venstresida.net - Eksternt

Attac Norge 20 år!

ronny — Mon, 31 May 2021 11:02:13 +0200

I forbindelse med 20-årsjubileet til Attac Norge har jeg blitt invitert til å komme med en liten hilsen, noe jeg selvsagt gjerne vil. Attac har vært viktig for min politiske utvikling, i likhet med mange andre jeg kjenner.

Det var i Attac min politiske reise startet, og selv om livssituasjon og aktivitet i andre organisasjoner ikke har tillatt mye aktivitet i Attac de siste årene er jeg evig stolt støttemedlem med fast månedlig trekk fra konto, og oppfordring til medlemsskap i epostsignaturen min. Jeg får anta jeg er invitert som representant for gæmlis-Attac.

Se hilsenen min på Attacs instagramkonto:

For 10 år siden var jeg noe mer ambisiøs og laget en jubileumsvideo. Se den her: http://venstresida.net/?q=node/2553

Nøl ikke, meld deg inn i dag: https://attac.no/bli-med/

Privatpraktiserende kopipoliti

ronny — Sun, 26 Jul 2020 13:57:51 +0200

Nå har mannen bak den populære politiske satirekontoen The Real Frp slettet siden. Årsak? Et kommersielt mellommannsbyrå har krevd flere tusen for bruken av et åndsverkbeskyttet bilde fra NTB.

Bruken var en skjermdump i et meme på en politisk satireside. Det er forståelig at fotografer skal ha betalt, men om det ikke lenger skal være mulig å bruke skjermdumper som dokumentasjon i helt ikke-kommersiell politisk debatt på sosiale media har vi et problem.

Ingen fotografer vil få en øre mer i inntekt over tid av slike heksejakter på privatpersoner. Men det vil kvele mye offentlig debatt. Vi trenger tydeligvis å få lovfestet klarere en sitatrett og "fair use" også av bilder - særlig for ikke-kommersiell bruk.

Dette er et angrep på offentlig debatt som er håndfast og reelt på en helt annen måte enn konstruerte spøkelser om "cancel culture" og lignende importert krimskrams.

Jeg har laget fullt av morsomheter med eller uten politiske stikk på min FB-vegg basert på bilder fra nett jeg ikke aner noe om rettighetene til. Det ville selvsagt ikke vært aktuelt for meg å betale for noe slikt som jeg selv ikke tjener en krone på og som jeg selv bare gjør for å more en håndfull kjente med like dårlig humor som meg. Resultatet dersom denne type politivirksomhet brer om seg er at jeg og mange andre kommer til å slutte med det. Det blir mindre humor, liv, diskusjoner og debatt på sosiale medier, og ingen kommer til å tjene en krone på det.

Tilfeldig eksempel:

Og ett til:

Les forøvrig mannen selv skrive om det på Medier24: https://www.medier24.no/artikler/ntb-scanpix-er-i-ferd-med-a-starte-en-w...

Venezuelas tragedie

ronny — Mon, 04 Feb 2019 09:36:23 +0100

Siden Hugo Chavez snudde opp-ned på latinamerikansk politikk i 1998 ved å vinne presidentvalget i Venezuela, har det vært få uker hvor det relativt lille latinamerikanske landet ikke har dukket opp i overskriftene også i vesten. Svært mye av dekningen var derimot svært skjev. Dette er også godt dokumentert akademisk, f.eks. i boken "Bad News From Venezuela" av Alan MacLeod (Routledge, 2018).

I kjølvannet av Chavez kom det en lang rekke med valg i Latinamerika som brakte nye presidenter fra venstresida til makta: Bolivia, Brasil, Argentina, Ecuador mm. Mange som et resultat av misnøye med en liberalistisk politikk som hadde brakt økonomisk krise men sikkert også som et resultat av slutten av den kalde krigen. Latinamerika hadde vært USAs bakgård på samme måte som Østeuropa hadde vært Sovjetunionens, og begge brukte både invasjoner og kupp for å sikre vennligsinnede regimer i sine innflytelsessfærer. Selv om USA ikke forsvant, senket også de skuldrene litt utover nittitallet.

Likevel har Venezuela fått en spesiell status hos mange, særlig på høyresida, og det er som sagt skrevet mange fler tildels spekulative saker om landet enn om de andre landene som gikk gjennom en tilsvarende utvikling.

Derfor brukte mange, herunder også jeg, en del tid på starten av årtusenet på å tilbakevise og nyansere en del av de mer tvilsomme tingene som ble skrevet om landet.

Det betyr derimot ikke at Chavez var feilfri. Tvert imot. Også for norsk venstreside var det tydelig fra starten at han som karakter var en typisk latinamerikansk Caudillo. Sikkert delvis som en konsekvens av dette hang også svært mye av endringsprosessene han satte i gang på ham som person, og på hans personlige popularitet. For en utenforstående var det vanskelig å se hvor solide de ulike institusjonene han etter hvert bygde var (parti, ulike misiones og organer som gikk på siden av det ordinære statsapparatet). I dag framstår likevel konklusjonen klar. Mistankene var berettigede. Han bygde ikke gode og stabile demokratiske institusjoner som kunne tåle omveltningene som fulgte hans egen død og oljeprisfallet som kom samtidig.

I tillegg evnet han ikke å diversifisere økonomien. Det gjorde landet ekstra sårbart for problemer i oljesektoren. Den ensidige avhengigheten av olja var åpenbar i lang tid. At han ikke fikk gjort mer med dette i løpet av en svært lang tid ved makta la selvsagt også grunnlaget for problemene vi nå ser.

I utenrikspolitikken var han ikke stort bedre enn USA/Vest-europa. Slik sistnevnte allierer seg med grovt undertrykkende regimer som Saudi-Arabia for å oppnå sine geopolitiske mål, var Chavez mer enn villig til å inngå i allianser med aktører som den høyrepopulistiske løpegutten for Irans Ayatollaer, Ahmadinejad. (Og ikke bare nødvendige taktiske allianser, neida - her var det hyllest pomp og prakt, og utdeling av ordner).

Men Chavez backet aldri tilbake for å møte motstanderne i åpne demokratiske valg. Han vedtok grunnloven som åpnet for tilbakekallingsvalg, og vant klart da opposisjonen brukte den for å forsøke å bli kvitt den.

Når etterfølgeren Maduro senere møtte den samme utfordringen, trenerte han prosessen og vred seg unna.

Når Chavez tapte en folkeavstemning om grunnlovsendring, aksepterte han tapet og kom tilbake med et justert forslag i stedet.

Når etterfølgeren Maduro tapte parlamentsvalget, satte han hele parlamentet til side og opprettet en ny "grunnlovsgivende forsamling" i stedet, sammensatt på en måte som gjorde at han sikret seg flertall.

Men utenrikspolitikken er som kjent er farlig område. Her er det mange som blir sveiseblinde og enøyde, og det gjelder selvsagt både motstandere og de mest unnskyldende tilhengerne av Chavez. I utenrikspolitikken er det få som har mange direkte erfaringer (per def.). Den har da også vært utgangspunktet både for at deler av befolkningen i vestlige land har latt seg narre av skrekkhistorier og "patriotisk" propaganda til å støtte opp om krigseventyr på den andre siden av kloden, men også for at enkelte grupper har valgt å støtte opp om og forsvare brutale og diktatoriske regimer annetsteds om det nå er Mao og Pol Pot, eller Pinochet og apartheidregimet i Sør-Afrika.

Uansett - om man mener Chavez gjorde mye bra, bør man ikke automatisk akseptere eller støtte Maduro for det. Han har åpenbart et ansvar for dagens situasjon, og har ikke evnet å gjøre de grepene Venezuela trenger.

Det betyr selvsagt heller ikke at opposisjonen er uten ansvar. Venezuelas virkelige tragedie har vært at Chavez aldri fikk en opposisjon som forholdt seg til de grunnleggende demokratiske spillereglene. Alle husker kuppforsøket mot Chavez, og de gjentatte forsøkene på å presse ham gjennom å sabotere økonomien og utnytte sin makt over ulike institusjoner for å stoppe Chavez på tross av hans tydelige demokratiske mandat. En klassisk Gramsciansk "stillingskrig", om enn altså supplert med forsøk på å ta makta med vold.

Opposisjonen var heller ikke dårligere enn Chavez på petropopulisme. Der han brukte oljepengene på oppbygging av velferdsprogrammer som avskaffet analfabetismen og reduserte fattigdommen dramatisk over en tiårsperiode, gikk opposisjonen lenger og lovte å dele ut kredittkort med oljepenger direkte til innbyggerne.

Det er fullt mulig å anklage Chavez for å ha hatt autoritære trekk og ha brukt harde metoder mot opposisjonen, men vi må altså ikke glemme at dette var i etterkant av at disse politikerne hadde gjennomført et statskupp, som heldigvis ble slått tilbake. Vi kan jo bare se til Tyrkia for å se hvordan en autoritær leder virkelig kan utnytte et statskupp for å konsolidere makta, med massearrestasjoner av offentlig ansatte, journalister og akademikere. Noe lignende så vi aldri i Venezuela etter kuppet i 2002. Slike ting virker fjernt for oss i Norge, men den siste personen som gjennomførte statskupp i Norge ble skutt på Akershus festning i 1945.

Om enkelte på venstresida har hatt et naivt forhold til Chavez, har norsk og vestlig høyreside nok hatt en overdreven skepsis til ham, men det er ikke den store tragedien. Den store tragedien er hvor blåøyd vestlig høyreside har sett på opposisjonen i Venezuela, og hyllet antidemokratiske kuppmakere som "forkjempere for menneskerettigheter" etc.

Ingenting av dette unnskylder Maduro snart 20 år etter. Det gjør heller ikke USAs økonomiske sanksjoner og trusler. I møte med oljeprisfall burde Maduro lagt en annen økonomisk kurs. For meg virker politikken som en blanding av "skure og gå" og ymse ad hoc-tiltak. Det løser man ingen krise med. Det blir bare verre, og det har det blitt. I møte med folkelig motstand og tapte valg burde Maduro faktisk akseptert at folket i Venezuela ville ha en annen kurs. Det gjorde han ikke, og det er åpenbart hans groveste feil. Han kan nå ha posisjonert seg slik at han har ødelagt mye av optimismen og de nevnte positive elementene fra de første 10 årene av Chavez styre, hvor den fattige og glemte delen av befolkningen ble tatt på alvor på en måte de aldri tidligere hadde opplevd. Det er selvsagt også en grunn til at mange som var støttespillere av de reformene Chavez gjennomførte i starten av sin presidentperiode for lengst har tatt avstand fra Maduros kurs.

Det burde dermed ikke være noen grunn for noen på venstresida til å støtte det Maduro driver med.

Motstand mot amerikansk militær intervensjon har aldri handlet om at man støtter de som styrer landene USA invaderer. Ingen på venstresida hadde noen illusjoner om at Taliban, Saddam Hussein eller Gadaffi var noe annet enn brutale undertrykkere. Det betyr ikke at situasjonen etter en militæroperasjon for å fjerne dem fra makta blir noe annet enn noe enda verre. Tommelfingerregelen er at om du sender masse soldater, våpen og bomber til et område, blir resultatet masse drepte mennesker, og økt konflikt og uro i lang tid framover. Og en av de tingene som er verre enn å leve i en autoritær stat, det er å leve i en krigssone.

Tilsvarende er det for situasjonen i Venezuela. Økonomiske sanksjoner mot et land i økonomisk krise gjør selvsagt ingenting annet enn å forverre lidelsene for befolkningen. En eventuell militær konflikt ville gjøre ting jævlig på et helt nytt nivå.

Ikke støtt Maduro, men støtt heller ikke de som roper på intervensjonspolitikk.

Finnes det så fornuftige stemmer å lytte til, som gir kunnskap og snakker med innestemme om situasjonen i Venezuela, uten å gjøre det til et redskap for egne politiske kamper? Ja, heldigvis. Tidsskriftet Jacobin gir dybdeanalyser som hopper over de forenklede slagordene. Lytt gjerne til den siste podcasten deres, hvor du får en lengre samtale om situasjonen i Venezuela:

On @thedigradio, @AleVelascoNYU, @GabrielHetland and @naomischiller explain roots of Venezuela's political, economic, social crisis, current right-wing accelerationist efforts to exacerbate suffering, and why further US intervention would be catastrophic. https://t.co/zcBSuuPG0g

— Daniel Denvir (@DanielDenvir) February 2, 2019

Fem freske fraspark på fredag: milliardærer, ytringsfrihet, skinndebatt, håndhilsing og Osloskolen.

ronny — Fri, 21 Sep 2018 15:34:34 +0200

Det er på tide med en ny runde med oppsummeringer, med noen lenker. Hva har skjedd siden sist?

1. Rødts eminente første nestleder har vært på Dagsnytt atten og diskutert økende ulikheter med Siv Jensen:

Se debatten her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56092018/20-09-2018#t=30m5...
Og finansministeren som ikke vil henge seg opp i tall finner du her: https://frifagbevegelse.no/nyheter/de-rikeste-blir-stadig-rikere--vi-ma-...

2. Nok en av ytringsfrihetens riddere gjør det han kan for å forsøke å tvinge andre til taushet. Denne gangen er det Jordan Peterson. Som Kate Manne sier: "Like many of his ilk, what he really seems to be demanding — when one examines his actions rather than words — is to be able to speak free from legitimate social consequences, such as other people talking back.”
Les mer om saken her: https://www.thecut.com/2018/09/jordan-peterson-threatened-to-sue-feminis...

3. Mens vi snakker om ytringsfrihet. Det får være måte på hvor mye skinndebatter vi skal drive med. Etter å frustrert ha fulgt med på hvordan folk misforstår med eller uten vilje og bevisst eller ubevisst velger å angripe den mest ytterliggående tolkningen av det mest ytterliggående motargumentet de får heller enn å lytte og gå i dialog med litt mer innestemme, måtte jeg lage et teit ordspill av det:

Som et eksempel på hva jeg tenker på, les gjerne dette eminente møtereferatet om "avkolonialisering" av akademia hos Morgenbladet:

"Det kan være vi er enige, bare at vi snakker ulike språk.

Da fikk vi vite det. Avkolonisering handler ifølge Benjaminsen ikke om å forkaste en århundrelang vitenskapstradisjon, men om å undersøke hva som kan ha blitt neglisjert av andre tankesett. Så kort, så enkelt."
https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/09/avkoloniseringsdebatten-8-juni-2...

4. Ellers så er jeg helt for håndhilsing, men det er noe påfallende hvor essensielt noe relativt uvesentlig plutselig blir for vår kulturs overlevelse.

5. Og til slutt: Osloskolen. Dersom noen trenger et prakteksempel på Antonio Gramscis beskrivelser om en "stillingskrig" i en kamp om ideologisk hegemoni, er det som skjer i Osloskolen nå en studie verdt. Et rødgrønt byråd ville snu skuta. En administrasjon strittet imot. Ingenting overraskende der, men det som overrasker meg er hvor langt administrasjonen er villig til å gå for å forsøke å kvitte seg med eller stilne motkreftene. Man så det i saken med Simon Malkenes, og man ser det nå i saken med å forsøke å "ta" byråden.

Og Civita og høyrepolitikere hopper mer enn gjerne inn og bærer ved til bålet. En utveksling jeg bet meg merke i var følgende:

Simon Malkenes peker på hvordan det selvsagt var mindre støy da Høyrebyrådet og administrasjonen presset på i samme retning, noe som førte til juks og ymse tilpasninger (teaching to the test):

Alt var bedre før, i mytefortellingenes tid. https://t.co/OAHC9GL1Jz pic.twitter.com/ogEETTGwAY

— Simon Malkenes (@SimonMalkenes) September 12, 2018

Forhenværende høyrebyråd Anniken Hauglie protesterer og avviser juks:

Det ble ikke jukset. Flomlyset har stått på @Osloskolen i alle år. Det burde blitt gjort ned flere. For øvrig et imponerende arkiv du har.

— Anniken Hauglie (@AnnikenHauglie) September 12, 2018

Malkenes kontrer ved å legge ut et bilde av gamle øveprøver:

Joda. På din vakt. Hvorfor gjorde du ingenting? https://t.co/cb5oQDBmb8 pic.twitter.com/2FLxLikBFn

— Simon Malkenes (@SimonMalkenes) September 12, 2018

Og vips ble det helt stille fra Hauglie...

Det er neppe mye tvil om hvem som har rett i denne saken. Måten Osloskolen har vært drevet på har vært skandaløs, og som Svein Sjøberg viser i denne teksten om en evalueringsrapport, er det kanskje primært etaten som misbruker offentlige midler for å fremme sitt ideologiske syn: https://morgenbladet.no/ideer/2018/09/merkelig-bi-rapport-om-osloskolen

Men hvem som ender opp med å få rett er et annet spørsmål. Vi får for norsk skole og norsk demokratis skyld, håpe det ikke blir hoffet rundt Astrid Søgnen.

Fem fine fredags-fraspark: smartstrøm, rødgrønn, "gutter", valgguide og skolebløff

ronny — Fri, 18 Aug 2017 14:58:23 +0200

Vi fortsetter tradisjonen med noen kjappe utspill på slutten av uka.

1. Smarte strømmålere:
Leger i Vesterålen har sendt ut et brev. De er lei av å bli plaget av folk som ikke vil ha smarte strømmålere og er redde for stråling. Jeg siterer fra brevet:

El-sensitivitet/el-overfølsomhet er en tilstand som aldri har latt seg påvise, tross grundige og omfattende studier internasjonalt gjennom mange år. Det er derfor ikke mulig å utstede en legeattest på at noen har en slik tilstand.

Noen mennesker har angst/fobier knyttet til det å oppholde seg nær visse elektriske produkter. Det er meget veldokumentert at angst kan utløse sterke, fysiske plager, og disse pasientene må man selvsagt ta hensyn til og tilpasse der det er mulig. Plagene er imidlertid ikke utløst av elektromagnetisk stråling.

Spesifikt angående autmatiske strømmålere vil vi understreke følgende: Strålingen fra disse er så svak at det strider mot grunnleggende vitenskap å påstå at denne strålingen skal kunne oppfattes av mennesker eller skade menneskekroppen.

Les mer: http://www.blv.no/nyheter/legene-vil-ikke-blandes-inn-i-strommaler-saka-...

2. Skal du være grønn må du være rød!
Et svært godt leserinnlegg fra Tale Hammerø Ellingvår i Dagsavisen. Les det her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/jeg-er-gr%C3%B8nn-derfor-m%C3%A5-je...

Mener å huske å ha lest noe slikt før en gang også. Ja her var det ja: http://venstresida.net/?q=node/3519

3. "HF-gutten"
Svært morsom og gjenkjennbar sak fra Runa Fjellanger. Siden jeg kjenner meg igjen fra egen studietid er det neppe isolert til HF. Skulle ikke forundre meg om jeg har hatt tilbøyeligheter sjøl også. Jeg tror det er en overvekt av unge studentgutter blant ofrene for Dunning-Krugereffekten:
http://universitas.no/side-2/62485/hf-gutten-ma-tenke-seg-om-og-holde-kj...

4. Attac for valgguiden
Det nærmer seg visst valg. Er du i tvil om hva du skal stemme? Heldigvis har Attac laget denne fine videoguiden: http://attac.no/valg2017/

5. Skolebløff
Og til slutt bør du lese Svein Sjøbergs Klassekampenkronikk om det politiske misbruket av alle de internasjonale testene innenfor skolen: https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10154664252696174&id=5...

Kildekritikk-hjelp

ronny — Wed, 16 Nov 2016 12:08:17 +0100

Internett kan, som vi alle vet, være frustrerende. Internett har gjort ytringsmulighetene for alle mye større. Det er i utgangspunktet et gode.

Baksiden er derimot at enhver tulling med et minimum av IT-kompetanse kan lage sin egen nettside og gjør det. Gjerne framstiller de også nettsider med enten gjennomgående svært skjeve framstillinger, eller som har en agenda med å rett og slett spre desinformasjon, som nøytrale "nettaviser". Internett setter dermed helt andre krav til kildekritikk, og til at du makter å være din egen redaktør enn tradisjonelle media gjør. Slike svindelsider kan være vanskelige å avsløre på strak arm.

Dette er jo blitt aktualisert ved valget av Trump, hvor den høyreekstreme konspirasjonsnettsiden Breitbart har hatt en sentral rolle.

Til hjelp har heldigvis gjengen bak nettstedet "The art of Fighting Bullshido" laget en oversikt, som blir kontinuerlig oppdatert. De kommer også med noen generelle tips til hva du kan se etter om du vil avsløre en desinformasjonsside. Det begrenser seg dessverre til engelskspråklige sider, men dersom det er en norsk side du lurer på om er seriøs, kan jo en tommelfingerregel være om den henter noen av sakene sine fra nettsidene på denne listen. Lykke til.

http://www.bullshido.net/list-bs-fake-biased-news-sites/

Les også denne fine svenske guiden om "Källkritik på Internet": https://www.iis.se/docs/Kallkritik-pa-Internet.pdf

Pablo Iglesias: Spain on Edge

ronny — Wed, 03 Jun 2015 09:48:15 +0200

Interesting interview with Pablo Iglesias: Turning Gramscian analysis into practical policies.
http://newleftreview.org/II/93/pablo-iglesias-spain-on-edge

Also read: Understanding Podemos
https://newleftreview.org/II/93/pablo-iglesias-understanding-podemos

RESOLUTION OF THE CENTRAL COMMITEE OF SYRIZA ATHENS, 24.05.2015

ronny — Wed, 27 May 2015 15:33:49 +0200

A must-read for people interested in Europes future:
http://www.change4all.eu/change-in-greece/detail/resolution-of-the-centr...

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

ronny — Tue, 26 May 2015 17:43:28 +0200

Jeg har fått den ære å være en av de opprinnelige signaturene til et opprop om temaet i tittlen. Det er en viktig kamp som nå pågår om akademias sjel (om jeg får lov å være litt pompøs.) Du MÅ også signere det her:

http://www.opprop.net/valgt_rektor

For ordens skyld gjengir jeg oppropsteksten også direkte under her:

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?

Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

Les mer hos Universitetsavisa: http://www.universitetsavisa.no/politikk/article50716.ece#.VWXBt-i9Z2E.f...

Sam Harris making a fool of himself in exchange with Chomsky

ronny — Tue, 05 May 2015 15:29:00 +0200

Read all about it: http://www.critical-theory.com/sam-harris-awkwardly-debates-with-noam-ch...