Det er ikke alltid det føles godt å få rett. Noen ganger er det bare trist, og slik er det nå med de videregående skolene i Trondheim.

Rødt var hele veien motstander av nedleggelsene innen den videregående skole i Trondheim - både i Midtbyen og Østbyen. Mye av motstanden var grunnet i negative faglige og sosiale konsekvenser av så store skoler og oppsplitting av gode fagmiljø, men det lå også en bekymring rundt økonomien bak.

I Fylkestinget i desember 2008 da “Skolebruksplan 3” ble vedtatt sa Rødt blant annet: “Fylket er nå i en svært presset økonomisk situasjon, og å sette i gang med mange store byggeprosjekter samtidig innebærer en stor grad av hasardspill.“

I de siste ukene har det i Sør-Trøndelag blitt debattert mye omkring hvorvidt man skal innføre såkalt “fritt skolevalg” i videregående utdanning. Høyresiden vil at elever skal kunne søke på alle skoler og alle linjer i hele fylket, med karakterer som det eneste kriteriet iht. hvem som får plassen. Det første problemet er jo at det valget som diskuteres slett ikke er “fritt” i det hele tatt. Et reelt fritt skolevalg hadde vi først hatt dersom alle elever kom inn på akkurat den retningen de ønsket og på den skolen de ønsket, uavhengig av hvilke karakterer de hadde og hvor de bodde.

Det såkalte Fagerbergutvalget skal se på om vi får nok forskning igjen for de midlene vi bruker. Jeg hørte utvalgsleder Jan Fagerberg på LOs Forskningspolitiske konferanse 28. januar. Særlig ett av hans forslag til løsninger bør problematiseres.

I universitets- og høyskolesektoren er deler av tildelingen til institusjonene såkalte «resultatbaserte» midler (RBO), et element i de styringssystemene som kalles New Public Management. Innen forskning får man tildelt midler etter publiserte artikler, dersom disse er publisert i tidsskrifter som er godkjente i ulike kategorier. Fagerberg dro også inn bruk av siteringer for å måle kvaliteten på den enkelte artikkel. Han problematiserte ikke om dette faktisk var fullgode mål på det som er sektorens formål: kunnskap.

På oppfordring fra LO-Aktuelt tok min fagforeningskollega og jeg og skrev om Klassekampenkronikken litt for å tilpasse den et fagforeningsblad, og den står nå på trykk i siste nummer av LO-Aktuelt: http://www.frifagbevegelse.no/meninger/article5451456.ece

Den største forskjellen fra tidligere utgaver er oppfordringen til LO i de siste par avsnittene om å ta kampen for forskningsfrihet på alvor.

NTNU/HiST Attacs spektakulære magasin Taklinger er ute med nytt nummer. Det er selvsagt helt gratis. Les og/eller last ned under:

Another great online movie here from Venstresida VideoRull. This french instant classic documentary tells the story of a teacher and his school in rural France:

Det er kanskje en klisjé, men etter hver som jeg har blitt eldre har i hvert fall jeg fått et mer kjært og nært forhold til stedet hvor jeg vokste opp. Det er kanskje noe som gjelder for fler enn meg. Mens man i tenårene, og først i 20-årene er opptatt av å stable på beina et eget liv, og få oppveksten litt på avstand, får man et litt mer avslappet forhold til sin egen oppvekst når man nærmer seg 30-åra.

Kanskje er det geografiske aspektet rundt dette ekstra tydelig for oss som kommer fra bygda. Mange som har vokst opp i rurale strøk flytter inn til større byer for å studere, og "frigjøringen" fra egen fortid blir ekstra skjerpet ved at den får drahjelp av en del kulturforskjeller som gir opphav til skuling og anklager om "bygdedyr", "byfis" etc. på ulike sider av konflikten.

Er man fylkespolitiker, må man skrive litt om fylkespolitikk, men de momentene jeg ramser opp i dette innlegget jeg har i dag i Avisa Sør-Trøndelag, er nok relevant for de fleste andre fylker også:

For å få en bedre videregående skole i Sør-Trøndelag må vi legge til rette både for å rekruttere gode lærere, for å utvikle kompetansen til de vi har, og sørge for at tiden deres i størst mulig grad blir brukt til faktisk læring og oppfølging av elevene.

Jeg sitter som kjent på Fylkestinget i Sør-Trøndelag for Rødt, og fylket er i dag styrt av en koalisjon av Ap, SV og Sp, noe som fra mitt ståsted selvsagt er bedre enn alternativet (all den tid et Rødt-dominert styre ikke er noe realistisk alternativ).

I dag representerer jeg NTL på Forskerforbundets Forskningspolitiske seminar. Et av hovedtemaene er bruken av midlertidig tilsetting i forsknings-Norge.

Bakgrunnen er et regjeringsnedsatt utvalg som har levert en rapport om temaet. NTL vil nok også vedta en uttalelse om saken på sitt landsmøte som pågår samtidig.

Det er litt trist, synes jeg at man ikke kikker mer på de økonomiske systemene i forbindelse med midlertidighet innen forskningssektoren - vi må få opp grunnfinansieringa, og redusere prosjektfinansiering og produksjonsavhengig finansiering av forskning.