Erfaringsbasert kunnskap har sin plass og rolle i samfunnet. Også i skolen. Erfaringsbasert kunnskap har likevel sine store svakheter. Den er f.eks. sjelden i stand til å endre allerede etablerte oppfatninger. Derfor fortsatte f.eks. leger med massevis av erfaring i flere hundre år å årelate pasienter selv om det i realiteten gjorde dem svakere og drepte dem. Velkjente psykologiske mekanismer som “confirmation bias” gjorde at erfaringen bekreftet den allerede etablerte oppfatningen om at dette var en god behandlingsmåte.

Frps Sivert Bjørnstad har i Adresseavisen 21/12 en kronikk på trykk som ved første øyekast ser ut som en satirisk tekst. Hvordan skal man ellers tolke det når en representant for det politiske partiet som har gått lengst i å fornekte naturvitenskapelig kunnskap (klimaendringer), gjør seg høy og mørk på bakgrunn av Pisa-resultatene.

Tirsdag 3/12 kom resultatene av den siste PISA-undersøkelsen. Som vanlig ble det store overskrifter om nedgang i norske elevers resultater, og særlig mange Høyrepolitikere gjorde seg høye og mørke på bakgrunn av matematikkresultatene. (Dette på tross av at høyrestyrte Sverige har en mye dårligere utvikling.)

Kronikk i NTL-magasinet 26/8 2013

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.

Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.

Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.

http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/08/stephen-hawking-israel-acade...

GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.

Jeg er helt enig med regjeringen som i Forskningsmeldinga slår fast at offentlig finansiert forskning bør gjøres fritt tilgjengelig for alle. Jeg vil også gjerne strekke det enda litt lenger og si at alt slags materiell som vitenskapelige ansatte på norske universiteter og høgskoler produserer - i hvertfall det som kan ha noen ekstern interesse - bør være fritt tilgjengelig for alle.

Når jeg skulle undervise et nytt kurs i fjor høst oppdaget jeg at det ikke fantes noen gode læremidler i faget, go jeg måtte dermed lage et kompendium sjøl. Det bestod både av å lete opp ting andre hadde skrevet, men også i å skrive noe sjøl. Jeg kan selvsagt ikke legge ut andres tekster på nett uten deres godkjennelse, men jeg kan legge ut mine egne, og jeg kan legge ut innholdsfortegnelsen slik at alle kan finne gode lesetips til temaene.

27/2 var det temadag og generaldebatt om teknologi i opplæringen på Fylkeshuset. Under følger sånn ca. det innlegget jeg holdt i debatten.

Teknologi er ingen hokuspokusløsning, men det gir muligheter. Effekten av den kan vanskelig overdrives på lang sikt, men på kort og mellomlang sikt kan den absolutt det. Nå har nettbrett og lesebrett tatt av, men er det noen som husker de PDA’ene som kom for 15 år siden? Som også skulle ta over for den 7. sansen og brukes til boklesing? De tok aldri av. For hver suksess er det mange feilskjær.

Som vi fikk høre før i dag er det svært store variasjoner på hvor "digitalt innfødte" dagens ungdom er. Noen er aktive brukere av teknologien som tar bevisste valg, mens mange også er rimelig passive forbrukere som tar imot det de blir tilbudt av den siste teknologiske motebølgen.