Publikasjon

Flere falske flagg

Et par svar i Klassekampen etter mitt innlegg om konspirasjonstenking og kildekritikk lørdag 23.4, viser tydelig behovet for nettopp en slik kritikk. Begge gir inntrykk av at det at USAs regjering stod bak 11. septemberangrepene er noe vi burde bruke tid og krefter på å diskutere. Jeg svarte ett av dem, gjengitt under her.

Innlegg i Klassekampen 28.4.2016

Flere falske flagg

Jan Herdal kommenterer i Klassekampen 26.4 et par detaljer i artikkelen jeg hadde om Pål Steigans blogg 23.4. Som jeg skrev i artikkelen var det ikke primært påstanden om at det malaysiske passasjerflyet over Ukraina ble skutt ned av et jagerfly folk reagerte på, selv om jeg vil påpeke at begrepet "falsk flagg" innebærer en intensjonalitet. Om man skal tro Herdal hadde altså at et ukrainsk jagerfly med vilje skutt ned et passasjerfly og drept 300 sivile for å kunne skylde på Russland eller opprørerne. Det framstår verken sannsynlig eller rimelig, og Herdal framstår betydelig mindre sikker i sitt innlegg enn han gjorde i sin "gjesteblogg". Det er i det minste en positiv utvikling.

Det folk reagerte mest på var derimot kommentaren om at 9/11-angrepene var en "falsk flagg"-operasjon. Det vil si at Bush-administrasjonen med vilje drepte tusenvis av egne sivile borgere. Som jeg skrev mangler både bevis og motiv. Også her begrenser Herdal seg i Klassekampen til å "bare stille spørsmål". AE9/11Truth som Herdal nevner har lange navnelister som krever gransking, akkurat som det finnes navnelister med akademikere som krever at kreasjonisme blir undervist i amerikanske skoler og som avviser globale klimaendringer. Dette er altså verken noe bevis eller indikasjon på at man har rett. De har forøvrig benyttet seg av teknikken jeg nevnte i artikkelen om å lete etter hull og feil i den offisielle teorien, uten å kunne dokumentere sitt alternativ, og ekstraordinære påstander krever som kjent ekstraordinære bevis.

En trist sorti …


MAKTEN BAK MAKTEN: Helt ordinær liten eller stor korrupsjon mellom verdens rike og mektige er aldri nok for konspirasjonsteoretikere. Det må alltid være en makt bak makten. "New World Order" eller "Illuminati" får innimellom skylda, jøder og muslimer er vanlige mål når høyreekstreme leter etter skjulte agendaer, eller også får vestlige myndigheter skylda for ting de tross alt neppe har gjort.

Jakten på sikker kunnskap

Jeg ble nylig bedt om å si noen ord under Universitetsforlagets Trondheimsmiddag. Jeg deler selvsagt manuskriptet også med leserne av herverende nettsted.

Jakten på sikker kunnskap - Foredrag på Universitetsforlagets Trondheimsmiddag 14/4 2016

God kveld. Jeg er som flere av dere andre her også så heldig å få skrive en liten bok for forlaget som arrangerer denne middagen. Jeg er utdannet fysiker. Men blant annet med hjelp fra Universitetsforlaget, har jeg i de siste årene vært så heldig å også få jobbe med så varierte tema som teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapelig metode, vitenskapsfilosofi og etikk. En liten smule tverrfaglighet, med andre ord.

Jeg er også en av mange akademikere i Trondheim som mer eller mindre villig ble NTNU-ansatt 1.1.2016. Etter å ha deltatt på en del møter i den forbindelse har jeg vel fått et tydelig inntrykk at det er en noe mer spisset faglig kompetanse som fremelskes der i gården.

Så jeg har blitt nødt til å sette meg ned og tenke på hva som kan finnes av en felles rød tråd i det jeg driver med, og det er sannelig ikke enkelt. Det nærmeste jeg kom, og som jeg tenkte å snakke litt rundt i kveld er: Jakten på sikker kunnskap. Og så innså jeg selvsagt umiddelbart at sikker kunnskap sannsynligvis ikke finnes, så jeg må moderere meg til sikrere kunnskap. Også innså jeg at det kanskje var mer eller mindre det eneste som kan være en fellesnevner for nesten alt som skjer i akademia. Så så mye for spissinga.

Like betingelser for alle ansatte


Klikk på faksimilen for å komme til Universitetsavisa.

Ny rapport om forsknings-og utdanningspolitikk

I disse dager lanserer NTL en rapport om forsknings- og utdanningspolitikk, skrevet av en arbeidsgruppe hvor jeg har vært medlem sammen med mange både profilerte og dyktige akademikere fra rundt om i hele landet.

Den kan lastes ned her: https://www.ntl.no/nyheter?p_document_id=133809

Arbeidet var lærerikt. En av de tingene jeg lærte av det var: Ikke kast noe, du får nok bruk for det en vakker dag.

Et dyrere og dårligere universitet

I forbindelse med at jeg skal sitte i en paneldebatt på Samfundet 9.3 ble jeg utfordret av Under Dusken til å skrive et kort leserinnlegg til nummeret som skulle komme ut rett før debatten. Det kunne jeg ikke takke nei til, og selv om det ble gjort på kort tid, fikk jeg forhåpentligvis fram et par

Et dyrere og dårligere universitet
Den økonomiske modellen til Christopher Hood passer stadig bedre på norske universitet. Det er problematisk

De reformene vi når ser akademia gjennomgå skjer ikke uavhengig av resten av samfunnet. De er en integrert del av den trenden vi har sett i flere tiår hvor offentlig sektor styres etter en nyliberal økonomisk modell. Denne modellen har gjerne blitt kalt New Public Management (NPM).

Begrepet ble først tatt i bruk av Christopher Hood i 1991, om en rekke omorganiseringer han så, som med utgangspunkt i Thatchers Storbritannia har spredt seg også til Norge. Hood gir en beskrivelse av NPM bestående av sju doktriner. En nøktern gjennomgang vil vise at mye av nyere tids universitetsreformer passer svært godt inn i Hoods skjema:

Fortsatt bekymret for svekket mangfold

I siste nummer av studentavisa Under Dusken dukker jeg opp hele to ganger. Den første er for å gi uttrykk for en fortsatt bekymring for at fusjonsprosessen rundt NTNU skal bidra til en svekkelse av bredden i tilbud som gis til studentene, både faglig, pedagogisk og langs linjen teori/praksis.

Dette var et sentralt poeng jeg tok opp i en kronikk i Adresseavisen alerede for over et år siden (http://venstresida.net/?q=node/3678), og i en innledning for TPF for litt kortere siden (http://venstresida.net/?q=node/3755) Faren ser dessverre ikke ut til å ha blitt mindre.

Samfunn, “delingsøkonomi” og teknologi

Kronikk i Adresseavisen 26.2.2016.

Den såkalte “delingsøkonomien” er blitt heftig debattert de siste månedene. Ofte er presisjonsnivået dessverre så som så. Debatten blir for det første svært ofte og fort redusert til spørsmålet om Uber (og litt AirBnB), og nesten helt dominert av den klassiske tankefeilen "enten eller" - enten er det bra, eller så er det dårlig.

Men i virkelighetens verden er de færreste fenomener bare en ting. Fenomenet "delingsøkonomi", selvsagt avhengig av hvordan man definerer det, har både positive og negative sider, og om man hever blikket en smule og kikker på vår nyere historie kan vi få noen pekepinner om hva dette er.

For det første er det store forskjeller på Uber og AirBnB, og det er to av de fenomenene som ligner mest på hverandre. Mens Uber er en tjeneste som i hvert fall etter lovens intensjon er konsesjonsbelagt av gode grunner, er AirBnB i utgangspunktet ikke noe annet enn en systematisering av ting som folk over hele verden har drevet med så lenge boliger har eksistert - i perioder leid ut rom, leiligheter, hus eller hytter. Forskjellen er at mens man tidligere måtte annonsere i avisen eller registrere hytta si på det lokale turistkontoret for å nå ut til mulige leietagere, åpner nå ny teknologi for at man kan lage en stor global oversikt over slike utleiere. Hvis denne oversikten også har en betalingsløsning som i hvert fall i stor grad beskytter mot svindel, så har du AirBnB. Aktører som prøver å bruke AirBnB til å drive hotellignende virksomhet uten å forholde seg til de regler som gjelder for dette, må selvsagt kunne slås ned på, men det burde ikke være en uoverkommelig oppgave. Hvis kundene skal kunne finne en aktør, bør det være mulig for myndighetene også.

"Stor motstand mot NTNU-kutt"

Adresseavisen har laget en sak om administrasjonskuttene ved NTNU, hvor jeg sier et par ord om den bakvendte logikken (se faksimile).

Vi har allerede hatt sykmeldinger pga. overarbeid på nøkkelpersoner inn mot denne fusjonsprosessen, og mellomlederne har ikke tid til oppfølging av alle de prosessene som nå skal gå samtidig.

Konsekvensene kan bli tut og kjør hvor ingen tør ta avgjørelser om hva som skal nedprioriteres, ansvaret blir skjøvet nedover i hierarkiet, masse blir gjort i hurten og sturten uten skikkelige prosesser og haugevis av ansatte blir overarbeidet. Dette skjer jo til alt overmål i en tilsettingsstopp.

Hele saken ligger bak betalingsmuren her: https://t.co/Ql4qGBmIvu

Se også forrige post, Sparereform, på: http://venstresida.net/?q=node/3785

Sparereform


Innlegg i Universitetsavisa 14.2.2016. Klikk på faksimile for å komme dit.

Vi har vært heldige vi som gikk inn i NTNU-fusjonen. Det har NTNUs rektor slått fast flere ganger. Dette er nemlig ingen sparereform. Det er ingen omstilling for å kutte utgiftene, men en endring som skal bedre kvaliteten.