Jepp folkens. Nå kan dere lese meg også på pensum i Examen philosophicum. I hvert fall hvis du tar enkelte bestemte studieretninger ved Universitetet i Stavanger.

Hvordan bidrar nå det å få nok en middelaldrende hvit mann på exphilpensum til noen avkolonisering av akademia, kan du jo spørre? Og jeg må nok istemme. Det hjelper neppe mye på det, men jeg er i det minste rød på innsida.

OPPDATERT: Også publisert her, hos Radikal Portal: https://radikalportal.no/2018/08/31/hvorfor-jeg-ikke-tar-civitas-oppgjor...

Når Civita skal kritisere høyrepopulisme skjer det hele tida gjennom å forsøke å koble ytre høyre til ytre venstre, og samtidig renvaske sentrum-høyre. Samtidig vet vi at det er nettopp sentrum-høyre som slipper til ytre høyre og gir dem makt.

Jeg ser ingen grunn til å kaste bort tid på å krangle med MDG, men når de kommer med uprovoserte angrep hvor de sprer feilaktige påstander om Rødts politikk, og misrepresenterer ting jeg har sagt, må jeg nesten svare det ut. Men jeg håper dette blir siste runde:

Les tidligere innlegg i debatten her: http://venstresida.net/?q=node/3924

Innlegg i Adresseavisen 24.8.2018

MDGs stråmenn

En lokal fylkestingsrepresentant fra MDG angrep Rødt i kronikkform i sommer i omtrent identisk stil med det Civita gjorde, og gav mulighet for flere tilsvar.

Svar fra undertegnede og gruppelederen i bystyret følger under, eller hos Adressa (28.7.18), her: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2018/07/26/Takk-for-tydeliggj...

Takk for tydeliggjøring av hvor langt til høyre MDG har beveget seg

Rødt går frem på meningsmålingene og har stor vekst i medlemstall. Samtidig er MDG i tilbakegang. Kanskje er det dette som skaper frustrasjon hos Tommy Reinås når han angriper Rødt i Adressa 23.

juli, heller enn å bruke tiden sin på partiene som ikke tar klimaendringer på alvor.
Reinås framstiller det som skrekkelig at vi vil ha et annet samfunn. Det stemmer - særlig innenfor økonomien mener vi at den må demokratiseres og jobbe etter andre mål enn i dag.
Men dette er ikke ukjente tanker for MDG. Et eksempel på det er en kronikk Rasmus Hanson hadde i valgkampen 2013 (Klassekampen 22.7), hvor han skrev om hvordan veksttvangen i økonomien måtte avvikles, hvordan vi måtte ha storstilt sosial utjevning og avsluttet med at «en slik økonomi kan knapt kalles kapitalisme».

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

I siste nummer av tidsskriftet Gnist har jeg en artikkel om teknologiutvikling og dens politiske konsekvenser.

Er det en sammenheng mellom teknologiutvikling og framveksten av høyrepopulisme? Jeg lanserer til slutt i teksten en mulig hypotese også til det. Du får en smakebit fra artikkelen under her, men vil du lese resten, må du nesten skaffe deg Gnist sitt spesialnummer om teknologi som er ute i disse dager.

Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Avisa Arbeidets Rett, sammen med en rekke andre A-presseaviser hadde 20.4 på trykk den samme lederen bl.a. med kritikk av Rødt. Jeg besvarer kritikken 27.4, gjengitt under:

Medaljens forside

Rødt gjør det svært bra om dagen. Nordmenn setter tydeligvis pris på politikere som gjør det samme etter valget som vi lovte før valget.

Rødt er et parti som jobber konsekvent for å minke de sosiale ulikhetene nasjonalt. At det gjør at Kristin Clemet, som leder den sterkt høyreorienterte tenketanken Civita angriper Rødt, er bare å forvente.

At Arbeidets Rett, som er en avis med røtter i arbeiderbevegelsen faller så lett for retorikken hennes i sin leder 20/4 er derimot mer skuffende. Det stemmer nemlig ikke som Clemet påstår, at vi nesten ikke får spørsmål om programmet vårt og samfunnssynet vårt. Det som irriterer Clemet er nok heller at vi har gode svar.

Artikkel om regjeringens forslag til Foretaksmodell for universiteter og høgskoler. Trykket i Universitetsavisa 26.4.2018. Limt inn under:

Autonomien vi ikke trenger