Både nettavisa Trøndelagsnytt og søsterpublikasjonen Rørosnytt fanget opp historien bak vindkraftverkene på Fosen som nå har fått så mye oppmerksomhet, og at lilla jag i sin tid var den eneste som stemte mot dem, gjennom å stemme mot Fylkesdelplan vindkraft i desember 2008 på Fylkestinget i daværende Sør-Trøndelag.

Trøndelagsnytt har intervjuet meg om saken her: https://trondelagsnytt.no/debatt/ronny-var-den-eneste-som-stemte-mot-vin...

Innlegg i dagens Klassekampen. Som vanlig når man skal presse seg inn i de stramme rammene til en papiravis, må man drepe alle sine darlings og kutte teksten inn til beinet slik at bare det nakne skjelettet av innlegget står igjen, men fordelen med å ha en bruker på dette eminente nettsted, er jo at jeg kan legge alt sammen ut her.

Så kikk på faksimilen eller klikk på lenka for kortversjonen, eller nyt den lange uavkortede Authors Edition rett under her:

Korttenkt om kulturkrig

Bjørgulv Braanen avlegger en undertrådsdiskusjon på Facebook mellom Mímir Kristjánsson og undertegnede en visitt i sin side 2-tekst 28.2. Denne diskusjonen handlet om hvorvidt det var smart av aktører på venstresiden å kaste seg på klassiske kulturkrigsaker i moralsk harme (min karakterisering) som i den så mye omtalte Leiv Eiriksson/Kristian Krogh-debatten, eller ikke. Jeg mente nei. Kristjansson (og Braanen) mener ja. Det er selvsagt en grei uenighet å ha, men Braanens kommentar gir etter mitt syn ikke en god beskrivelse av hvor uenigheten ligger. La meg derfor komme med noen utdypinger.

Det første av Braanens argumenter jeg vil kommentere er at "dette er jo betydningsfulle saker". Jeg mener tvert imot at det overveldende flertall av kulturkrigssaker er ubetydeligheter som blåses opp til fem hønsegårder og/eller er saker som presenteres på tildels svært feilaktige premisser slik at debatten i hovedsak foregår på disse premissene. F.eks. at Eiriksonnbildet er "stuet ned i en kjeller" fordi det er kolonialistisk, og ikke satt i magasin slik 96-97% av all Nasjonalgalleriets kunst er, der det siste framstår som en noe mer hverdagslig affære (og betydelig mer respektfullt overfor kunsten).

Innlegg i Trønderdebatt 17.2.2023. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Lørdag 11.2 holdt jeg en innledning på et Rødt-arrangement om krigen i Ukraina. Jeg legger ut notatene mine her, kjapt renskrevet, illustrert med enkelte av powerpointene jeg laget for anledningen.

Jeg har valgt å bruke tittelen fra invitasjonen til møtet, "La oss snakke om Ukraina" selv om jeg tenker det er like viktig for oss å snakke om Russland, og hva slags land Russland har blitt.

Innlegg i Trønderdebatt 10.2.23. Klikk på skjermdump for å komme dit.

Innlegg i Khrono 10.2.2023. Klikk på skjermbilde for å komme dit.

Innlegg hos Trønderdebatt 3.2.2023

Det regjeringsnedsatte Straffelovrådet har nylig kommet med en anbefaling om å fjerne sexkjøpsloven. Det oppsiktsvekkende med dette er ikke først og fremst konklusjonen, men heller begrunnelsen og dokumentasjonen de legger til grunn.

Faximily of the top of a poster about the panel. All photos/illustrations in this text are by the organizers.

I was recently invited to participate in a panel organized on the occasion of a visit by some researchers from UC Berkeley. I naturally made some notes in advance and as usual, I will post them here, a bit cleaned up (I did not have time to say all this during the debate).

I den perioden jeg ble politisk aktiv - på starten av 00-tallet, handlet nesten alt om utenrikspolitikk. Terrorangrepene mot USA i 2001, og Bush-administrasjonens brutale svar med å sette Afghanistan og store deler av Midt-østen i brann skapte et stort globalt engasjement, og meningsmålinger viste at 80% av verdens befolkning så på USA som den største trusselen mot verdensfreden.

Ikke - antar jeg - fordi landet selv under Bush jr. (eller senere under den enda mer hårreisende Trump) var av verdens mest brutale regimer, men fordi den brutaliteten de tross alt besatt var kombinert med en rolle som verdens overlegent største militærmakt, som gjorde at de var det eneste landet som kunne invadere andre land etter mer eller mindre eget forgodtbefinnende, uten å frykte represalier fra andre. Det mener jeg er en analyse som i betydelig grad fortsatt treffer USA, selv om landet nok er noe svekket i forhold til den gang, ikke minst på grunn av nettopp de krigene som gikk nøyaktig slik vi i antikrigsbevegelsen den gang fryktet, og advare mot.

Oppflasket med utenrikspolitikk, i en situasjon hvor den også skapte et enormt folkelig engasjement, og nok bidro til SVs store oppslutning på meningsmålingene den gangen (i perioder rundt 15%), har jeg nok i etterkant likevel måttet erkjenne at utenrikspolitikk i de fleste situasjoner er et område hvor farene for politiske feilskjær er større, og muligheten for å mobilisere folk mindre enn den innenrikspolitiske sfæren.

Jeg tror dette blant annet har noen psykologiske, eller kanskje rettere sagt situasjonelle, årsaker.

Venstresida.net starter her vår egen faktasjekktjeneste, og gitt hvilken tid av året vi snakker om, har vi valgt et utsagn som har spredd seg over lang tid i både populærkulturen, på sosiale media og munn til øre, nemlig:

"Det er jul bare en gang for året"

I vår inngang til dette spørsmålet er det naturlig å begynne med det litt mer grunnleggende spørsmålet "Når er jula?", som kan deles opp i de to spørsmålene "Når starter jula?" og "Når slutter jula?".