Etter at undertegnede gikk ut mot de planlagte kuttene på Røros VGS fra opplæringskomiten, har flere slengt seg på kritikken og påpekt både hvor unødvendige kuttene er, og hvor uryddig prosessen ahr vært. Konklusjonen kom på Fylkestinget denne uken. Ap, og dermed flertallet, snudde, og opprettholder nå tilbudet ved Røros VGS for kommende skoleår.

Full seier for Røros vidergegående i Fylkestinget, med andre ord, og for Rødt, som var eneste parti som gikk imot kuttene i opplæringskomiteen. Nok et bevis på at man ved å informere og mobilisere de berørte gruppene og andre engasjerte utenfor de parlamentariske organene, kan man få gjort viktige grep også i dagens Norge. Denne dobbeltheten - parlamentarisk arbeid, men god kontakt og samarbeid med utenomparlamentariske miljø, alt fra vanlig folk - enkeltmennesker, til fagforeninger, miljøorganisasjoner etc. er en rødt tråd i Rødt sitt arbeid, og denne gode arbeidsmåten, og de gode resultatene det gir, skal vi ta med oss inn på Stortinget i 2013!

Under opplæringskomiteens møte i Sør-Trøndelag i forrige uke, overrasket Arbeiderpartiet de fleste, herunder undertegnede, ved å ikke bare være motvillige til å utvide tilbudet ved Røros videregående skole, men ved å faktisk redusere det gjennom å legge ned Medier og kommunikasjon.

Innstillingen fra Fylkesrådmannen gikk ut på å ikke lyse ut verken Vg2 IKT-servicefag, eller Vg1 design og håndverk på tross av ønske fra skolen. Et lite lyspunkt i et ellers snevert tilbud er at Fylkesrådmannen anbefaler at Vg2 matfag lyses ut.

Flertallet i Komiteen bestående av Ap, Sp og Frp valgte altså likevel å gå enda lenger, og fjerne Vg1 Medier og kommunikasjon på Røros VGS, noe som vil gi Røros er dårligere tilbud i framtida enn skolen har i dag. Dramatisk blir det også for Hedmarkselevene som tar dette faget - det tilbys nemlig heller ikke på Nord-Østerdal VGS på Tynset.

Etter at det har kommet en internasjonal universitetsranking hvor de norske universitetene ikke gjør det så bra, har mange - både akademikere og politikere - kastet seg på noe jeg vil kalle en lettvint elitepopulisme.

Adresseavisen har de siste par dagene slått stort opp at heller ikke på årets statsbudsjett fikk Høgskolen i Sør-Trøndelag nytt teknologibygg.

Se bl.a.: http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article6416301.ece og http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article6417341.ece

Når dette prosjektet er blitt skjøvet på så mange ganger, er det vanskelig å fortsatt se på det som en tilfeldighet. HiST blir tydeligvis systematisk nedprioritert, så da er spørsmålet hva som er årsaken.

I forlengelsen av saken jeg har omtalt her ble jeg intervjuet av Arbeidets Rett mandag 9/12. Se faksimile under.

De videregående skolene i distriktene i Sør-Trøndelag kan bli svekket etter vedtaket i Sør-Trøndelag Fylkesting torsdag 21/6.

Som fylkestingsrepresentant i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag blir du innimellom satt i ymse styrer, utvalg og arbeidsgrupper. En av de arbeidsgruppene jeg har havnet i skal utvikle en strategi for Fagskolen i Sør-Trøndelag.

Det er sikkert mange som ikke vet helt hva fagskolen er (og det er vel også noe av problemet til fagskolen). Fagskolen er en to-årig profesjonsrettet yrkesutdanning, som bygger på fagbrev fra VGS. Forenklet kan man kanskje si at fagskolen er for yrkesfag det universiteter og høgskoler er for studiespesialisering. Fagskolen kan være et viktig alternativt kompetansehevningsløp til høyere utdanning.

Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

De fleste som noengang har snakket med en lærer om jobben han eller hun gjør, har sikkert fått med seg at de fleste lærere er ganske irriterte - for ikke å si forbannede - på alt som må gjøres av testing, måling, telling og rapportering. Lærerne vil forståelig nok helst drive med læring.

I Fylkestinget i Sør-Trøndelag 25-26 april kom det opp et forslag om sommerskole for elever som er på, eller skal begynne på videregående skole.

I utgangspunktet er jeg skeptisk til hvorvidt en sommerskole for elever som står i fare for å ikke lykkes med overgangen til videregående skole, vil gjøre noen stor forskjell. En god del undersøkelser peker jo også mot at en identifikasjon av elever som svake har en selvforsterkende og befestende funksjon. Men det meste av denne skaden er nok allerede skjedd når elever er ferdige på ungdomsskolen.

Derfor tror jeg likevel en sommerskole kan være verdt et forsøk som et spesialtiltak for en gruppe elever som trenger ekstra påfyll i de mest grunnleggende fagene. Det tror jeg ikke bare i forhold til overgangen ungdomsskole-videregående, men også mellom de ulike årene på videregående.