Tirsdag for en liten uke siden var jeg på Røros for å stifte lokallag for Rødt der.
Røros er nok et ledd i den suksessen Rødt er om dagen. Nye lokallag popper opp over hele landet også i Trøndelag, og det var svært hyggelig for en avtroppende fylkesleder å kunne avslutte lederperioden med å stifte lokallag på hjemplassen sin.
Det var spørsmålet som ble stilt i en paneldebatt jeg deltok i på Strukturkonferansen 11. februar.
Svaret mitt er at spørsmålet er feil stilt. Spørsmålet er om det blir bedre forskning og utdanning på grunn av reformen. Det er selvsagt også vanskelig å svare på, siden det vil innebære en grad av kontrafaktisk historieskriving, hvor alternativet til reformen er uvisst.
Man valgte organisatoriske løsninger for å løse det som i hvert fall ble presentert som faglige problemer. Spørsmålet er om det ikke fra departementet sin del ble opplevd som organisatoriske problemer - mange institusjoner av varierende størrelse og med varierende interesser å forholde seg til. Hadde det vært enklere å ha litt færre?
Faglige samarbeid på tvers av institusjonsgrenser har man hatt så lenge forskning og høyere utdanning har eksistert. For mange finnes de viktigste samarbeidspartnerne på forskningssida langt utenfor landets grenser, og det er ikke vanskelig å se for seg flere og mer organiserte faglige samarbeid på tvers i Norge uten den fusjonsrunden vi hadde for et par år siden.
Mandag 11.2.2019 løp jeg rett fra en trippeltimes fysikkforelesning til Strukturkonferansen som diskuterer strukturendringen i UH-sektoren, for å sitte i et panel med tittelen "Blir det bedre forskning og utdanning etter reformen?".
Jeg har kjapt klippet og limt sammen en liten snutt i ego-mode slik at dere får mine innlegg i debatten kjapt på ett sted.
Ingen jul uten bjelleklang. Ingen bjelleklang uten sledetur. Ingen sledetur uten hest. Ingen hest uten hestesko.
Derfor takket jeg selvsagt ja når jeg ble invitert til å diskutere hesteskoteorien i Dagsnytt atten. Debatten tok utgangspunkt i Didrik Søderlinds kronikk om fenomenet i VG. Jeg var selvsagt ikke helt enig.
Debatten ble tatt opp før jul, og sendt nå i romjula 3. juledag. Se den her (fra 13:10): https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201812/NNFA56122718/avspiller
Man møter jo ikke uforberedt til debatt, så i forkant knotet jeg i hui og hast ned noen relevante poenger. Det aller meste av dette fikk jeg jo ikke anledning til å si under debatten, så jeg limer det inn under her som et bonusspor. Vær obs på at jeg bare har gjort en kjapp spellcheck her og ikke har redigert om til noe helhetlig tekst, så det kan bli litt springende. Ta det for det det er.
På oppfordring skrev jeg kjapt om min forrige bloggpost til et innlegg jeg sendte VG på vegne av partiet (se illustrasjon).
Jeg legger selvsagt ut også denne versjonen her. Klikk på faksimilen for større bilde.
Desperasjon i Arbeiderpartiet?
Var Ap anno 1978 et autoritært parti, Mellem?
Arbeiderpartiets trofaste ridder i kampen mot venstresida, Fredrik Mellem, har et innlegg i VG 17.12, hvor hovedpoenget hans virker å være at Rødts mål om et sosialistisk samfunn hvor "eie av de viktigste produksjonsmidlene" bør være demokratisk, er i strid med menneskerettighetene.
Som de fleste som har vært borti temaet vet er dette er helt i strid med den allmenne tolkningen av menneskerettighetene, men selvsagt en våt drøm for Civita og andre markedsfundamentalister.
Etter min opptreden på radio, ble jeg også invitert av Adresseavisen til å skrive en liten snutt om årets julehefter til dem.
Om du gikk glipp av papiravisa den 4.12, så fortvil ikke. Hele saken ligger nemløig på nett, bak bare en bitteliten betalingsmur her: https://www.adressa.no/pluss/meninger/2018/12/04/Bytt-ut-julestria-med-l...
Dersom du først og fremst er interessert i avislayout, kan du se oppslaget fra faksimilen under:
Når enkelte overraskes over reaksjonene når konspirasjonsteoretiske diktatorapologeter inviteres til å legge fram sitt merkelige verdensbilde uten at det engang er som del av en paneldebatt hvor mange ulike syn kommer fram, tror jeg det handler om at man ikke helt har skjønt begrepet i overskriften.
Som en kommentar til den pågående debatten om hvorfor unge menn blir hengende etter i utdanningssystemet har jeg denne kronikken i dagens utgave av Morgenbladet.
Les den her: https://morgenbladet.no/ideer/2018/10/hvor-ble-du-av-jules-verne
Jepp folkens. Nå kan dere lese meg også på pensum i Examen philosophicum. I hvert fall hvis du tar enkelte bestemte studieretninger ved Universitetet i Stavanger.
Hvordan bidrar nå det å få nok en middelaldrende hvit mann på exphilpensum til noen avkolonisering av akademia, kan du jo spørre? Og jeg må nok istemme. Det hjelper neppe mye på det, men jeg er i det minste rød på innsida.
OPPDATERT: Også publisert her, hos Radikal Portal: https://radikalportal.no/2018/08/31/hvorfor-jeg-ikke-tar-civitas-oppgjor...
Når Civita skal kritisere høyrepopulisme skjer det hele tida gjennom å forsøke å koble ytre høyre til ytre venstre, og samtidig renvaske sentrum-høyre. Samtidig vet vi at det er nettopp sentrum-høyre som slipper til ytre høyre og gir dem makt.
