Publikasjon

Overklasserasismen

23.7 hadde jeg teksten over på trykk i Klassekampens Fokus-spalte. Du kan lese den versjonen ved å klikke på faksimilen, eller gå til Klassekampens nettversjon, eller lese den hos Rødt-bloggen.

Stakkars, stakkars...


Innlegget mitt om Abassi-saken i Fjell-Ljom 4.7 avfødte et svar.

Det lar jeg selvsagt ikke stå uimotsagt, så følgende lille tekst sto i dagens (11.7) avis:

Det er synd på den som blir kritisert

Gjør hjemmeregninga

Klassekampen har 26.6 en lengre dybdeartikkel om det danske valget. Selv om ulike syn refereres, er hovedtesen til de som faktisk er intervjuet at Socialdemokratiet ved en strengere innvandringspolitikk klarte å stjele arbeiderklassevelgere tilbake fra Dansk Folkeparti og dermed vippet flertallet til rød blokk.

En kortversjon av denne teksten stod på trykk i Klassekampen 27.6.19, men siden jeg kom over en del interessante digresjoner, sidespor og kilder under litt kjapp research, dumper jeg en noe større mengde tekst her. Om dere bare vil ha Klassekampenteksten, gå til avisa her, eller klikk på faksimilen.

Det er mange ting man kunne ta tak i her. En ting er den noe nedlatende holdningen som ligger i antagelsen om at fremmedfrykt er noe som ligger i arbeiderklassen mer enn andre steder. Rasisme og fremmedfiendtlighet har jo alltid i stor grad vært et overklassefenomen, foret av den samme forakten og frykten for de andre som har skapt klasseforakt, og på samme vis legitimert en priviligert posisjon. Det er jo en grunn til at fremmedfiendtlige parti så godt som alltid oppstår på høyresiden i politikken. Det betyr ikke at ikke rasisme finnes i alle samfunnsklasser, men det betyr at det ikke er noen grunn til å identifisere den spesielt med arbeiderklassen.

En varslet tragedie


Innlegg i Universitetsavisa 27.6.19.

Etter årevis med tidvis ganske ufin nedsnakking og ryktespredning rundt Høgskolen i Nesna, som i liten grad har hatt feste i den reelle kvaliteten på utdanningen som har foregått der, har styret i Nord Universitet nå vedtatt nedleggelse av både den og to andre campuser.

Nok et portrettintervju!

Hva? Tenker du sikkert hoderystende når du leser overskriften her. Enda et portrettintervju? Hvor selvsentrert skal denne karen bli, egentlig? Han har jo på kort tid latt seg intervjue av både Arbeidets Rett, LO Aktuelt og Rødt. Det må da holde?

Det kan du kanskje si, men som alle som kommer fra bygda vet - man sier ikke nei til lokalavisa. Men du har jo allerede blitt intervjua av lokalavisa, kan du jo også si - Arbeidets Rett. Men det finnes enda mer lokale publikasjoner, og denne gangen ble jeg kontaktet av "BIL-kontakt" som med utgangspunkt i idrettslaget fungerer som et bygdablad for Brekken og omegn. Så da er det bare å trå til.

Propaganda

På grunn av livssituasjon både hjemme, på jobb og med fagforeningsoppgaver, har jeg måttet være litt mindre (parti)politisk hyperaktiv enn jeg var for noen år siden.

Tiden strekker rett og slett ikke til. Derfor måtte jeg dessverre også si nei til valgkomiteen om gjenvalg som fylkesleder i år og heller tilby meg å stille på en vanlig styremedlemsplass. Likeledes måtte jeg også si nei til å stille til en av de aller øverste plassene på fylkestingslista til nominasjonskomiteen.

Vi får aldri et fullkomment samfunn, men vi kan få et som er mye bedre

KrFs Erik Lunde har svartmin kritikk av menneskesynet han promoterer. Det førte til et nytt svar fra undertegnede i dagens Vårt Land.

Les svaret mitt under, eller hos VL her.

Et samfunn uten klasseskiller

Man bør ikke forsøke å bekjempe stråmenn med enda større stråmenn.

Mer frihet, mer demokrati

Jeg er visst ute og slenger med leppa igjen, på vegne av fagforeninga. Vi mener nemlig det er en sammenheng mellom interndemokrati og akademisk frihet.

Den misforståtte menneskenaturen

I dag har jeg en liten kronikk i Vårt Land, om menneskets natur, som et svar til en kritikk KrFs Erik Lunde har kommet med mot Rødt.

Akademikeren

Ja, jeg har akademisk utdanning, men heldigvis er jeg ikke medlem av hovedsammenslutningen med det misvisende navnet "Akademikerne". De har nemlig en usolidarisk og individualistisk lønnspolitikk som åpner låvedøra for trynefaktor, og som jeg tror bare en liten del av folk med akademisk utdanning faktisk er enig i.

Les mer om hva jeg synes om den gjengen her: http://venstresida.net/?q=node/3676

Jeg er derimot med i NTL. Historieprofessor Knut Kjeldstadli forklarer godt hvorfor det er det beste valget, også for vitenskapelig ansatte på norske universiteter her: https://www.ntl.no/nyheter?p_document_id=125625&p_dimension_id=77439