Kronikk i NTL-magasinet 26/8 2013

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.

Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.

Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.

http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/08/stephen-hawking-israel-acade...

GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.

Jeg er helt enig med regjeringen som i Forskningsmeldinga slår fast at offentlig finansiert forskning bør gjøres fritt tilgjengelig for alle. Jeg vil også gjerne strekke det enda litt lenger og si at alt slags materiell som vitenskapelige ansatte på norske universiteter og høgskoler produserer - i hvertfall det som kan ha noen ekstern interesse - bør være fritt tilgjengelig for alle.

Når jeg skulle undervise et nytt kurs i fjor høst oppdaget jeg at det ikke fantes noen gode læremidler i faget, go jeg måtte dermed lage et kompendium sjøl. Det bestod både av å lete opp ting andre hadde skrevet, men også i å skrive noe sjøl. Jeg kan selvsagt ikke legge ut andres tekster på nett uten deres godkjennelse, men jeg kan legge ut mine egne, og jeg kan legge ut innholdsfortegnelsen slik at alle kan finne gode lesetips til temaene.

27/2 var det temadag og generaldebatt om teknologi i opplæringen på Fylkeshuset. Under følger sånn ca. det innlegget jeg holdt i debatten.

Teknologi er ingen hokuspokusløsning, men det gir muligheter. Effekten av den kan vanskelig overdrives på lang sikt, men på kort og mellomlang sikt kan den absolutt det. Nå har nettbrett og lesebrett tatt av, men er det noen som husker de PDA’ene som kom for 15 år siden? Som også skulle ta over for den 7. sansen og brukes til boklesing? De tok aldri av. For hver suksess er det mange feilskjær.

Som vi fikk høre før i dag er det svært store variasjoner på hvor "digitalt innfødte" dagens ungdom er. Noen er aktive brukere av teknologien som tar bevisste valg, mens mange også er rimelig passive forbrukere som tar imot det de blir tilbudt av den siste teknologiske motebølgen.

Ett nytt fagligpolitisk innlegg som kommenterer Venstres dårlig skjulte forsøk på å splitte hovedsammenslutningene, samtidig som de gjør sine hoser grønne ved å påpeke problemer med midlertidighet i offentlig sektor.

Gunnes innlegg inneholder mye det samme som dette: http://www.venstre.no/politikk/smaabedrift/46654/

Innlegg i Adresseavisen 12/2 2012

Etter at undertegnede gikk ut mot de planlagte kuttene på Røros VGS fra opplæringskomiten, har flere slengt seg på kritikken og påpekt både hvor unødvendige kuttene er, og hvor uryddig prosessen ahr vært. Konklusjonen kom på Fylkestinget denne uken. Ap, og dermed flertallet, snudde, og opprettholder nå tilbudet ved Røros VGS for kommende skoleår.

Full seier for Røros vidergegående i Fylkestinget, med andre ord, og for Rødt, som var eneste parti som gikk imot kuttene i opplæringskomiteen. Nok et bevis på at man ved å informere og mobilisere de berørte gruppene og andre engasjerte utenfor de parlamentariske organene, kan man få gjort viktige grep også i dagens Norge. Denne dobbeltheten - parlamentarisk arbeid, men god kontakt og samarbeid med utenomparlamentariske miljø, alt fra vanlig folk - enkeltmennesker, til fagforeninger, miljøorganisasjoner etc. er en rødt tråd i Rødt sitt arbeid, og denne gode arbeidsmåten, og de gode resultatene det gir, skal vi ta med oss inn på Stortinget i 2013!

Under opplæringskomiteens møte i Sør-Trøndelag i forrige uke, overrasket Arbeiderpartiet de fleste, herunder undertegnede, ved å ikke bare være motvillige til å utvide tilbudet ved Røros videregående skole, men ved å faktisk redusere det gjennom å legge ned Medier og kommunikasjon.

Innstillingen fra Fylkesrådmannen gikk ut på å ikke lyse ut verken Vg2 IKT-servicefag, eller Vg1 design og håndverk på tross av ønske fra skolen. Et lite lyspunkt i et ellers snevert tilbud er at Fylkesrådmannen anbefaler at Vg2 matfag lyses ut.

Flertallet i Komiteen bestående av Ap, Sp og Frp valgte altså likevel å gå enda lenger, og fjerne Vg1 Medier og kommunikasjon på Røros VGS, noe som vil gi Røros er dårligere tilbud i framtida enn skolen har i dag. Dramatisk blir det også for Hedmarkselevene som tar dette faget - det tilbys nemlig heller ikke på Nord-Østerdal VGS på Tynset.