Adresseavisen har endelig fått meg bak murene - betalingsmurene that is - i forbindelse med at jeg deltok på mitt siste Fylkesting i overskuelig framtid. (klikk faksimile under for lenke)

En ting jeg har oppdaget nå, er at man burde trekke seg fra verv litt oftere, for man får så mye skryt. En heldig bieffekt er jo at man slipper å bli en bitter gammel mann som tvilholder på sine verv og posisjoner ...

Mens akademikere gjerne klipper opp ting de har skrevet for å få laget flest mulig artikler, tenkte jeg å forsøke noe annet. Jeg limer sammen. Her er fire ulike tekster om forskjellige problemer med forskningssystemet slik det fungerer i dag. Forsøkt limt sammen i en sammenheng og med en liten kildeliste til slutt.

Mange problemstillinger som alle berører forholdene mellom økonomi og ny teknologi er blitt debattert den siste tiden. Fra regjeringens stadige angrep på NRKs gratis tilbud på nett, til Klassekampens tilbakevendende debatter om aviser og inntjening på nett vs. papir, til den gamle debatten om piratvirksomhet og fildeling og hvorvidt løsninger av "Spotify"-typen gir artister og kunstnere tilstrekkelig inntjening.

For mange handler nok et ønske om å få tilgang til kunnskap gratis på nett rett og slett om å få enkel tilgang og spare penger på lett eller litt mindre lett underholdning, men det finnes mer substansielle argumenter for fri tilgang til kunnskap og kultur.

Intervjuet av FriFagbevegelse. Klikk på faksimile for å komme dit.

På forespørsel fra Radikal Portal, fikk jeg endelig en anledning til å oppdatere min gamle tegneserie-kanon over tidenes 10 beste tegneserier.

Det ble ikke den store omkalfatringen, men jeg kasta ut Frank Miller som har sklidd helt ut i fascistoid galskap de siste årene, og putta inn den stygge forglemmelsen Jaques Tardi i stedet. Synes nå det ble en riktig bra liste:
http://radikalportal.no/2015/05/05/ti-serier-for-den-intellektuelle-unge...

Innlegg i Universitetsavisa 30.4.2015

Akademisk frihet - kun for festtaler eller også for hverdagen?

Universitetsavisas oppslag fra debatten mellom Aksel Tjora og Gunnar Bovim hadde overskriften “Ledere og ansatte i hver sin verden”. Dersom ledere ved universiteter og høgskoler virkelig lever i en helt annen verden enn sine ansatte er dette svært bekymringsfullt.

Når diskusjonen om Trond Andesens mildt sagt tvilsomme 1.mai-markering kom opp, hadde jeg i utgangspunktet en viss sympati med LO i Trondheim.

Det har alltid vært et fokus på å publisere i vitenskapen. Dette har derimot blitt forsterket etter at stadig flere forskningsmiljøer er omfattet av ulike typer av målstyringsregimer. Når man belønner på bakgrunn av antall publiserte artikler, vil man naturligvis få publisert stadig flere artikler. Spørsmålet er om mengden artikler er et godt mål for mengden forskning, eller mengden utviklet kunnskap, slik Erik Boye problematiserer i Morgenbladet 20. mars.

"Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet", heter det jo. Min naturlige beskjedenhet hindrer meg likevel i å skryte for mye av meg selv, men den er ikke så stor at den stopper meg i å videreformidle positive ting andre ytrer om det jeg har skrevet.

Nylig leste jeg Ola Innsets bok om Franz Borkenau (og strengt tatt om vår nyere historie samtidig). Stor var gleden da jeg ble oppmerksom på at Innset avsluttet boken med å anbefale bl.a. undertegnedes "Sosialisme på norsk".

Pamfletten "Sosialisme på norsk" som jeg ga ut i 2014 har heldigvis frambragt noe mer substansiell debatt enn litt trolling i kommentarfelt. Oscar Dybedahl hadde en lengre kommentar i Sosialistisk Framtid 2/3 2014, hvor jeg hadde et tilsvar i påfølgende nummer. Det kan du lese under.

Staten og demokratiet

Oscar Dybedahl har en omtale av min bok “Sosialisme på Norsk” i Sosialistisk Framtid 2 /3 2014. Nå skal ikke en forfatter blande seg for mye borti hva folk synes om bøkene hans, så det skal jeg i størst mulig grad forsøke å unngå å bruke plass på. Dybedahl bruker likevel omtalen til å komme med noen innlegg i noen viktige debatter, og da har boka i hvert fall oppnådd noe av sitt formål. Disse debattene vil jeg dermed gjerne si noen ord om.

Dybedahl etterlyser enkelte ting i “Sosialisme på norsk”, blant annet en definisjon av, og større diskusjon om kapitalismen. Kanskje burde jeg tatt med noen setninger om det. Kort anført anser jeg kapitalisme som et økonomisk system hvor økonomien i hovedsak er strukturert slik at selskaper o.l. (produksjonsmidler på marxistisk) eies privat (i praksis av en liten (og over tid stadig mindre) elite) og drives med det formål å skape profitt, som så reinvesteres i ny økonomisk aktivitet ad nauseam. (Et kjent klassisk marxistisk bilde av kapitalismens produksjonssyklus i kort-kortversjon.) Jeg har i stor grad likevel holdt meg til det som er bokas hovedtema: Å skissere ulike økonomiske modeller som kan være alternativer til dagens kapitalisme. I tillegg til dette måtte jeg nødvendigvis ta med et lite innledningskapittel om “Hvorfor sosialisme”, samt et om hvorfor tidligere forsøk på sosialisme gikk så galt.