venstresida.net

Jeg kunne jo ikke dy meg, og måtte skrive en liten kommentar til denne politiske parodien som hjemsøkte Dagbladet sommeren 2003. Bernt Hagtvedt raljerte rimelig heftig over AKP-mls lefling med Pol Pot på 70-tallet, morsomt nok i og for seg, men dersom man har fulgt med litt på den politiske debatten de siste tiårene faller det hele litt i fisk.

Sør-Amerika er nå inne i en sterk radikaliseringsperiode. Den forrige ble brutalt stoppet av USA med militær støtte til ymse terrorregimer og høyremilits på kontinentet. Dette har fortsatt til dags dato, med blant annet "Plan Colombia", som under et dekke av å skulle bekjempe narkobaroner, støtter militsgrupper som dreper vel så mange som det narkotikaen gjør. Dette er selvsagt ikke nordamerikanere, så da er det visst ikke så farlig.

I et samfunn har herskerklassen grovt sett tre maktmidler å benytte seg av for å holde på makten, dvs. for å forhindre at de undertrykte gjør opprør og tar makten selv.
Disse tre punktene er:
1) Direkte undertrykking: Ved hjelp av militære- eller politistyrker er direkte undertrykking et svært gammelt, ofte brukt, men lite sofistikert maktmiddel. Sin styrke har det i sin absolutthet. Som Mao sa det ”Reell politisk makt springer ut fra geværløpet”. Sin svakhet har det i at det skaper en konstant latent motvilje blant de undertrykte.

Jeg skal under prøve å gi uttrykk for sammenhenger mellom det kapitalistiske systemet og den økende arbeidsledigheten.
Økt arbeidsledighet gir fordeler for den enkelte kapitalist da det fjerner behovet for å tilby økte lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft. Dette fører til relativt lavere lønninger, noe som også gir en umiddelbar gevinst for den kapitalisten som blir i stand til å øke sin profitt på bakgrunn av lavere lønnspress.

I løpet av de siste tiår har vi i stadig økende grad blitt presentert for forestillingen om at det nå er hva vi forbruker som definerer oss som mennesker.

Hvordan kan man svare på detaljspørsmål om behandlingen av konkrete problemstillinger i et sosialistisk samfunn, f.eks. boligspørsmålet?

Mange unge lar seg i dag forføre av liberalismens forlokkende toner. Den
treffer gjenklang i menneskesinn formet av Thorbjørn Egners muntre vers:
"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan
man gjøre hva man vil." Dette Høres jo enkelt og greit ut, hvorfor lar
vi ikke like godt dette være vårt lovverk?

Liberalismens hovedproblem er at det ofte er umulig å se de
langtrekkende konsekvensene av våre handlinger. Noe som man i
utgangspunktet skulle tro var fullstendig uten konsekvenser, kan ved et

Som fysiker er jeg dedikert til den vitenskapelige metode. Man setter fram
en teori, så gjennomfører man eksperiment som enten avkrefter teorien,
slik at den må forkastes, eller midlertidig bekrefter teorien, slik at
den blir stående til den eventuelt blir avkreftet av et senere
eksperiment. Dette er i de vitenskapelige miljøene anerkjent som den
beste måten å finne fram til sammenhenger i naturen på.
Hva så med samfunnsvitenskapen? Ideelt sett burde dette være
metoden å bruke også for å finne fram til samfunnsmessige sammenhenger,

Nå etter valget, er det nødvendig å kikke på demokratiets kår i dagens Norge. Vi er inne i en tid med mange hurtige endringer. Hver for seg kan disse virke ubetydelige i henhold til opprettholdelsen av et solid demokrati, men sammen svekker de de demokratiske beslutningsprosessene i stadig økende grad.

Som kjent fra klassisk Marxisme er det arbeidet som utføres på en vare, som gir den verdi. Verdien skapes altså i produksjonsprosessen. Denne enkle betraktningen burde i seg selv være tilstrekkelig til å slå alle påstander om at ”verdier skapes” på verdens børser, døde og maktesløse. Verdien skapes altså i arbeidsprosessen. Når økt automatisering gjør at arbeidet på hvert enkelt produkt blir mindre, burde altså verdien gå ned, og med den selvfølgelig prisen. Men arbeidskraften som tilbys i samfunnet er fortsatt like stor. Hva gjøres så med dette overskuddet?