Mens alle venter på den vanskelige andreboka mi (som omhandler spørsmål om vitenskap, teknologi og samfunn og kommer på Universitetsforlaget på nyåret), fikk jeg før sommeren en forespørsel om å bidra til et annet bokprosjekt, som ble lansert i dag.

Oppslag i klassekampen 8.9.2016

De siste månedene har det vært en del debatt om NTNUs planlagte deltagelse på en reise til Israel for å etablere forskningssamarbeid med Israelske forskningsmiljø. I den forbindelse var jeg, på vegne av NTL i Klassekampen den 8.9, hvor jeg i hovedsak kritiserte NTNUs manglende vilje til å overhode gjøre en etisk vurdering av saken før de drar i vei, noe som fikk støtte fra den forskningsetiske komiteen (se faksimile i bunnen av saken). I det følgende vil jeg begrunne litt mer, både hvorfor en slik vurdering er nødvendig, samt hvorfor den bør ende opp med at man bør avstå fra dette samarbeidet.

I dagens Fokus-tekst i Klassekampen fortsetter jeg den stolte tradisjonen "selvpisking". Denne gang på vegne av oss ateister.

Klikk på faksimilen for å lese den i større versjon, eller lest teksten under.

En bedre religionskritikk

Ikke så rent sjelden kommer det påstander om at venstresiden ikke tør eller vil kritisere religion. Dette blir innimellom fulgt av anklager om at religionskritikk fort møtes med rasismeanklager. Som religionskritisk ateist føler jeg selv sjelden på det problemet, men innimellom føler jeg et ubehag med en del argumenter som framstilles som religionskritikk. Den kan nemlig også være rasistisk.

De genetiske ulikhetene mellom mennesker er så små at det ikke gir mening å snakke om "raser" (underarter) i noen biologisk forstand. Det betyr selvsagt ikke at rasisme ikke finnes. De fleste moderne rasismedefinisjoner knytter ikke rasisme opp til biologi, men til en oppdeling av mennesker i grupper som gis negative essensielle trekk (se. f.eks. Bangstad&Døving "Hva er rasisme?"). Disse gruppene kan gjerne være religiøse eller kulturelle så lenge religionen eller kulturen gis like entydig definisjonsmakt som "rase" tidligere gjorde. Et godt eksempel på dette er når demografi dras inn i debatter rundt innvandring og religion og selv ufødte barn dermed tillegges bestemte holdninger og egenskaper. Undersøkelser viser dessverre at rasistiske oppfatninger fortsatt er ganske utbredt i Norge (se f.eks. HL-senterets "Antisemittisme i Norge").

Jeg har tidligere uttalt meg kritisk om de mulige konsekvensene NTNU-fusjonen får for de treårige ingeniørutdanningene.
Les her: http://venstresida.net/?q=node/3807

Nå kjører Universitetsavisa en oppdatering etter det er bestemt at de aktuelle fagmiljøene i første omgang skal flytte inn i det nybygde teknologibygget: http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/08/11/Teknologimilj%C3%B8er-...

Informasjonen vi får gjennom sosiale medier baseres ofte på tidligere klikk. Da er vi på vei inn i en verden hvor vi strykes medhårs, og får bekreftet våre verdensbilder og fordommer.

Nylig kom meldingen om at noen aviser planlegger å levere skreddersydde nyhetssider tilpasset individuelle lesere ved hjelp av ulike data-algoritmer. Der følger de en vei som både bl.a. Google og Facebook har gått opp før.

Brexit, men neppe Lexit
Så har det britiske folket talt - de vil ut av EU. Eller - strengt tatt er det det engelske og walisiske folket som har talt akkurat det. Det skotske og nord-irske ønsket å forbli i EU, så får vi se om det får noen konsekvenser etter hvert.

Jepp, jeg har vært ute og slengt med leppa igjen. Denne gang er bekymringen at NTNU ikke tar godt nok hensyn til suksessfaktorene bak ingeniørutdanningene i fusjonsprosessen.

Til Adresseavisen 14/6, uttalte jeg blant annet:

Vi organiserer oss bort fra tverrfaglighet. Dette skjer til tross for at NTNU-ledelsen hyller tverrfagligheten. Bovim har en rekke ganger også understreket at universitetet har mye å lære om utdanning av høyskolemiljøene. Jeg ser ikke det i praksis.

Les hele saken bak Adresseavisas betalingsmur: http://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/06/13/NTNU-fusjonen-%C3%B8deleg...
Universitetsavisa plukket også opp saken: http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/13/Fusjonen-%C3%B8delegge...

Flere andre ansatte på fakultetet har også gått ut og uttrykt sin bekymring: http://www.universitetsavisa.no/ytring/2016/06/10/Kalvskinnet-i-d%C3%B8d...
http://www.universitetsavisa.no/ytring/2016/06/14/Mangel-p%C3%A5-kunnska...

Jeg har en artikkel om kampen rundt konspirasjonstenking i hiphop-miljøet i siste nummer av tidsskriftet Humanist (2/2016). Den artikkelen kan du lese her: https://humanist.no/2016/06/tupacs-siste-kamp/

Sluttsvar til Steigan, på trykk i Klassekampen 14.5.2016.

Gitt Pål Steigans svært selektive kildebruk, burde det neppe overrasket meg at han i stedet for å svare på min utfordring om IS og vestlig etterretning 13/5 gjør et tilsvarende selektivt utdrag fra sine egne skriverier for å framstille det som han ikke har skrevet de tingene jeg tidligere har sitert ham på gjentatte ganger.

Jeg tror heller ikke Steigan er så dum at han ikke ser forskjellen på at massemedia innimellom kan trykke vås, og de nettsidene han selv bruker hvor klimabenektelse, vaksine- og 911-konspirasjonsteorier er modus operandi. Jeg tror han gjør seg dummere enn han er, fordi synspunktene hans er vanskeligere å forsvare overfor et bredere og mer kritisk publikum.

Steigan har rett i at jeg ikke anbefaler slike nettsider, og heller ikke bloggen hans. Å forsøke å gjøre dette til "pavelig sensur", er det vanskelig for meg å ikke oppfatte som en smule sutrete.

Til sist forsøker han å dra mine faglige kvalifikasjoner i tvil. Det har ikke jeg tenkt å kommentere utover at han i så fall får ta opp det med NTNU som setter meg til å undervise både om kildekritikk og forskjellen på vitenskap og pseudovitenskap. Jeg tviler på at han kommer langt med det.

Debatten om kildebruk og konspirasjonstenking fortsetter. 11.5.2016 er innlegget under på trykk i Klassekampen. Siden internett har noe bedre plass enn en avis, kan jeg koste på meg noen ekstra poenger her.

To spørsmål
Pål Steigan påstår i et innlegg i Klassekampen 7.5 at jeg feilsiterer meg selv i mitt svar til ham fra 4.5. Det er imponerende i et innlegg hvor jeg ikke siterer meg selv en eneste gang. Dessverre er dette talende for Steigans presisjonsnivå.

Jeg kritiserer ham heller ikke for å ha "pekt på imperialismens rolle i å skape og opprettholde Den islamske staten", som han skriver. Det er derimot interessant at Steigans påstander om Vesten og IS blir vagere for hver runde som går i denne debatten. Det kan danne et naturlig utgangspunkt for en klargjøring.

Om Steigan ønsker å bli tatt på alvor foreslår jeg at han svarer på to konkrete spørsmål: Mener han på ramme alvor at IS blir kontrollert, helt eller delvis av vestlig etterretning, og at vestlig etteretning unnlater å stoppe terrorangrep de har kunnskap til å kunne stoppe? Eller er han enig i at slike påstander er absurde når de mangler enhver seriøs dokumentasjon?

Mener Steigan det er greit å bruke slin blogg til å spre lenker til useriøse nettsider som "Voltairenet", “21st Century Wire” og "Globalresearch", når han vet at dette vil bidra til å spre bl.a. klimabenektelse, vaksine- og 9/11-konspirasjoner i søkemotorer og i sosiale medier? Og mener han virkelig at slike nettsteder er gode kilder til kunnskap?

Dersom Steigan kan svare nei på disse to enkle utfordringene er han på rett vei. Men da må han også endre praksis på nettstedet sitt.