Artikkel i Gnist 3/2017

I både naturvitenskapen, men i aller høyeste grad i samfunnsvitenskapen (jf. positivsmedebatten), er det erkjent at observatøren påvirker eksperimentet. I naturvitenskapen kan man f.eks. ikke observere en partikkel uten å bombardere den med et foton, noe som vil dramatisk endre dens bevegelse. I samfunnsvitenskapen vil en erkjennelse av ulike samfunnsmekanismer kunne endre selve samfunnet, da denne kunnskapen vil kunne spres til menneskene i samfunnet og dermed endre måten disse forholder seg til hverandre på - en samfunnsparallell til det som i psykologien kalles metakognisjon om du vil.

Magasinet Fri Tanke har nylig intervjuet meg om den seneste bokutgivelsen min, ut fra et perspektiv om kritisk tenking.

Klikk på faksimilen under for å komme til nettsiden.

Utdrag fra intervjuet:

Som presentert her har jeg nylig kommet ut med en bok. I den forbindelse gikk jeg inn i en diskusjon om hvordan man best underviser tema rundt teknologi- og vitenskapshistorie, etikk mm. i de kortere profesjonsutdanningene, med en kritikk av NTNUs planer om å gjøre ex.phil. felles for alle.

Klikk på Faksimiler for å komme til oppslag i Universitetsavisa:

Den populære lokalavisa Fjell-Ljom på Røros (som tidvis også har fått nasjonal oppmerksomhet) tok seg tid til en liten prat med undertegnede her om dagen.

Resultatet ser du i faksimilen under:

På trykk i Fjell-Ljom 10.8.2017

Arbeidets Rett har den 10.8.2017 et flott oppslag om min nye bok - Teknologi og vitenskap (Les mer om den her: http://venstresida.net/?q=node/3874 ). Fokuset i saken ligger på den tverrfaglige kompetansen som er nødvendig for å løse framtidas utfordringer.

Se faksimile under:

Eller les nettversjonen her: https://www.retten.no/teknologi/vitenskap/samfunn/setter-dagsorden-med-n...

Forskerforum har tatt på seg å intervjue alle partiene om politikken de har for forskning pg høyere utdanning.

...nasjon, kultur, natur, jord, blod, ætt og generelt alt annet enn klassekamp.

I dag er jeg intervjuet i forbindelse med en sak i Vårt Land som bla. omhandler antisemittisme i miljø med utspring fra venstresiden, blant annet sentrert i den tidligere så omdiskuterte gruppen "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen". Alt man sier blir jo svært kort i en slik sak, så under følger noen korte punkter i den forbindelse.

1. Det er liten grunn lenger til å vurdere disse miljøene som venstreside. De gir i stor grad uttrykk for høyrekonservative ståsteder sånn generelt, med et intenst romantisk forhold til nasjonalstaten, motstand mot innvandring og mot muslimer og tildels jøder i særdeleshet. Det eneste ståstedet de virker å ha igjen til felles med venstresida er en motstand mot en del frihandelsavtaler og norsk EU-medlemskap, men det er en motstand man også finner på ytre høyre og det passer dermed bedre som en beskrivelse på deres nåværende ståsted. Aktører som Trond Andresen og Hans Olav Brendberg har jo også gitt uttrykk for sympati for partier som Sp og KrF på et nasjonalkonservativt grunnlag.

JUKSEMAKER: Lett redigert faksimile fra Agendas magasin, som republiserte Mellems Klassekampen-kronikk. (Heller ikke de med enkel faktasjekk.)

Rødt har hatt en betydelig vekst, både i medlemmer og oppslutning de siste årene. De månedlige gjennomsnittsmålingene på pollofpolls ga i mai 2017 for første gang et resultat som var nærmere 3-tallet enn 2-tallet og partiet har hatt mange enkeltmålinger rundt sperregrensa.

In the second volume of the journal Gramsciana, I have published the paper with the title of the heading of this short post.

It is an evaluation of a debate between Norwegian sociologist and at the time co-chair of the Socialist Left party Rune Slagstad and amongst others people like Hans I. Kleven and Jon Bingen, at the time affiliated with the Norwegian Communist Party.

I naturally can not undermine their sales by posting the entire thing here, but I will give you the abstract, and a taster page below.

Buy the entire volume at: http://www.mucchieditore.it/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.pr...