Entropi-diskusjonen i Klassekampens spalter fortsatte visst. Jeg hadde innlegget under på trykk 8.3.

Jon Langdal gjengir meg ikke helt presist i Klassekampen 7.3. Hovedbudskapet i mitt innlegg om entropi 28.2 var nemlig at fattigdom og nød nettopp kunne skyldes dårlig politikk. Det jeg gav Bjørn Vassnes rett i var at vi mennesker generelt på enkelte felt systematisk undervurderer tilfeldigheter.

Jeg har altså aldri hevdet at "samfunn og kultur er produkt av tilfeldighetenes spill". Det er selvsagt en god blanding av en lang rekke aktører med ulike agendaer, og rene tilfeldigheter som skaper virkeligheten.

Jeg er kort intervjuet i dagens Klassekampen i forbindelse med NTNUs stadige lefling med "åpne kontorlandskap" som løsning for arbeidsoppgaver som krever ro og konsenttrasjon.

I motsetning til hva den gamle svenske slägeren om "Öpnna landskap" antyder, gir det nemlig ikke fred og frihet, men ufred og ufrihet med dårligere arbeidsmiljø som konsekvens, for ikke å snakke om mye mindre effektiv oppgaveutførelse. Klassekampen siterer meg på følgende:

Bjørn Vassnes henviser i sin vitenskapsspalte den 23.2 til C.P. Snows berømte "de to kulturer" og etterlyser mer kunnskap på tvers av kløftene. Det kan jeg i og for seg være enig i.

Innlegg i Klassekampen 25.1.17

Kronikken min 28. desember har falt Øyvind Andresen tungt for hjertet (24. januar). Det er forståelig. Men når Andresen påstår jeg bedriver «brunsverting» er det feil. Jeg mener på ingen måte Andresen er noen fascist.

Med valget av Trump som amerikansk president er fascistiske og fascistoide miljø nærmere makta i vestlige land enn noen gang etter andre verdenskrig. Dermed er det behov for venstresida å skaffe seg kunnskap om disse nyfascistiske bevegelsene og ideene, og vurdere hvordan man skal møte dem – herunder hvorvidt det finnes tankegods blant dem som kan virke fristende på enkelte venstremiljøer. Dette var temaet for min kronikk, og det var på det siste punktet jeg brukte et kort tekstutdrag fra Andresen som eksempel.

Teksten hans er et beklagelig eksempel på hvordan begrepsbruk som kommer fra ytre høyre kan snike seg inn på venstresida. Presentasjon av den ideologiske hovedmotsetningen som «globalister vs. antiglobalister» er dessverre nettopp verdensbildet alt-right forsøker å fremme, og begrepene «globalist» og «globalisme» brukes i disse debattene av nettopp ytre høyre.

Jeg dro med meg en gjeng ned til Universitetsavisa og snakka litt om NTNUs forslag til ny personalpolitikk. Klikk på faksimilen for å se resultatet.

Superkort innlegg i Klassekampen 23.1.17

Pål Steigan kommer i KK 18.1 med en forsinket kommentar til kronikken jeg hadde i 28.12. Her påstår han at jeg har gjengitt ham feil ved å benytte meg av "kreativ sitatteknikk". Dette gjør han gjennom å demonstrere at jeg har gjengitt ham riktig.*

Det sentrale i Steigans innlegg er at han fundamentalt har misforstått viktigheten av kamp mot rasisme (og sexisme for den del). Det innebærer ikke å erstatte klassekampen - det er et fundament for klassekampen. Hvis vi ikke bekjemper ideer som deler opp arbeiderklassen etter etnisitet og kjønn, vil den, slik Marx påpeker i brevet jeg refererte til i kronikken min, være splittet, svak og ute av stand til å gjennomføre samfunnsendring. Bare ved å kombinere radikal omfordelingspolitikk med antirasisme og feminisme kan framtida vinnes for venstresida. Da er det dessverre lite å hente på Steigans nettsted.

18.1 var jeg i debatt på Samfundet, og sannelig har de ikke lagt den ut på video også. Klikk på youtubevideoen for å se.

Temaet? Fra presentasjonen: https://www.samfundet.no/arrangement/1026-onsdagsdebatten-exphil-til-fol...

Innlegg i Universitetsavisa 16.1.17 sammen med Arve Hjelseth. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Parallellpublisert på Khrono: http://khrono.no/debatt/ntnus-reklamefilm-har-et-diskutabelt-budskap

Kronikk i Adresseavisen 6.1.2017

Mandag 19.12 var jeg på en høytidelig innvielse av det nye Teknologibygget på Kalvskinnet. En innvielse som ironisk nok også fungerte som gravøl over NTNUs Fakultet for Teknologi, tidligere HiSTs Avdeling for Teknologi, tidligere Trondheim Ingeniørhøgskole, tidligere Trondhjems tekniske Mellemskole - Teknikern' på folkemunne.

I ulike varianter og under ulike navn er det fra 1.1 2017 ugjenkallelig slutt for et fagmiljø som grovt sett har vært organisatorisk og geografisk samlet siden 1912, først i Munkegata og fra 1930 på Kalvskinnet i Trondheim. I likhet med NTH hadde skolen likevel røtter tilbake til Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1870. Slik sett er det 146 år med ingeniørhistorie i Trondheim som nå avsluttes, hvorav 103 år i den enheten som nå splittes opp og fordeles på mange ulike NTNU-fakulteter og 86 år på Kalvskinnet som etter alle solemerker vil bli rensket for ingeniørstudenter om kun få år.

Men nostalgi og tilbakeblikk har begrenset verdi i 2016. Om noe må det være for å peke på hvilket ansvar NTNU nå har tatt på seg for å ivareta disse utdanningene i framtiden. Det er jo framtiden det er mulig å gjøre noe med. Mange fra ingeniørutdanningene ser nok likevel på den med høyst blandede følelser. Erfaringene med fusjonen så langt framstår nemlig ikke så gode, og utgangspunktet var heller ikke av de beste.