Et statsbudsjett kan være et vanskelig dokument å lese. Selve hoveddokumentet er såpass overordnet på statistikknivå, og preget av gladnyheter på tekstnivå, at de reelle konskevensene av budsjettet på et område kan være vanskelige å se.
Derfor må vi gå ned på de enkelte områdene for å finne ut noe vettugt. For eksempel på høyere utdanning. Her finner vi en oversikt på http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Statsbudsjettet/Orientering_...
Kunnskapsdepartementet har som kjent kommet med kraftige signaler om færre institusjoner innen høyere utdanning. Jeg skulle egentlig vært på møte med departementet i Molde 18.9 om framtidig struktur i Midt-Norge. Dessverre ble jeg, som mange andre, sittende fast på en flyplass pga. tåke. Strukturdebatten bør likevel ikke forsvinne i tåkela, og det er enkelte prinsipielle problemer med departementets utgangspunkt.
Institusjonsstørrelse er en av mange elementer som har betydning for hvordan universiteter og høgskoler skjøtter sitt brede samfunnsoppdrag. Det må med i diskusjonen, men dersom det blir hele diskusjonen, kan man risikere å kaste mange babyer ut med badevannet. For distriktshøgskoler - å utdanne kvalifisert arbeidskraft til sitt lokale næringsliv. For de større universitetene - å utdanne de kandidatene vi har et stort behov for noen få av.
Begrunnelsene for institusjonsendringer er i stor grad faglig kvalitet. Løsningene er derimot institusjonelle. Enhver ser verden fra sitt ståsted. Det er ikke rart om Departementet, og kanskje også ledelsene på institusjonene tenker organisatorisk. Er det mulig at det
faglige - som vi ansatte på institusjonene jobber med, og som er det det hele handler om her: utdanning, forskning og utvikling - blir litt neglisjert i diskusjonene?
Fylkesmøtet i KS-Sør-Trøndelag vedtok tirsdag en uttalelse som blant annet sier "Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag har tidligere advart KS sentralt mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene om lærernes arbeidstidsbestemmelser. Imidlertid viser det seg at det er nettopp det som har blitt resultatet av forhandlingene."
Etter min kronikk om hvordan KS sprer svært vridd informasjon til landets lokalpolitikere, fikk jeg et (lite selvkritisk) svar fra KS.
For å få presset inn mitt svar igjen til normal spaltestørrelse, måtte jeg selvsagt skamskjære førsteutkastet litt, men det trenger jeg jo ikke å gjøre her på nett. For å lese avisinnlegget, klikk på faksimilen. Under følger en litt mer utfyllende tekst.
Bratt læringskurve for KS
Kommunikasjonsdirektør i KS, Jørn Ivar Baade, svarer 20.8 på min kritikk av KS ensidige og uryddige framstilling av den pågående konflikten i sin kommunikasjon til landets lokalpolitikere.
Hans innlegg har tittelen “Vi sprer fakta”. Hans problem er selvsagt at det ikke er noen som har påstått noe annet. Som kommunikasjonsdirektør vet Baade godt at man kan gi en svært skjev framstilling av en sak uten å bedrive løgn, gjennom å velge strategisk hvilken informasjon man videreformidler, og hvilken man forbigår i taushet. Det er en strategi KS, som jeg påpekte i min kronikk 16.8, har utnyttet på grensen til det parodiske i sine eposter til lokalpolitikere.
Dette gjør de bl.a. ved å fortie lærerorganisasjonene SL, NL og MFO, men bruke plass på skryt KS har fått fra Tekna som organiserer svært få lærere, og Skolelederforbundet (som ikke overraskende vil være fornøyde med at skoleledere får mer makt over lærernes arbeidstid).
Men dette helt sentrale poenget i min kritikk, forbigår Baade (strategisk nok) i taushet.
Som fylkestingsrepresentant og representant til KS fylkesårsmøte får jeg innimellom informasjon fra KS. I den pågående konflikten om lærernes arbeidstid har det dessverre innimellom vært nødvendig å sette anførselstegn rundt “informasjonen” jeg har fått.
Urolighetene i Palestina har blusset opp igjen etter at tre unge israelere ble funnet drept på Vestbredden. Drap på uskyldige ungdommer er selvsagt en avskyelig terrorhandling både når det gjelder disse tre, og når det gjelder de fem palestinske ungdommene som så langt er drept av den israelske hæren i deres hevnaksjoner.
Her kommer intet mindre enn en original personlig beretning fra fangenskap bl.a. på Falstad og Grini under okkupasjonen. Den har ikke tidligere vært tilgjengelig for annet enn en svært begrenset del av offentligheten.
Tre innledende kommentarer:
Jeg hadde tenkt å skrive en lang og utførlig bloggpost om hvordan anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag har skapt store problemer for både passasjerer og sjåfører, men det har jeg ikke tid til. Derfor skriver jeg en kortversjon og lar noen presseklipp fortelle resten av historien.
Kortversjon: Privatisering og anbudsutsetting av naturlige monopoler skaper press på de ansatte, og skaper rekrutteringstrøbbel.
Presseklipp:
Denne teksten er opprinnelig publisert i tidsskriftet Rødt! nr 2 2014.
Deskriptivt versus normativt?
Vitenskap og politikk er to områder som er ulike, men som likevel også har klare og tydelige koblingspunkter. Man kan forsøke å sette opp et enkelt skille om at vitenskap er deskriptivt – dvs. at det handler om å beskrive hvordan verden er, mens politikk er normativt – det handler om å beskrive hvordan man vil at verden skal bli.
Det er selvsagt ikke så enkelt. I en tid hvor alle politikere vil selge “et godt samfunn for alle grupper” og sjelden står åpent fram og jobber for en bestemt samfunnsgruppe, blir det troverdigheten i politikernes påstander og virkelighetsbeskrivelser som i økende grad bestemmer folks preferanser, heller enn tilhørighet til ulike klasser og grupper.
Det tilslører dermed skillet mellom vitenskap og politikk når politikere forsøker å selge sine egne verdensbilder, heller enn bare å skissere ulike mål. Hvordan verden faktisk ser ut, er i høyeste grad et vitenskapelig spørsmål.
