppidrett mens man spiser potetgull og drikker øl på den andre.
Breddeidrett har nok en positiv funksjon i en folkehelsesammenheng som kan rettferdiggjøre en status som noe viktigere enn bare "fjas". Tilsvarende har toppidrett det ikke (heller da en negativ en iht. potetgullet og ølen). Toppidrett er jo ofte heller ikke spesielt sunt for utøverne, da kroppen dras til ekstremer innenfor mange smale øvelse.
For å forsvare toppidretten argumenteres det jevnlig for eliteidrett gjennom at "eliten er nødvendig for bredden", men dette lukter fælt av rettferdiggjøring - nettopp et ønske om å få en selvbekreftelse rundt at ens egne kulturpreferanser er viktigere enn andres. Man kan like gjerne argumentere for at fokuset på eliteidrett er en viktig årsak til at mange ungdommer slutter med idrett i tenårene når det begynner å bli tydelig at akkurat de ikke kommer til å havne blant eliten.
Nå er det selvsagt riktig at idrett kan skape både glede, engasjement og fellesskap blant mennesker, men det kan de fleste aktiviteter hvor mennesker møtes, og de fleste kulturuttrykk. Jeg tviler sterkt på at curling har skapt flere lykkelige stunder i svært mange andres liv enn f.eks. Donald Duck & Co har i mitt. Ser man på video fra en gjennomsnittlig Star Trek-konferanse, ser man jo åpenbart både glede, engasjement og fellesskap der også, selv om jeg må innrømme at enkelte av tilhengerne skremmer meg like mye med sin Sci-Fi-fanatisme som enkelte idrettstilhengere gjør med sin opptatthet av sport.
Så jeg vil nok fortsatt ikke oppheve OL, som det her er snakk om, til et mer elevert nivå enn det annen populærkultur befinner seg på. Det har åpenbart en funksjon, men det er ikke viktig på den samme måten som politikk, samfunnsvitenskap, naturvitenskap etc. er det. Det påvirker ikke potensielt menneskers liv på et like grunnleggende nivå. Det må tilsvarende også rangere under de kulturuttrykk som gir oss innsikt i disse spørsmålene, slik som en del skjønnlitteratur, film (og tegneserier) gjør (men andre altså ikke).
Sånn. Der var fasiten. Noe mer folket lurte på?
"Noe mer folket lurte på?"
Ja:
Du mener det er meningsløst hvis ikke materielle goder fyller et visst behov. Men la oss si da at jeg støpte et jern, slipte det, fant meg en trepinne og lagde et skaft og produserte en kniv. Jeg hadde lagt min størknete svette i å lage dette, jeg var produsenten. MEN jeg har ikke bruk for kniven. Skal da jeg bli fratatt denne kniven hvis flertallet ville det? Jeg vil gjerne at du utyper denne problemstillingen og utdyper hvorfor du mener "å få etter behov og yte etter evne" er en bra "regel" med utgangspunkt i problemstillingen: hvilken rett man har til noe man legger egen svette arbeid og tid inn i.
Det er ikke debattplikt her, jester :) Jeg tar det når jeg har tid og lyst.
den er grei :) venter spent på svar.
Toppidrett er en ren underholdningsindustri med svært mange "diekalver": Sponsorer som hjertesunne Coca-Cola (ikke akkurat lett å komme inn på OL-arenaene med ei flaske Pepsi) og andre som "eier" utøverne ("Hei! Du har ikke lov å ha på deg en Puma-genser!"), mediebedriftene (med sine evigvarende sportssendinger der lysken til en støgg trønder får mer oppmerksomhet enn faktisk sunn breddeidrett) og turistindustrien (som jo lever av å selge steindyr mat og overnatting til de som av en eller avsindig grunn vil betale en masse for å se en liten brøkdel av det TV-seerne ser langt mer av.)
OL var en gang for "glade amatører" men den tiden er for lengst forbi, i praksis selv før USA slapp unna med NBA-proffer i basket. Nå er det en rent kommersiell jippo som gladelig svelger æren og lar korrupte eller totalitære stater stå for arrangementet bare de betaler nok.
Dog skal det sies at av og til medfører det et regimeskifte til det bedre etter som det kastes lys over de mørkere sidene av arrangørlandet, ref. Mexica og Korea der diktaturene falt kort tid etter arrangementene.
Det verkar som om Jester er tilhengjar av den marxistiske arbeidsverditeorien. Han vil at arbeidarane skal få behalde heile verdien av arbeidet sitt, og ikkje måtte gje ifrå seg knivar og anna ein produserer til kapitalistiske arbeidskjøparar.
Per Sivle: "Pengar er storkna mannesveitte"
Tor I: Du har selvsagt helt rett. jeg skriver ikke om akkurat det her, men illustrasjonen er jo et lite spark i den retning. På den annen side lever vi jo i et kapitalistisk samfunn, så det meste av kultur jeg sammenligner med er jo også underholdningsindustri, og i svært mye av aktiviteten du ellers uansett må foreta deg i samfunnet ender du opp med å gi noen kroner til et eller flere av verdens kjipeste selskaper :/
Sosialisten: Ja arbeidsverditeorien er jo utgangspunktet her, men spørsmålet går vel heller på overgangen til "gi etter evne få etter behov". Et kort svar til jester, er jo at denne tanken er knyttet til ei kommunistisk samfunnsform, og at ei kommunistisk samfunnsform er knytta til en økonomi som er såpass utviklet at produsksjonen er samfunnsmessig.
Så et kjapt svar til deg jester (kan jo ta det med det samme), er at der hvor eksempelet ditt er relevant (en førindustriell økonomi) er det ingen som har foreslått "gi etter evne få etter behov". Det er foreslått i et kommunistisk samfunn hvor produksjonen nettopp ikke foregår på en slik individuell basis som du skisserer. Så der "gi etter evne få etter behov" er relevant er ikke eksempelet ditt det, og vice versa. Skjønner?
hei sosialisten. Eg er verken det eiene eller det andre. Eg likar berre å sette dagsorden og utfordra såkalla etablerte sanningar, både hos høgresida og hos venstresida. I staden før at spekulera i kor eg står politisk og kva før ei politisk og filosofisk tilhøyring eg har kunne kanskje "Sosialisten" (i likheit med Ronny) forsøka å svara grundigt på mi problemstillingane mine i teksten øvenfor? Tar deko utfordringa "Sosialisten og Ronny?
Med vennleg hilsen Jester Ø. Rn.
Å så ikke svaret ditt før nå Ronny. Please utdyp svaret. Jeg skjønte lite av det du skrev der.
La oss si vi hadde et kommunistisk samfunn da. Kan du ta for deg problemstillingen min med utgangspunkt i at vi hadde et kommunistisk samfunn.
jester,
Du kan jo ikke spise kniven, eller ta den på deg på vinteren. Så da kan du byte den mot mat eller litt klær fra noen som er flinke til å lage det. Evt i noen penger så du kan velge om du vil bytte den mot mat eller klær senere.
Hvis du har brukt slipemaskinen til naboen fordi du ikke har noen selv og dermed slitt litt på den så er det vel bare rett og rimelig at naboen vil ha litt kompensasjon for det?
jester: I et kommunistisk samfunn er produksjonen samfunnsmessig - dvs at varer ikke blir produsert på den måten eksempelet ditt framstiller det. Det gjør de forøvrig heller ikke i dag. Slik sett er ikke eksempelet ditt relevant. I forhold til de tilfellene hvor folk som en ren hobby vil drive med den type produksjon vil de selvsagt beholde produktene sjøl, men omfanget er så lite at det ikke vil ha effekt på samfunnsøkonomien.
Ok. forstår sånn halvveis, men kan du utdype "I et kommunistisk samfunn er produksjonen samfunnsmessig - dvs at varer ikke blir produsert på den måten eksempelet ditt framstiller det."
Hva legger du i dette?
Produksjon av varer og tjenester blir stadig mer kompleks og avhengig av andres produksjon av varer og tjenester. Dette er en utvikling vi har sett i hele perioden hvor vi har hatt kapitalisme, og er en naturlig konsekvens av både den kapitalistiske økonomien og teknologisk utvikling. Med økende kompleksitet blir etterhvert altså all produksjon avhengig av annen produksjon i et stort nett som omfavner hele økonomien, dvs. hele samfunnet (den blir "samfunnsmessig"). Dvs. at ingen driver produksjon uavhengig og isolert fra andre. (Det er det vel knapt noen som gjør i dag heller).
Hei.
Spørsmål: Hvordan ser du for deg revolusjonen du ønsker?(forklar gjerne så detaljert du kan). Jeg går ut fra du ikke ønsker leninistiske, maoistiske eller andre typer modeller hvor et mektig eliteparti representerer arbeiderklassen. I såfall hva er alternativet? Hvis du støtter en revolusjon, må man ikke da ha et mektig statsapparat til å stå i mot kapitalistenes motstand (bl.a.militær virksomhet som f.eks. statkupp etc). Du tror vel ikke at kapitalistene vil sitte helt fredlig å se på når vi tar fra dem all profitten?
I et kapitalisktisk samfunn blir produksjonen plangalgt på basis av pris i et marked. Dette regulerer i sanntid hvor mye sko, mat, datamaskiner osv som blir produsert. Noen ganger produseres det litt for mye, andre ganger litt for lite, og vi får svingninger i økonomien.
Sånn jeg ser det er kanskje det største problemet i et fremtidig kommunistisk ekller sosialistisk samfunn nettopp planlegging av produksjon. Hvordan skal det på lokalt plan planlegges hva og hvor mye man skal produsere når man ikke har en lokal pris å forholde seg til som bærer denne informasjonen.
Det blir ekstremt komplisert for en sentral planlegger å planlegge dette effektivt. Hvordan skal dette gjøres? Hvordan skal man samle informasjon om hva folk vil ha produsert? Hvordan skal man regulere hvem som får hva når en ting ikke kan produseres for alle?
Noen tanker om hvordan dette skal gjøres?
Jeg hater OL og all annen toppidrett. Ikkenoe fenomen skaper så mange tapere og hændikappede mennesker som jaget mot stjernestatus i toppidretten.
Men jeg er ikke generell idrettshater. Jeg har drevet idrett på individuell basis i 36 år fordi jeg liker å bære iform og jeg liker å ha en pen og sexy kropp, og jeg synes det er deilig å bruke kroppenmin på en sunn måte.
Hei
Hypotesen min står fortsatt sterk.
Desto mere norske sportsjournalister "selger skinnet før bjørnen er skutt" Dvs. hanker inn gullmedaljer ,desto dårligere er resultatene.
Jeg har vunnet krus på denne teorien tidligere.
ulf
Veldig enkelt
Jungeltelegrafen.
Du produserer noe som noen likert og omtaler.Det blir etterspørsel.
da er du i gang-kortversjon av salgs fremgang.
ulf
Skriv ny kommentar