Journalister har travle dager. Bransjen er under press, stadig mer innhold må produseres med færre ansatte. Når journalister da har en sak de vil få noen uttalelser om, faller det dermed selvsagt lett å ringe til en person de vet alltid er villig til å uttale seg under fullt navn om alt mellom himmel og jord. Og det er (bl.a.) meg.

Dermed ble det et oppslag i Adresseavisen i dag.

Adresseavisen har laget en sak på NTNUs ganske så lavteknologiske (og spør du meg i kategorien "arbeidsuhell") nødløsning for registrering for smittesporing: Forelesere skal i hver forelesning sende rundt et papirark som studentene selv skal skrive navn og telefonnummer på, før det leveres tilbake til foreleser som så skal scanne og sende inn på epost. Tidkrevende, knotete og smittefarlig.

Men så får vi høre i saken at papir ikke er så smittefarlig, og at viruset ikke lever lenger enn en halvtime på papir. Så da får vi vel bare la studentene vente en halvtime før de sender arket videre, så får vi jo fylt det ut i løpet av et par døgn…

Universitetsavisa har på trykk et intervju med meg i dag, om studenter med yrkesfagbakgrunn og ingeniørutdanning. Klikk på faksimilen over for å komme dit.

Klikk på faksimile for å komme til Universitetsavisa.

NTL advarer i Universitetsavisa mot at smitteverntiltak vil skape økt press på arealer på campus, og kveldsundervisning til høsten. Dette haster litt siden timeplanlegging pågår nå, og det har kommet lite klare meldinger fra universitetsledelsen om saken.

Jeg er intervjuet i en tilbakeskuende sak på 2016-fusjonen hos Universitetsavisa. Ironisk nok lanserer jeg felles motstand mot fellesskapet som en god måte å bygge fellesskap post fusjonen på. Klikk på faksimilen.

Innspillene mine blir også diskutert i denne saken fra Khrono:

Innlegg i Universitetsavisa 4.3.2020

Unge, kjekke tillitsvalgte er i avisa i dag med en sak om kveldsundervisning. Klikk faksimile for å gå dit.

Oppsummert kan jeg si følgende:

Vi har kikket på hovedtariffavtalen med departementets kommentarer på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2018-2020/id696502/

Arbeidstid står under punkt 7 på side 21.

Jeg leste nettopp Frederick Douglass første selvbiografiske bok, utgitt på norsk i 2015 under tittelen "En amerikansk slaves liv". Douglass vokste opp i de amerikanske sørstatene som plantasjeslave, men rømte etter hvert og ble kjent som en av de viktigste aktørene i kampen mot slaveriet.

Det er mange sterke momenter å ta med seg fra Douglass' bok. En ting er den institusjonaliserte brutaliteten i slaveriet i de amerikanske sørstatene. Det minner meg tidvis om beretninger jeg har lest om nazi-Tyskland, men også om kolonialismen eksemplifisert med belgiernes framferd i Kongo.

Så er Douglass også svært observant når han beskriver hvordan det å leve i et system med ekstreme sosial dominans-hierarkier (som slaveriet utvilsomt er) ødelegger ikke bare slavene, men også slaveeierne, som forandres og over tid går fra å føle sympati til forakt og avsky. Dette er psykologiske mekanismer som opptrer også i mindre ekstreme hierarkier, og som er godt beskrevet rundt nåtidens overklasses syn på "uverdige trengende", men dette er den eldste teksten hvor jeg har sett det så innsiktsfult beskrevet.

English version: http://venstresida.net/?q=node/4029

Sammen med et par fagforeningskolleger har jeg skrevet en kronikk på Forskning.no om noen problematiske sider ved måten Plan S blir implementert på. Gå dit ved å klikke på faksimilen, eller les tekst under.

Akademias naivitet

Den 31. oktober holdt jeg et foredrag på Nesna om strukturreformen i høyere utdanning og konsekvensene den har, gjennom å se på kulturforskjeller mellom de kortere profesjonsutdanningene som tradisjonelt har hørt til på høgskolene, og de tradisjonelle universitetene. 7. november trykket Klassekampen en lett omskrevet versjon som essay.

Torsdag 31.10.19 var jeg på en forskningspolitisk konferanse på Nesna, med strukturreformen som tema. I den forbindelse lagde Helgelands blad en sak på foredraget mitt.