Publikasjon

Høyresidens kunnskapsallergi

Teksten under stod på trykk i Klassekampen 19.10.2015 (se faksimile). Av plasshensyn måtte avisen kutte et par avsnitt, men dere får selvsagt også disse i denne nettversjonen. Ellers har jeg lagt inn lenker til forskningsrapporter og lignende som er referert.

Høyresidens kunnskapsallergi

På overskriften tror du kanskje dette er nok en artikkel som kritiserer Frps jevnlige fornektelse av globale klimaendringer. Det er sant at deler av høyresiden har valgt å fornekte og så tvil om veletablert naturvitenskapelig kunnskap om klima fordi den ødelegger ideen om en fullstendig uregulert økonomi. (Oreskes og Conway, Merchants of Doubt) Denne teksten skal likevel handle om et par andre kunnskapshull eller fornektelser som nok har enda større utbredelse blant økonomiske liberalister, på områdene samfunnsvitenskap, økonomi og psykologi.

Det første kunnskapshullet får vi et eksempel på i Høyre-stortingsrepresentant Heidi Nordby Lundes innlegg i Klassekampen 8.10. Hovedpoenget hennes innebærer et tilbaketog til det "gamle" høyre, før Erna Solbergs makover med "mennesker, ikke millioner", og er en parallell til et argument Solberg den gang kom med om at "det er ikke så farlig om forskjellene øker, så lenge de fattige også blir rikere". I Lundes versjon: "Hovedpoenget må være å løfte velferdsnivået og mulighetene nedenfra, uavhengig av hvor mye den rikeste prosenten av befolkningen måtte tjene."

Frykt og uro

Jeg er intervjuet i Universitetsavisa i dag, i en sak med tittelen "Frykt og uro på HiST". Det kunne jo vært verre- Fear and Loathing f.eks., men temaet er alvorlig nok.

Vitenskap og profesjon: Teknologiutdanningene etter fusjonen


I går var jeg så heldig å få holde en innledning for Trondheim Polytekniske forening som en del av Forskningsdagene i Trondheim. Den handlet om framtiden for teknologiutdanningene sett i lys av den pågående fusjonen. Jeg legger selvsagt ut manuset mitt nedenunder. Den påfølgende debatten eller kaffen og kakene som ble servert, kan jeg dessverre ikke by på her.

Takk for invitasjonen.

Min rolle her må jo være å ivareta det viktige innenfra-blikket på de prosessene som foregår fra HiSTs ståsted, samt kanskje å si noe i lys av den fusjonsgruppen jeg sitter i - nemlig gruppen for faglig organisering.

Fusjonsnytt

Som enkelte har fått med seg er det igangsatt en fusjonsprosess innen høyere utdanning. Den kanskje største prosessen handler om sammenslåing av NTNU, HiST, HiG og HiÅ. I den forbindelse hander det jeg uttaler meg til media, og det er kanskje på tide med en liten oppsummering.

Adresseavisen 23.9:

Les nettsak (bak betalingsmuren): http://t.co/NHFHS8nXav

Hyklernes parti

Siv Jensens uttalelser, hvor hun ber norske kommuner ikke ta imot flyktninger fra Syria er hårreisende. På grunn av innholdet.

Vi har en betydelig humanitær katastrofe i Syria. USAs sine militære eventyr i nabolandet Irak, som ble helhjertet støttet av Jensens parti, er en betydelig del av bakteppet for kaoset.

Kunnskapsløs kunnskapspolitikk

Man kan selvsagt ikke forvente at alle som åpner munnen om et tema skal ha sett seg inn i forskningsfronten på nevnte emne. Jeg hadde likevel håpet at politikere på nasjonalt toppnivå i det minste hadde et grovt begrep om godt etablert kunnskap innen de områdene de uttaler seg. Dessverre blir man skuffet gang på gang.

Denne gangen er det Frp´s Sylvi Listhaug som har rotet seg ut på den tankemessige vidotta når hun som leder for et internt kunnskapsutvalg i Frp nå går inn for økonomiske belønningsmidler til elever som fullfører videregående skole på to år. Ideen er selvsagt basert på at økonomiske insentiver skal få flere til å gjøre et bedre arbeid og gjennomfører hurtigere, noe som igjen vil spare samfunnet for ressurser.

Hva er problemet med dette resonnementet? La meg referere et par studier og resultatene fra dem.

Økonomen Dan Ariely m. tre kolleger gjorde i 2005 en studie av en gruppe MIT-studenter. De ga studentene en mengde oppgaver som involverte både kreativitet, motorikk og konsentrasjon. De forsøkte også å innføre belønningssystemer av ulike slag. For rent motoriske oppgaver førte belønningene til bedre ytelse, men for oppgaver som krevde selv helt enkle kognitive ferdigheter ble resultatet omvendt. Studentene som ble tilbudt belønning løste oppgaven dårligere enn de som ikke ble det. Og jo større belønningen ble - jo dårligere ble resultatet.

Arbeidsmiljølov og veibygging - to repriser på en dag.

I dag har Dagsavisen (og et par av den avleggere) plukket opp og videreformidlet saken Fri Fagbevegelse gjorde om aksjonen mot endringene i arbeidsmiljøloven, og bl.a. videreformidlet et sitat av undertegnede. Slike gode saker fortjener jo en reprise.

Don Quijote eller Don Corleone?

Adresseavisen har endelig fått meg bak murene - betalingsmurene that is - i forbindelse med at jeg deltok på mitt siste Fylkesting i overskuelig framtid. (klikk faksimile under for lenke)

En ting jeg har oppdaget nå, er at man burde trekke seg fra verv litt oftere, for man får så mye skryt. En heldig bieffekt er jo at man slipper å bli en bitter gammel mann som tvilholder på sine verv og posisjoner ...

Fire tekster om forskning og styringen av den

Mens akademikere gjerne klipper opp ting de har skrevet for å få laget flest mulig artikler, tenkte jeg å forsøke noe annet. Jeg limer sammen. Her er fire ulike tekster om forskjellige problemer med forskningssystemet slik det fungerer i dag. Forsøkt limt sammen i en sammenheng og med en liten kildeliste til slutt.

Gratisprinsippet og demokratiet

Mange problemstillinger som alle berører forholdene mellom økonomi og ny teknologi er blitt debattert den siste tiden. Fra regjeringens stadige angrep på NRKs gratis tilbud på nett, til Klassekampens tilbakevendende debatter om aviser og inntjening på nett vs. papir, til den gamle debatten om piratvirksomhet og fildeling og hvorvidt løsninger av "Spotify"-typen gir artister og kunstnere tilstrekkelig inntjening.

For mange handler nok et ønske om å få tilgang til kunnskap gratis på nett rett og slett om å få enkel tilgang og spare penger på lett eller litt mindre lett underholdning, men det finnes mer substansielle argumenter for fri tilgang til kunnskap og kultur.